Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? 
Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?
Salme 27:1

Som mennesker har vi lett for å ha vår trygghet i ting som er foranderlige. Som i en fast jobb, i en nogenlunde grei helse, i tilliten til andre mennesker, i en solid bankkonto eller et aksjefond, i ting som kan rakne over natta. Og vi vet at alt dette kan gå i oppløsning og forsvinne ut av våre hender i et nu, men vi vil ikke tenke på det og vi vil helst ikke innrømme det.

Til og med som troende er det disse ting de fleste har sin trygghet i. Ikke i den uforanderlige Gud, men i foranderlige ting og mennesker. Forunderlig, eller hva?

Ja det er kanskje merkelig tenker vi når vi leser det slik sort på hvitt, samtidig som vi prøver å overdøve den svake stemmen inni oss som hvisker at vi også er slik, for det liker vi ikke å tenke på. Vi liker å tenke at vi er litt bedre enn alle andre, litt helligere, og at vi har vår trygghet i Gud vi. Men har vi det?

Når mennesker svikter og bedrar deg, finner du trøst og hjelp hos andre venner/mennesker eller søker du Gud om hjelp?

Når jobben plutselig blir borte, hvor vender du deg da?

Når legen ringer med urovekkende beskjeder, hvem deler du sorgen og frustrasjonen med da?

Når du ikke vet hvordan du skal betale regninger neste uke, og heller ikke hvor maten skal komme fra, hvem sukker du til da?

Vi vender oss ofte til hverandre, og det er ikke galt da vi er skapt for fellesskap, men det gale ligger i at vi stoler mer på andre menneskers støtte og hjelp enn på Gud sin.

Trygghet,
er det å være trygg det samme som å være fritatt alle utfordringer og problemer?
Trygghet,
er det noe som kun er knyttet til de «synlige og håndfaste» omgivelsene?
Trygghet,
er det å vite at Èn sterkere enn oss alltid er med oss, elsker oss og vil gå ved vår side uansett hva vi møter?

Den siste uka har jeg tenkt mye på at jeg er trygg,til tross for alle utfordringene hverdagen inneholder, jeg føler ikke alltid at jeg er men jeg vet at jeg er. Flere gangerhar jeg tenkt at jeg vil heller vandre i mørket sammen med Gud enn alene i lyset (=motgang/tunge tider og medgang/gode tider). Med Gud er jeg trygg uansett hva jeg møter, alene er jeg fortapt uansett hvor godt livet er.

Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. (Jes. 12:2)

Jesus kom hjem til Peter og så at svigermoren hans lå til sengs med feber. Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp henne. Hun sto opp og stelte for ham. (Matt. 8:14-15)

Det er litt ulik ordlyd som brukes om den siste linjen i forskjellige oversettelser, det er to som går igjen: 1) Hun stod opp og stelte for ham/laget mat til dem og 2) Hun stod opp og tjente dem. Begge er riktige da det greske ordet som brukes i grunnteksten er diakoneō. Det ligger mange betydninger i ordet, bl.a. å være en tjener, å bli betjent, å betjene andre, å stelle for andre, å se til andres behov og å gi mat og hjelp til fattige for å nevne noen. (for mer om dette ordet se HER, NB er på engelsk). Vi kommer til å bruke ordlyden «å tjene» videre, den er ikke brukt i den nyeste norske oversettelsen (som er over), men brukes bl.a. i norsk King James.

Jeg har blitt hengende fast ved enkelte momenter i denne korte historien i ett par dager nå, og jeg vil gjerne dele kort om det med dere. Jesus kommer på besøk til et hus der en syk dame ligger. Han overser henne ikke, men han går med en gang bort til henne. Han tar henne i hånden, taler til feberen og reiser henne opp (litt ulik fremstilling i de forskjellige evangeliene). Hun begynner å tjene Jesus.

Første poenget er at Jesus ser henne og han handler. Jesus overser ikke vår smerte, våre plager og våre bekymringer. Han kommer til oss for å hjelpe oss.

Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt. 9:12-13)

Det andre er at Jesus rører ved henne. Han holder seg ikke på avstand, men kommer så nær at han fysisk tar på henne. Det å bli rørt ved av andre er viktig og vi vet hvor godt det gjør når vi er sårbare, syke og slitne.  Samtidig kan vi dra en annen parallell til livet som troende, vi trenger at Jesus rører ved våre hjerter, at han leger vårt sønderknuste hjerte, at han frir oss fra bekymringer og plager, at han puster sitt liv inn i oss.

Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. (Esek. 36:26-27)

Det tredje er at han holder henne i hånden, taler til feberen og reiser henne opp. Vi trenger å høre fra Gud i himmelen, vi trenger ord talt inn i vår situasjon som bryter lenkene som holder oss nede.

Da ropte de til Herren i sin nød, og han berget dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og helbredet dem og fridde dem fra graven. De skal prise Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot mennesket. (Sal. 107:19-21)

Den fjerde har jeg smilt litt over, jeg tror ikke at Peter sin svigermor satte seg til motverge, men heller at hun gjorde som Jesus ledet henne til. Jeg har sett for meg at hvis hun hadde protestert så hadde hun kanskje spent beina mot sengekanten og prøvd så godt hun kunne for å dra hånden sin til seg igjen. At dette her var hun ikke interessert i og dette hadde hun ikke troa på. Men vet du… selv om jeg humrer for meg selv over dette ligger det et dypt alvor i det, for det er ofte slik jeg handler… I stede for å bare gjøre som Jesus leder meg til, så protesterer jeg og prøver å holde igjen… Lydighet. Overgivelse. Tillit.

Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode Ånd lede meg på jevn grunn. (Sal. 143:10)

Det femte poenget er at hun stod opp og tjente dem. Hun begynte å gjøre hva hun kunne for å dekke Jesus og de andre sine behov. Som jeg sa, flere oversettelser sier at hun stelte mat til dem.

Peter sin svigermor fikk en berøring av Jesus, hun fikk ord talt som brøt lenker, hun ble reist opp og begynte å tjene. Og nettopp dette er noe vi også er kalt til. Jesus har ikke hjulpet oss bare fordi vi skal føle på en smule lykke og for at vi skal ha det komfortabelt og godt, han har reist oss opp for at vi igjen skal gå og tjene andre. I den kraft Jesus gir så skal vi hjelpe andre.

Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud. (2. Kor. 1:4)

Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. (Matt. 10:8)

Stol på Herren, dere som frykter ham!
Han er deres hjelp og skjold.
(Sal. 115:11)

Minsten sitter ved bordet når jeg fisker opp ett par spagettislanger av gryta og den ene overleveres han. Når prøvesmakingen er godkjent tar jeg gryta med bort til vasken. Minsten følger med på hva jeg gjør. Jeg tømmer ut det hele og det kommer med forskrekkelse i stemmen: «Hvorfor gjorde du det? Nå har vi ikke spagetti!». Jeg sier ikke noe, tar på det kalde vannet og løfter opp dørslaget spagettien ligger og skyller det hele. Jeg ser bort på han, smiler og sier: «Du visste ikke jeg hadde den der. Trodde du jeg tømte alt ut i vasken?» Og jo, han trodde det, men ser jo at mamma visste hva hun gjorde og at det blir spagetti til mat likevel.

Guttungen visste ikke at jeg hadde kontrollen og oversikten og derfor ble han urolig fordi han trodde at nå gikk alt rett i vasken. Hvor ofte kan ikke vi oppleve det samme? Det skjer ting i våre liv som gjør at vi ikke har oversikt og kontrollen. Og vi begynner å tvile, vi begynner å miste mot og håp. Men vi må huske at Gud har oversikten og kontrollen. Vi forstår kanskje ikke hva som skjer med og mot oss, men vi kan hvile i trygghet og visshet om at Gud ikke blir tatt på senga og at også dette har han en løsning for. Han vil vise vei, han vil hjelpe, han vil gi styrke, vi er trygge.

Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordspr. 3:5)

Jeg føler meg mange ganger som den spagettien jeg, at jeg blir tømt ut. Jeg opplever at jeg strekkes lenger enn jeg ønsker og at mine egne krefter fort blir borte. Jeg kan nok ha tendensen til å fortsette med mine spede forsøk på å ordne ting i egen kraft, men det er ikke mye hjelp i det. I stede for å kjempe mot alt som skjer, må jeg velge å hvile i at Gud er nok. Jeg må velge å stole på Gud og hans trofaste kjærlighet og nåde. Jeg må godta å bli tømt ut og jeg må velge å stole på Gud.

 «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes. 30:15)

Om vi opplever at vi går tom for egne krefter og løsninger og blir tømt ut, så må vi aldri glemme at vi blir tømt ut i Herrens hånd. Guds nåde og kraft er der og holder oss oppe, hans visdom og lys vil vise oss vei, vi er trygge selv om vi føler oss små og svake. Trygg fordi vi er i Herrens hånd.

Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. (Jes. 12:2)