Så enkelt, så betydningsfullt

Det enkle, korte ordet «takk» bærer med seg en enorm tyngde når det sies fra et hjerte som er takknemlig på ordentlig. Husker vi å si takk på ordentlig til andre og til Gud?

Minsten er på jakt etter den forsvunnede mobilen. Jeg kikker også og når jeg  ikke finner den på de vanlige stedene, fisker jeg min opp av lomma og ringer. Vi hører lyden men forstår ikke hvorfra. Etter å ha løftet på noen ting slår det meg, ute… jeg åpner ytterdøra og der ligger den. Sukk, tenker mor og roper på gutten som er forbauset over at den var der. Han starter den og det går treigt. Jeg forklarer at vi må nok ta den fra hverandre og tørke de ulike delene og håpe at den fortsatt virker. Minsten mener det ikke er sant, for den er tørr på utsida. Jeg forklarer at det er nok kommet fuktighet inni den siden den har vært ute i regnvær og også hatt ei natt eller to ute og at derfor kan det også være den er gåen, men vi får prøve. Ikke overbevist nekter han å gi meg telefonen. Han tar den med i bilen og knoter med den de fem minuttene vi kjører og når vi har parkert går han ut og putter telefonen i lomma. Jeg sier igjen at jeg må få den og han nekter igjen, etter litt frem og tilbake får jeg den og tar delene fra hverandre og legger dem til tørk i baksetet.

2 timer senere plukker jeg gutten opp og når vi kommer til bilen sier jeg at han må gi meg delene. Når han overleverer dem kommer det ett hjertelig «takk for at du ville gjøre det for meg!» Jeg tar ut kortet og tørker det en gang ekstra, setter alt sammen og starter telefonen. Den går på med en gang og jeg rekker den til gutten som sjekker den ut. «Den virker bedre enn før jo!» er den entusiastiske kommentaren som kommer, etterfulgt av en «takk mamma!». Jeg smiler bredt for meg selv der jeg kjører ut av parkeringsplassen.

I forrige innlegg snakket vi om de enkle gjerningers tjeneste, at det enkle faktisk kan være stort og viktig. Dagens historie viser nettopp dette, hvor betydningsfull en enkel handling kan være. Samtidig gir guttungen oss en viktig påminnelse om at det å vise og uttrykke sin takknemlighet er viktig. For, selv om jeg ikke trengte høre det, gjorde det godt og varmet i hjertet å få slike ekte og varme takk som jeg fikk. Det gorde dagen lysere, det gav glede og takknemlighet i hjertet.

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (1. Tess. 5:18)

Bibelen snakker mye om det å gi takk og pris til Gud, og dette er nok noe vi bør bli flinkere til i hverdagen. Takk Gud for at du er nær. Takk Gud for at du elsker meg. Takk Gud for at du leder meg. Takk Gud for at du er trofast. Takk Gud for din nåde. Takk Gud for at du er min styrke og støtte.

 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil. 4:6)

Ikke bare bringer vi takk til Gud for alt det gode han er og gjør for oss, men det er også  flere andre positive ting som følger i kjølevannet. Som

  • vi minner også oss selv om viktige bibelske sannheter og om Guds løfter
  • vi blir gladere og lettere til sinns
  • vi ser at det er mye godt i våre liv selv om mye føles tungt og utfordrendes ut
  • husker vi alt det gode vi har er det lettere å være fornøyd med hva vi har i stede for å sukke over alt vi ikke har

 

Husker vi å si takk til andre og til Gud for hva de gjør for oss? Og like viktig, husker vi å si takk også når det er slike enkle, hverdagslige ting som historien over fortalte om, eller sier vi bare takk når det er noe stort noe?

Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.  (Ef. 5:20)

Hverdagslykke

Sånn innimellom kommer de herligste og reneste øyeblikk av lykke over meg.

Som når en av guttene uventet sier «DU er den beste mamma som finnes»
eller gir en overraskende klem i forbifarten.

Som en uventet sms eller mail med gode ord,
eller en uventet telefon som igjen bringer en kjær stemme helt nær.

Som når fuglungen som kræsjet i vinduet igjen tar vingene fatt,
eller når man endelig kan vandre barbeint gjennom gresset igjen!

Som å sitte med kaffekoppen i verandadøråpningen en sen sommerkveld,
mens en svak bris stryker over håret og fuglekvitringen fyller lufta.

Lykkelige minutter som er som små pusterom der alt kjennes riktig og godt ut.
Øyeblikk der verden rundt stopper opp og gledefull fryd over å leve fyller hjertet.

Jeg vet aldri når de øyeblikkene inntreffer, de kommer like overraskende som den første isete morgenen på høsten. Plutselig så er de bare der, plutselig så er alt bare godt, plutselig… Øyeblikk jeg kan velge å nyte og glede meg over, eller la passere fordi jeg ikke tar tid til å stoppe opp å glede meg. Valget er mitt. Valget er ditt.

Men så er det en tanke som gjør at slike stunder kan ta pusten fra meg når jeg i ettertid tenker på dem, tenker på at der og da fikk jeg se et lite glimt av evigheten. Jeg fikk se og erfare litt av Guds fremtidige løfter. Og det… det gjør slike stunder så uendelig store og verdifulle. Jeg har fått et glimt av himmelen og jeg har fått en liten «smakebit» på den dag da alt skal være godt.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp. 21:4)

Har du tenkt på at de herlige stundene med hverdagslykke er en forsmak på hva vi har i vente?