Gud er alltid der for deg

Jeg er
med deg
hver dag.
Du vil aldri
måtte vandre
veien alene.
Jeg er der.
Om dagene synes tunge og hjertet er mørkt,
om sorgen deg treffer og du lar tårene trille,
om mennesker snur seg og går bort fra deg,
husk da,
mitt barn,
min kjære,
dyrebare,
og elskede,
at du er min.
Du vil aldri
være alene
eller forlatt.
Jeg er alltid
der med deg
og jeg ønsker
å være din Gud.
Din skaper, din styrke,
din forløser, din trøster,
din helbreder, din forsørger,
din fred, din glede og din hyrde.
Ditt sterke og faste vern i nødens stund,
og ditt håp for morgendagen og for evigheten.
Jeg er din Gud, du trenger ikke frykte, du er mitt barn.

****** *****

Jes. 43 : 1b – 3a       Vær ikke redd!
Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn,
du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg,
gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
og flammen skal ikke brenne deg.
For jeg er Herren din Gud,
Israels Hellige, som
frelser
deg.

postet på «med Gud i hverdagen» 14.04.13.

Gud passer på deg

Ensomme, søvnløse netter skulle jeg ha blitt vant med innen denne tid, men jeg er ikke- og ikke tror jeg at jeg vil bli det heller. Forrige uke hadde jeg én god natt- jeg kan ikke huske sist det skjedde, men tror det er noen år siden. Den natten gjorde godt, og jeg skulle ønske jeg fikk flere av dem. Det var nesten så jeg hadde overskudd på morgenen da jeg våknet (bare nesten altså).

Disse nettene når jeg ikke får sove fordi kroppen enten skriker om vondter her og der eller hodet bare ikke er i ro, hverken tankemessig eller dunkemessig, har jeg lett for å føle meg ensom. Jeg merker at det tunge og triste forsterkes noe enormt når mesteparten av verden rundt meg er stille og i søvn. Men mine følelser er ikke det samme som fakta. For fakta er at jeg er ikke alene, det er en som passer på meg, en som våker over meg.

Jeg satt og tenkte tilbake til hvordan det var her i huset for noen år siden. Da jeg stelte meg for kvelden innebar det å ta på seg ekstra varme klær og ullsokker, for jeg visste at jeg måtte opp minst ti ganger hver natt, og oftest opp mot 20. Var jeg heldig så rakk jeg å sovne ti-femten minutter mellom hver gang jeg måtte opp, men ofte så ble det bare lett slumring. Den ene av guttene mine hadde søvnproblemer og våknet flere ganger hver natt, den andre hadde kraftig astma og annet og hadde sterke anfall flere ganger hver natt, så jeg passet på så godt jeg kunne. Når jeg hørte anfallene starte var det ut av senga og inn til guttene, når jeg hørte den gjenkjennelige stemmen til den som våknet var det like så. Jeg våket og passet på mine barn, men jeg måtte også hvile og sove når jeg kunne.

Jeg ble sittende å tenke på noen vers fra salme 121

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. (v 2-5)

Gud sover ikke, Gud slumrer ikke, hvert minutt- ja hvert sekund- så våker han over sine barn. Han passer på oss hver en stund, når vi er våkne og når vi sover. Også i mine søvnløse netter er han nær. Han er den jeg kan vende blikket mot og søke trøst hos. Han er den jeg kan sukke mine frustrasjoner ut til, og oppdage at bekymringene letter. Han er den som ser mine ensomme tårer og kjærlig tørker dem bort og holder meg nær. Han er den jeg kan støtte meg til når jeg er redd for å falle. Han er der, alltid.

Jeg kan ikke passe på mine gutter alltid, men jeg gir og gjør mitt beste. Hvorfor? Fordi de er mine gutter og det mest dyrebare jeg har på denne jord, jeg elsker dem mer enn noen andre mennesker. Derfor vil jeg være der for dem, passe på dem, vokte dem og hjelpe dem etter beste evne.

Jeg er Guds datter og derfor kan jeg hvile i trygghet om at han alltid, og da mener jeg alltid, passer på meg. Om jeg har søvnløse netter og ensomheten kommer sigendes inn, så vet jeg at jeg er ikke alene, jeg er elsket og Gud selv vokter over meg.

Kjenner du noen ganger at dagene er tunge og nettene verre? Frykt ikke dyrebare bror og søster, du ha en Far som elsker deg og som passer på deg. Du føler det kanskje ikke slik, men han er der med deg. Han er nær gjennom alt du opplever og han ønsker å trøste, styrke, bære, hjelpe, veilede, lede, lege, gjenopprette og elske deg. Du er hans dyrebare barn, og han passer på deg.

postet på «med Gud i hverdagen» 23.06.15

Du er med meg

Den som sitter i skjul hos Den høyeste
og finner nattely i skyggen av Den veldige, 
han sier til Herren: «Min tilflukt og min borg, 
min Gud som jeg setter min lit til!» 
(Sal. 91:1-2)

Det er kanskje smerte i mørke natten,
men jeg vet at det vil gry mot dag,
for du er med meg.
Det er kanskje frådende bølger og stormvær,
men jeg vet at mitt hjerte vil finne ro,
for du er med meg.

Jeg vil stole på deg hver en dag.
Jeg vil stole på deg gjennom natten lang.
Jeg vil ikke la tvilen finne rom.
Jeg vil ikke la frykten fange meg.
For jeg vet at du er med meg.

Jeg vet at det er legedom i dine armer
og at håp vil bryte fram,
du er alltid med meg.
Jeg vet at det er styrke og hjelp hos deg
og at du kjemper for meg,
du er alltid med meg.

Jeg vil stole på deg hver en dag.
Jeg vil stole på deg gjennom natten lang.
Jeg vil ikke la tvilen finne rom.
Jeg vil ikke la frykten fange meg.
For jeg vet at du er med meg.

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

Guds Navn – Gud er der

YAHWEH-SHAMMAH – «The Lord Is There” – Gud er der

Israelsfolket går bort fra Gud og begynner å gå egne veier. De tjener andre guder og har ikke respekt og ærefrykt for Gud. Dette fører til at det kommer straff og vanskeligheter over folket, tilslutt ender det med at Guds herlighet fjernes fra folket (Esek. 8-11). Gud har ikke forkastet folket, men han får ikke være Gud for dem siden de har fjernet seg fra ham. I slutten av Esekiel leser vi at det skal bygges et nytt tempel og en ny by. Guds herlighet skal fylle dette tempelet på en mektig og spesiell måte. Byen skal bygges opp og det skal avsettes områder til de ulike stammene. Navnet på byen skal fra den tid av være «Herren er der». Guds herlighet skal være mektig tilstede alltid.

 Byens navn skal fra denne dag være « Herren er der». (Esek. 48.35b)

Det er satt klare regler for hvem som kan gå inn i det nye tempelet, blant annet ingen fremmede eller de som er uomskåret på hjertet. Vi ser her tydelig likhet med menneskes hjerte og tilstand før og etter frelsen, å ta imot Jesus istandsetter oss til å være i Guds tempel og hans herlighet. Vi var en gang syndere uomskåret i hjertet, men da vi tok imot Jesus ble det gitt oss et nytt hjerte og vi er blitt nye skapninger. Vi som var i mørke men er satt over i lyset og vi er blitt tempel for Den Hellige Ånd. Gud selv har tatt bolig i oss.

Gud er en Gud som er tilstedeværende og aktiv. Han sitter ikke bare å ser på hva som skjer med oss, han både forbereder oss, helliger oss, hjelper oss og leder oss, han gir oss kraft og styrke til å leve hellige liv og gir oss visdom og hjelp til å ta rette valg, han er den som rettferdiggjør, helliggjør og istandsetter oss til å stå som sanne tjenere og tilbedere i hans herlighet.

Om dog navnet Jehova- Shammah er navnet som er brukt i forbindelse med det nye tempelet og byen er det også et navn som viser oss hvor tilstede Gud er i våre liv. Etter at vi har tatt imot Jesus som herre og frelser er vi Guds tempel, og uansett hva vi møter av glede og sorg, oppgang og nedgang, prøvelser og utfordringer, kan vi leve i vissheten om at Gud alltid er med, han er Jehova- Shammah, Gud er der.

Herre, du ransaker meg og du vet – 
du vet om jeg sitter eller står, på lang avstand kjenner du mine tanker. 
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier.         
Før jeg har et ord på tungen, Herre, kjenner du det fullt ut.        
Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
Hvor skulle jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der.
Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. (Sal. 139:1-10)

~ * ~ * ~ * ~ * ~ * ~

De som har fulgt bloggen en tid vet at jeg pleier å ta ferie sammen med guttene. Neste uke er det vinterferie her og det kommer derfor ikke til å bli postet daglige ‘andakter’ neste uke. Er tilbake mandag 25.februar. Til da ønsker jeg alle ferierende, skolerende, hjemmeværende, arbeidende  og hva enn du måtte være, Guds rike fred og velsignelse.