Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. (Joel 2:25)

Det er enkelte som sitter med en sorg i hjertet som de synes er litt vanskelig å forklare for andre med ord. De er så utrolig takknemlige for alt hva de opplever med Gud og at det er mulig å ha et nært og personlig fellesskap med ham. De opplever at Gud drar dem nærmere seg selv og åpenbarer mer av hvem han er for dem. Oppi alt dette opplever de å få en større glede og dypere fred enn de noen gang tidligere har erfart. De får også være der for andre og hjelpe dem på deres vandring på en helt ny og mer omfattende måte enn tidligere. De er så takknemlige til Gud for å få oppleve alt dette!

Men så er det sorgen… Tenk på alle de årene som ble kastet bort? Tenk på alt det de kunne ha gjort for Gud i løpet de årene i stede for å være så opptatte av familie, jobb og hverdag? Tenk hvor mye lengre de kunne kommet i vandringen med Gud hvis de bare hadde overgitt alt tidligere? For et sløseri… for et tap…

Og de ser etter muligheter til å gjøre opp for den tapte tiden. Kanskje de kan be og lese mer iherdig? Kanskje hvis de nekter seg selv nesten alle goder og bare hjelper andre? Kanskje… Vet du hva? Du kan aldri gjøre opp for de tapte år og tapte mulighetene, aldri.

Men Gud både kan og vil. Gud er forunderlig på det viset. Vi har sløst bort en haug av år og muligheter og Gud sier HAN vil gi oss igjen for alt som gikk tapt under de årene. Så god, nådig og barmhjertig er Gud. Så ivrig er han etter å overøse deg med sin kjærlighet og sine velsignelser. Vi kan aldri gjøre opp for hva som gikk tapt da vi var selvopptatte, uvitende, i opposisjon eller på avstand, men Gud sier han vil gi oss igjen for hva som ble spist opp og forsvant ut av hendene på oss under den tiden.

Om du kjemper med sorgen over alt som gikk tapt må du nok innse at du aldri kan gjøre det godt igjen, men husk hva jeg akkurat delte: Om du ikke kan, så ikke bare kan Gud, men han også vil, gi igjen for hva som gikk tapt. Er ikke det fantastisk?