Så enkelt, så betydningsfullt

Det enkle, korte ordet «takk» bærer med seg en enorm tyngde når det sies fra et hjerte som er takknemlig på ordentlig. Husker vi å si takk på ordentlig til andre og til Gud?

Minsten er på jakt etter den forsvunnede mobilen. Jeg kikker også og når jeg  ikke finner den på de vanlige stedene, fisker jeg min opp av lomma og ringer. Vi hører lyden men forstår ikke hvorfra. Etter å ha løftet på noen ting slår det meg, ute… jeg åpner ytterdøra og der ligger den. Sukk, tenker mor og roper på gutten som er forbauset over at den var der. Han starter den og det går treigt. Jeg forklarer at vi må nok ta den fra hverandre og tørke de ulike delene og håpe at den fortsatt virker. Minsten mener det ikke er sant, for den er tørr på utsida. Jeg forklarer at det er nok kommet fuktighet inni den siden den har vært ute i regnvær og også hatt ei natt eller to ute og at derfor kan det også være den er gåen, men vi får prøve. Ikke overbevist nekter han å gi meg telefonen. Han tar den med i bilen og knoter med den de fem minuttene vi kjører og når vi har parkert går han ut og putter telefonen i lomma. Jeg sier igjen at jeg må få den og han nekter igjen, etter litt frem og tilbake får jeg den og tar delene fra hverandre og legger dem til tørk i baksetet.

2 timer senere plukker jeg gutten opp og når vi kommer til bilen sier jeg at han må gi meg delene. Når han overleverer dem kommer det ett hjertelig «takk for at du ville gjøre det for meg!» Jeg tar ut kortet og tørker det en gang ekstra, setter alt sammen og starter telefonen. Den går på med en gang og jeg rekker den til gutten som sjekker den ut. «Den virker bedre enn før jo!» er den entusiastiske kommentaren som kommer, etterfulgt av en «takk mamma!». Jeg smiler bredt for meg selv der jeg kjører ut av parkeringsplassen.

I forrige innlegg snakket vi om de enkle gjerningers tjeneste, at det enkle faktisk kan være stort og viktig. Dagens historie viser nettopp dette, hvor betydningsfull en enkel handling kan være. Samtidig gir guttungen oss en viktig påminnelse om at det å vise og uttrykke sin takknemlighet er viktig. For, selv om jeg ikke trengte høre det, gjorde det godt og varmet i hjertet å få slike ekte og varme takk som jeg fikk. Det gorde dagen lysere, det gav glede og takknemlighet i hjertet.

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. (1. Tess. 5:18)

Bibelen snakker mye om det å gi takk og pris til Gud, og dette er nok noe vi bør bli flinkere til i hverdagen. Takk Gud for at du er nær. Takk Gud for at du elsker meg. Takk Gud for at du leder meg. Takk Gud for at du er trofast. Takk Gud for din nåde. Takk Gud for at du er min styrke og støtte.

 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. (Fil. 4:6)

Ikke bare bringer vi takk til Gud for alt det gode han er og gjør for oss, men det er også  flere andre positive ting som følger i kjølevannet. Som

  • vi minner også oss selv om viktige bibelske sannheter og om Guds løfter
  • vi blir gladere og lettere til sinns
  • vi ser at det er mye godt i våre liv selv om mye føles tungt og utfordrendes ut
  • husker vi alt det gode vi har er det lettere å være fornøyd med hva vi har i stede for å sukke over alt vi ikke har

 

Husker vi å si takk til andre og til Gud for hva de gjør for oss? Og like viktig, husker vi å si takk også når det er slike enkle, hverdagslige ting som historien over fortalte om, eller sier vi bare takk når det er noe stort noe?

Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.  (Ef. 5:20)

Hverdagslykke

Sånn innimellom kommer de herligste og reneste øyeblikk av lykke over meg.

Som når en av guttene uventet sier «DU er den beste mamma som finnes»
eller gir en overraskende klem i forbifarten.

Som en uventet sms eller mail med gode ord,
eller en uventet telefon som igjen bringer en kjær stemme helt nær.

Som når fuglungen som kræsjet i vinduet igjen tar vingene fatt,
eller når man endelig kan vandre barbeint gjennom gresset igjen!

Som å sitte med kaffekoppen i verandadøråpningen en sen sommerkveld,
mens en svak bris stryker over håret og fuglekvitringen fyller lufta.

Lykkelige minutter som er som små pusterom der alt kjennes riktig og godt ut.
Øyeblikk der verden rundt stopper opp og gledefull fryd over å leve fyller hjertet.

Jeg vet aldri når de øyeblikkene inntreffer, de kommer like overraskende som den første isete morgenen på høsten. Plutselig så er de bare der, plutselig så er alt bare godt, plutselig… Øyeblikk jeg kan velge å nyte og glede meg over, eller la passere fordi jeg ikke tar tid til å stoppe opp å glede meg. Valget er mitt. Valget er ditt.

Men så er det en tanke som gjør at slike stunder kan ta pusten fra meg når jeg i ettertid tenker på dem, tenker på at der og da fikk jeg se et lite glimt av evigheten. Jeg fikk se og erfare litt av Guds fremtidige løfter. Og det… det gjør slike stunder så uendelig store og verdifulle. Jeg har fått et glimt av himmelen og jeg har fått en liten «smakebit» på den dag da alt skal være godt.

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp. 21:4)

Har du tenkt på at de herlige stundene med hverdagslykke er en forsmak på hva vi har i vente?

Sier du takk?

Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)

I løpet av helga kom jeg på en episode fra kort tid tilbake som gjorde at jeg tenkte: «De kunne jo sagt takk i alle fall». Det var noe i meg som reiste seg og ville ha heder og ære. Der og da var det den selviske siden i meg som reiste seg og prøvde seg på et lite brøl. Jeg avfeide det hele med at det er ikke det viktigste, det viktigste var at jeg hadde mulighet til å hjelpe noen og at jeg gjorde det. Så får det være opp til dem å si takk eller ikke. Jeg hjalp tross alt fordi jeg ville, fordi jeg hadde noe som ikke vi trengte og som andre kunne ha nytte av, jeg hjalp ikke for å vise meg fram.

Men det hele minnet meg om hvor viktig det er at vi husker å si takk, for en takk kan være både oppmuntrende, rettledende, styrkende og støttende. Har du tenkt på at det enkle ordet takk kan gjøre så mye godt?

Noen ganger gjør guttene mine fine ting for meg eller mot meg sånn helt ut av det blå. Det er knallkjekt og tidvis veldig sjarmerende! Og det gleder et mammahjerte så til de grader! Men husker jeg alltid å si takk?

For, hvis jeg er flink med å si takk og også forklare hvorfor jeg ble så glad, så er det ikke bare det at jeg har sett dem, men jeg oppmunterer også en oppførsel som jeg ønsker de skal ha. Ved å si takk fremhever jeg at de kan gjøre noe godt for andre og at de bærer med seg evnen til å glede, oppmuntre og hjelpe andre. Ved å si takk styrker jeg deres opplevelse av selvverd og viktighet. Det vi fokuserer på og trekker fram er det som vil vokse. Husker jeg derfor å fremheve det gode, så vil automatisk dette bli viktigere for guttene mine.

Når andre gjør noe for meg eller plutselig sender en koselig hilsen, pleier jeg å svare med takk. Det er ikke alltid det store som ble gjort, men for meg betydde det at noen tenkte på meg og gjorde en liten innsats for å fortelle meg det. Og det fortjener en takk spør du meg.

Ved at jeg fokuserer på hva jeg kan takke for, blir det også lettere å bære de ting som ikke er like gode. Ved å bevare ett takknemlig hjerte, har jeg det bedre og dagen blir gladere og lysere for både meg og de rundt meg.

Husker du å si takk når noen sier noe fint om deg, gjør noe fint for deg eller hjelper deg? Er det noen du skulle gi en ekstra takk til i dag?

Jeg får det ikke til…

 Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen. (Fork.11:1)

I kveld er en av de dagene jeg ikke klarer å samle tankene rundt ett spesielt tema eller emne. Jeg hadde tenkt å fortsette ut uka med innlegg om Den Hellige Ånd, for det er fortsatt temaer som ikke er berørt (som utrustning til tjeneste, som helliggjørelse, som Åndens frukter og annet). Jeg har prøvd å få ned de ting jeg har fått for å dele tidligere, men ordene vil ikke komme riktig på plass, det blir litt kronglete og rart alt sammen… og da tenker jeg at i kveld skal jeg skrive om noe annet.

I går utfordret jeg dere til å finne ting dere kunne være takknemlig for, og jeg vil dele tre gode opplevelser fra min dag. Jeg kommer ikke til å ta det etter punktene jeg nevnte i går, men heller dele tre hverdagsopplevelser.

Etter at jeg og guttene hadde vært hjemme en stund var det tid for å ut og sparke ball. Den runde lærkula er populær her i huset og det er ikke uvanlig at både en time og to, og mer, brukes ute i gården med sparking og trening og annet. I dag var det jeg og minsten som var ute og hadde en gang i veggen med «pig» (den som bommer blir tilslutt «pig»). Sånn etter noen minutter og mange spark ser jeg det plutselig… den plassen der vi pleide å parkere (ikke lenger for å ha større plass til å sparke ball og for å verne bilen) var blitt ryddet for fjorårets løv og løvetann fra i år. Det pleide å være en stor haug løv i hjørnet av muren, det pleide å være en godt og langt «bed» med løvetann og annet ugress langs hele murkanten, alt var borte vekk… Hva? Hvem har vært her? Ikke vet jeg, men gjett om jeg ble glad og takknemlig for at noen hadde gjort det. For jeg har tenkt i over en måned at det må gjøres, men bare ikke hatt krefter, og nå er det plutselig borte!

Eldstegutten ble plutselig dårlig i ettermiddag og endte opp med å ligge i senga. Ikke helt passende siden det var bare litt over en time før vi skulle på trening med minsten. Ikke var han så god at jeg kunne gå fra ham alene hjemme heller, og jeg visste at minsten ikke ville sitte på med noen andre til trening heller. Så jeg sier at han får ta en telefon til en av onklene og høre om han kunne hjelpe. Og joda, det var ja med en gang! Gutten superfornøyd både da og etter trening! Jeg er utrolig takknemlig for at han stilte opp og hjalp!

I kveldinga var eldsten litt bedre (etter halvannen times søvn) og flyttet seg fra seng til sofa. Midt inni noe vi snakket om kom jeg på det med gårdsplassen og sier det til ham. Observant som han er kommer svaret «jeg så det tidligere jeg!». Jeg sier at jeg ble så glad og takknemlig, og så vet vi ikke en gang hvem som har gjort det. Og da kommer det ei setning som fikk meg til å bli litt paff. «Det er sikkert fordi vi hjelper så mange». Jeg må spørre om han sa hva jeg hadde hørt, jo, «det er sikkert fordi vi hjelper andre, så får vi tilbake…» Jeg tenker at gutten er mer på linje med hvordan Gud ordner og fikser ting enn jeg enkelte ganger er og jeg tror at dette ikke var hans tanker men Gud som åpenbarte dette for ham. Og jo, jeg er enig- jeg tror at vi vil få igjen fordi vi hjelper andre. Det er masse å være takknemlig for denne dagen.

Håper du også har mange gode tanker, opplevelser og velsignelser du kjenner på takknemlighet for!

Ukens utfordring

…takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
(1.Tess.5:18)

Jeg har mange ganger med sorgfullt hjerte hørt mennesker som har det skikkelig tungt eller tøft fortelle at andre som snakker med dem sier: «Slutt å sutre så, det er mange som har det verre enn deg!» Og for de fleste av oss er det faktisk sant, det er mange som har det verre enn oss. Men står vi i en livssituasjon som er full av prøvelse, motgang og harde tider, er det lite trøst og oppmuntring i å få en slik kommentar slengt i ansiktet. Det viser egentlig manglende medfølelse og evne til å forholde seg til andres tunge tider.

Det er dager der jeg ikke «tåler» å høre en slik kommentar fordi jeg har mer enn nok med å holde hodet over vannet, da klarer jeg bare ikke andres ovenfra-og-ned-holdning, for det er alltid de som har det «greit nok» selv som sier slike ting, aldri de som har det (eller har hatt det) skikkelig tøft selv. Jeg vil gjerne ha en klapp på skuldra, en stor klem og en oppmuntring om at «dette klarer du!».

Men når kvelden kommer og roen senker seg er det mer rom for at jeg kan tenke lenger enn hva jeg akkurat der og da trenger å komme meg igjennom. Da kan jeg finne ting som jeg kan være takknemlig over, da kan jeg se at selv om det har vært mer enn tungt den dagen, har jeg likevel så utrolig mye å være glad for og takknemlig over. Jeg har mine to skjønne gutter og vi har hverandre, vi har alltid hatt mat og klær og en plass å bo, vi har leker og annet, vi har hva vi trenger og mere til. Det kan jeg alltid være takknemlig for. Selv om det til tider har vært skikkelig stramt og skrapet, vi har aldri dødd av sult. Selv om det har vært bitende kaldt og ikke mulig å få god varme i leiligheten, vi har alltid hatt tepper og dyner til å pakke oss inn i. Om jeg ikke har hatt styrke til å ta en dusj eller en oppvask etter guttene er sovnet, har jeg tross all smerte og manglende krefter, kommet gjennom den dagen også, Om det ikke er så mange som kommer eller hjelper til, jeg har familie og noen få nære og gode venner. Det er mye å være takknemlig for, selv når livet har smelt døra i ansiktet på meg.

Så er vi der jeg ville, ukens utfordring:

Finn tre ting hver dag som du er/kan være takknemlig for.

  • En ting om noe du har som du trengte den dagen
  • En ting om ett menneske i ditt liv som enten er til hjelp, støtte, oppmuntring, glede eller annet
  • En ting om noe du har fått lov til å gjøre for noen andre eller som Gud har minnet deg om.

Og hvis det er vanskelig å finne en ting på de ulike punktene, så bestem deg for å hver kveld  finne tre ting som har skjedd den dagen som du kan takke Gud for.

Verdens sterkeste pappa!

Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade! (Sal. 34:3)

Per og Karsten er havnet litt i tottene på hverandre, og etter en kort dytt og klask-kamp kommer det:
– Per: Bare pass deg! Pappa’n min er sterkere enn din!
-Karsten: Nei-hei det er han ikke så, for min pappa er enda sterkere enn din!
-Per: Hold munnen din du, for min pappa er mye sterkere enn din, din pappa kan ikke løfte lokket av søppeldunken en gang!
– Karsten: Du er bare dum du, og pappa’n min kommer til å ta både deg og pappa’n din på en gang, og det med bare en hånd! For min pappa er den sterkeste pappa’n i hele verden!

Det er vel mange som enten har tatt del i eller vært tilskuer til liknende! Det er typisk barn! Og det er ikke bare fordi de er sinte og ville ha overtak de sier det, men fordi barn er stolt av sine foreldre og andre skal ikke snakke vondt, dårlig eller ned om noen som er i min familie! Pappa er verdens sterkeste er ett uttrykk for tillit, kjærlighet og en visshet om at pappa kan hjelpe med og ordne opp i det meste.

Gud er verdens skaper og opprettholder, han er lyset og godhetens opphav og kilde, han er den svake og hjelpeløses hjelper og støtte, han leger den med sønderbrutt hjerte, den nedbøyde løfter han opp. Gud kan stille sitt barns hjerte midt i en stormfull hverdag og gi en glede som er overstrømmende. Gud er den beste som er, han er over alt og alle, og han er mer enn mektig nok til å hjelpe oss gjennom hva som helst vi møter her i livet! Jeg er stoltav pappa’n min, og jeg vet at eneste grunnen til at jeg er den jeg er i dag, er fordi Gud er trofast, Gud er god!

Jeg er så ufattelig og ubeskrivelig stolt av Gud.
Hva med deg, er du også det og forteller du det til andre?

Gooood morgen folkens!

Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss på den! (Sal.118:24)

For en herlig dag! Tenk å få våkne og stå opp, tenk å få høre lyden av tassende bein og lattermilde stemmer! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å få kjenne vinden som ikke bare blåser forsiktig over kinnet, men som flytter hele sveisen mer til sides, og høre både fuglekvitter og rendråper som faller! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å kunne sette seg ned og nyte stillheten, eller hva med en sang eller salme som vekker gode følelser og tanker? Tenk å kunne lese Guds Ord uten frykt for å bli fengslet! For en velsignelse!

For en herlig dag! Tenk å lure på hva man skal ha på seg og hva man skal ha til middag. Hvor mange er det som ikke har de valgene i det hele tatt? Tenk å ha vern fra vind og regn, sol og varme? For en velsignelse!

Det er enda en ny dag og for noen vil den inneholder prøvelser og utfordringer, smerter og sorg,. Ikke alle vil klare å smile denne dagen, men noen blant oss kan. Og de som har det godt, kan hjelpe andre med å bære deres byrder, dele deres sorg, gi en støttende skulder og varmende klem. Sammen er vi sterke nok! For en velsignelse!

Hva kan du takke Gud for denne dagen?