Kjenner du verdien av hva du har?

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss  med all Åndens velsignelse i himmelen. (Ef. 1:3)

For litt siden måtte jeg sitte og skrive liste til forsikringsselskapet over ødelagt mat. Det var greit å skrive opp kombiskap og fryseboks, men overraskelsen ble større da jeg så verdien på maten vi hadde kastet. Før ferien hadde vi rensket ut litt i fryseboksen og kjøleskapet var heller ikke helt fullt, så jeg regnet mellom 2500-3000 i verdi. Oppsummeringen viste derimot at det var varer for over 5000,- som gikk på søpla.

Guds Ånd var der ganske fort og sa til meg: «Cecilie, slik er det med hva dere har hos meg også. Dere har mye mer enn dere tror dere har…» Det var både et dypt alvor og en vag sårhet over det hele. Jeg merket nesten at Gud var trist fordi vi ikke er bevisste over hva vi har tilgjengelig hos Gud i himmelen. Noe vet vi ikke om fordi vi ikke har fått det åpenbart og annet har vi ‘bare glemt’ at vi har.

Vi har i Kristus fred og glede i Gud, selv om hverdagen og livet skulle møte oss med sorg, prøvelser og tårer. Vi har i Kristus styrke og kraft hos Gud, selv om ben og armer skulle svikte og vi tar fem minutter om gangen. Vi har i Kristus legedom og gjenopprettelse hos Gud, selv om vi opplever at hjertet brister og sjelen svikter. Vi har i Kristus hjelp og visdom for de situasjoner hvor vi står i villrede og vet ikke ut eller inn. Vi er i Kristus velsignet med all Åndens velsignelse.

Vi har så mye, mye mer enn vi tenker over og vet. Det er alltid mer enn nok hos Gud og Han ønsker å overøse oss med Hans gode gaver og også sørge for at vi har mer enn nok så vi også har til å dele videre.

Jeg er liten nok til det jeg!

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil. 4:13)

For noen år siden da minsten var rett over 4 var vi ute en tur til et par onkler. Der er det ved enden av plenen en mur og det er rett over to meter ned. Den eldste som da var 6 hadde lyst å hoppe ned, men turte ikke, så han spurte om ikke minsten skulle? Og han hoppet. Jeg og onklen trodde ikke på dem da de sa at han hoppet og vi går bort til dem. Og tror du ikke den lille knerten hopper ned, fin svikt i beina og ruller seg rundt og spretter opp på beina igjen. Om vi også vil hoppe? Nei takk! Det innrømmer både jeg og onkelen at vi ikke tør eller vil. Og det sier størsten også, han tør hvertfall ikke! Da kommer det fra den på fire: Jeg er så liten jeg, det er derfor jeg kan klare det!

Bakvendt fornuft kan man kanskje si? Men her for noen dager siden kom denne episoden tilbake da samme gutt var i flyg, svev og salto. Nå er han noen år eldre, men motet til å utfordre kropp og omstendigheter er fortsatt der i stort mål.

Jeg er så liten at jeg får det til!

Tenk om vi tenkte slik i forhold til de ting Gud har kalt oss til? Jeg er så liten at dette vil gå bra! Gud har sagt at det avhenger ikke av mine evner og fantastiske formuleringer, det avhenger av at jeg lar Han få virke med sin nåde, kjærlighet og kraft gjennom meg. Om jeg føler jeg ikke klarer selv, så kan jeg stole på at Gud kan gjøre det igjennom meg. Jeg er kanskje liten og ikke helt på plass, jeg mangler kanskje papirer og rette kvalifikasjoner, men det er i menneskers øyne. Gud har kalt meg og dette er jeg liten nok til å klare! For alt makter jeg i ham som gjør meg sterk!

I min svakhet er Du sterk – Du er meg alltid nær
når avmakt lett meg fanger – Din allmakt gjør meg fri
Jeg intet har i verden – Du er mitt alt, min Gud
la Din styrke virke – gjennom dette svake kar
(sluttverset hentet fra i vår svakhet er han sterk)