Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. (Joel 2:25)
Det er enkelte som sitter med en sorg i hjertet som de synes er litt vanskelig å forklare for andre med ord. De er så utrolig takknemlige for alt hva de opplever med Gud og at det er mulig å ha et nært og personlig fellesskap med ham. De opplever at Gud drar dem nærmere seg selv og åpenbarer mer av hvem han er for dem. Oppi alt dette opplever de å få en større glede og dypere fred enn de noen gang tidligere har erfart. De får også være der for andre og hjelpe dem på deres vandring på en helt ny og mer omfattende måte enn tidligere. De er så takknemlige til Gud for å få oppleve alt dette!
Men så er det sorgen… Tenk på alle de årene som ble kastet bort? Tenk på alt det de kunne ha gjort for Gud i løpet de årene i stede for å være så opptatte av familie, jobb og hverdag? Tenk hvor mye lengre de kunne kommet i vandringen med Gud hvis de bare hadde overgitt alt tidligere? For et sløseri… for et tap…
Og de ser etter muligheter til å gjøre opp for den tapte tiden. Kanskje de kan be og lese mer iherdig? Kanskje hvis de nekter seg selv nesten alle goder og bare hjelper andre? Kanskje… Vet du hva? Du kan aldri gjøre opp for de tapte år og tapte mulighetene, aldri.
Men Gud både kan og vil. Gud er forunderlig på det viset. Vi har sløst bort en haug av år og muligheter og Gud sier HAN vil gi oss igjen for alt som gikk tapt under de årene. Så god, nådig og barmhjertig er Gud. Så ivrig er han etter å overøse deg med sin kjærlighet og sine velsignelser. Vi kan aldri gjøre opp for hva som gikk tapt da vi var selvopptatte, uvitende, i opposisjon eller på avstand, men Gud sier han vil gi oss igjen for hva som ble spist opp og forsvant ut av hendene på oss under den tiden.
Om du kjemper med sorgen over alt som gikk tapt må du nok innse at du aldri kan gjøre det godt igjen, men husk hva jeg akkurat delte: Om du ikke kan, så ikke bare kan Gud, men han også vil, gi igjen for hva som gikk tapt. Er ikke det fantastisk?
Ett ord for dagen 
Takker Gud for at han lot meg finne denne bloggen og at han bruker mennesker på den måten han gjør med deg! Den treffer presist VELDIG ofte, og dagens innlegg beskriver min historie.
Bloggene dine har vært til stor hjelp det siste året. Var kommet ganske langt bort fra Veien med livet mitt. Takk.
LikerLiker
Nå ble jeg utrolig glad og takknemlig!
Gud er fantastisk god, nådig og barmhjertig mot oss. Vi kan kanskje havne litt på avveier, både bevisst og ubevisst, men han kaller oss alltid tilbake. Og når vi endelig vender hjem igjen venter han med kjærlighet, nåde og åpne armer- og ikke pekefinger som vi kanskje tenkte han ville.
Ble så glad at jeg kjente tårene komme her, takker Gud for at han kunne bruke ordene til å nå ditt hjerte med. Kommentarer som din (som viser at Gud virker gjennom ordene) gjør virkelig alt arbeidet og alle kampene verdt det!
Gud velsigne deg rikelig Audun, Gud har framtid og håp for deg, og det i overflod!
~ Cecilie ~
LikerLiker
Han kaller oss tilbake ja, på underfullt vis. Og nåden går dypere enn vi kan falle.
Så er det vel sånn at det tar noe tid og øvelse å lære å skjelne mellom Guds stemme og den støyen vi lager selv. Da er det mye å hente i å se på de med erfaring fra det å la seg lede. Og erfaring i det å vente på Herren.
Ber for deg og tjenesten din.
LikerLiker
Gud er virkelig en god Gud!! Han gir oss aldri opp og han har bare gode planer for oss. Vi er heldige som får være Guds barn!
LikerLiker
Da minsten var nesten to pleide han å si «esu est, in o’est» – oversatt: Jesus er best! Ingen protest! Det var utrolig sjarmerende, for du kunne spørre: Hvem er best, er det mamma? ei (= nei) kom det fra pjokken. Pappa? ei. Storebror? ei. Hvem da? «esu est» in o’est»!
Jesus er best, uansett. Vi må bare lære at han er større enn alle våre omstendigheter og at nåden når dypere enn våre verste fall. Gud er utrolig god mot oss!
Utrolig glad på dine (og deres) vegne, at det går mot lysre tider. Klem til skjønne deg!
LikerLiker