Jesus

av

Det er fullbragt

Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.(Heb.9:14)

ved Jesu lidelse og død,
vårt skyldebrevet ble slettet ut.
Han vreden bar, tok alt på seg
dommen sonet er, for alle og ènhver

Oppstandelsen og den tomme grav
for alltid roper ut og vitner om
dødens makt er brutt, seier’n vunnet er
nytt liv for alle og ènhver

Jeg tar påskefri fra skrivingen. Neste post kommer onsdag 11. april. Det er to påskeinnlegg på den andre bloggen også. Å lide for skjønnheten og Korsets Seier. Velsigna god påske til alle.

av

Dyrkjøpt seier

Vi lavpriser påsken… skriker reklamen mot meg. Første gang jeg leste det var det egentlig bare ja, ja som gikk gjennom nøtta mi. Men linja har kommet litt tilbake til meg nå og da. Greit nok at butikkjeder mener de lavpriser påska, dem om det, men hva med oss kristne? Lavpriser vi påska? Tar vi frelsen litt som en selvfølge? Ser vi dybdene i det offer Jesus gav? Skjønner vi den lidelse han frivillig tok på seg? Skjønner vi at blodet renser oss fullstendig?

Forstår vi at det er Guds uendelig store og evige kjærlighet som er bakteppet for det store dramaet som utspant seg ved Golgata? Forstår vi at hele virkeligheten ble endret da Jesus bar fram sitt blod som det ultimate offer?

Lavpriser vi også påsken og dens budskap i våre liv eller forstår vi hvor dyrebar og kostbar påska og dens evige forsoningsbudskap egentlig er?

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
         
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
(Jes. 53:3-5, 7)

av

Frelsesverket er både for evigheten og nå

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1:18-19)

Det er av en eller annen merkelig grunn lettere å stole på Gud for evigheten enn for hverdagen. Mange frelste har intet problem med å stole på at de vil komme til himmelen når den dag er der, men samtidig sliter de med å tro at Gud kan hjelpe dem i dag. Burde det ikke være lettere å tro på Gud for denne dag enn for en evighet vi vet lite om? Det er hvertfall ikke slik.

Frelsen gjelder ikke bare at vi i evighet skal være sammen med Gud og glede og latter skal råde. Det er snakk om ett personlig forhold som gjenopprettes det øyeblikk vi sier ja til Jesus som herre og frelser. Gud vil at vi allerede her på jorden, hvert dag og hvert skritt, skal leve i fellesskap med ham. Ett fellesskap som innebærer trøst og omsorg, oppmuntring og visdom, helbredelse og gjenopprettelse, glede og fred og så mye annet. Hele vårt liv er viktig for Gud og han ønsker å få være med i alt.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,  så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb. 10:19-22)

av

Nådefull og barmhjertig

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:16)

Det er knuffinger og skurring i lufta, selv etter ett tiår har karene vanskelig for å finne en god tone seg i mellom. Det er egentlig forunderlig, fordi de har støttet og hjulpet hverandre gjennom harde tider, de har hjulpet hverandre i tjeneste og hverdag. Likevel er det alltid noe som skurrer mellom dem. Kanskje er det aldersforskjellen som gjør det. De er vokst opp med en generasjon mellom seg og deres livserfaringer og samfunnstanker er ulike. Kanskje er det fordi en var på kjøret, mens den andre gav fra seg status og prestisje og bodde frivillig blant hjemløse.

Kanskje er det fordi de er hverandres slipesteiner? Tenk om Gud satte dem sammen fordi de ville pushe hverandre til å gå videre med Gud, fordi de ville trenge masse nåde og barmhjertighet for å kunne tåle hverandre, respektere og elske hverandre som ekte søsken. Uansett hvorfor, rådet jeg igjen gav var: Vær respektfull og vis barmhjertighet, akkurat slik vår dyrebare Herre Jesus er.

Når vi er tilgitt så mye, hvordan kan vi annet enn å tilgi andre?

Herre Jesus, hjelp oss å være like nådefull og barmhjertig mot hverandre som du er mot oss.

av

Hvil du, Jeg kjemper for deg

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

Det er spesielt to historier som kommer opp i tankene mine når jeg er veldig sliten, når jeg føler for å rømme fra det meste å finne stillhet, fred og hvile. Den ene er hvordan Jesus viser omsorg for disiplene når de kommer tilbake etter «evangeliseringsferd»- «kom avsides og hvil» sier Jesus og tar dem med bort fra mengden.

Den andre er fra gamle testamentet med David i hovedrollen. Siklag, byen David og hans menn bodde i, ble mens mennene var ute i krig inntatt og deres kvinner, barn og dyr ble bortført. David søker Herren om råd og får beskjed om å sette etter. Etter en liten stund kommer David og hans menn til Besor-bekken, men endel av mennene er nå så slitne at de ikke orker mer, de klarer ikke ett skritt til. David sier de skal bli igjen mens han og de andre setter etter og kjemper. Davids menn mener de som ble tilbake ikke skal få noe av byttet utover egne koner og barn, mens David, rettferdig og godhjerta som han er, sier at de som passer forsyningen har like stor del i seier og bytte som de som kjempet.

Slik kommer Gud til meg når jeg er sliten og utenfor, og slik kommer han til den slitne og trøtte nå også: Kom avsides med Meg, Jeg kjemper for deg, hvil du.