Anerkjenn andre!

Jeg fikk meg ett par slag i ansiktet her om dagen, vel,egentlig var de slag i hjertet. De fortalte meg at jeg ikke dugde til all verdens og at jeg bare kunne sitte der alene på tua. Heldigvis for meg kom det også ett par gode oppmuntringer den dagen. Jeg fikk skryt som tok noe av brodden av det såre.

Det er så lett å kommentere hva vi synes ikke er bra, godt nok, riktig og annet. Men hvorfor er det så vanskelig å si hva som er bra?

Bibelen oppfordrer oss stadig til å si gode ord, til å oppmuntre hverandre, til å styrke hverandre. Som kristne burde vi derfor være ekstra påpasselige med hvilke ord vi bruker, våre ord viser hva vi lar råde i hjertet. Vi kan enten rive ned eller bygge opp, og vi er ikke kalt til å rive ned mennesker.

Det er enkelte mennesker som har en spesiell gave i å se og anerkjenne både mennesker og det gode. Det er en uvanlig blanding av godhet og oppmuntring i dem og de gjør at man føler seg vel, får nytt mot og blir takknemlig. De har en nådegave fra Herren og virker på en spesiell måte i oppmuntring. Vi er ikke alle slik og heller har ikke alle den nådegaven, men selv om enkelte er «mestere» i dette, betyr det ikke at vi andre slipper unna. Vi skal alle oppmuntre og anerkjenne, vi skal alle bygge opp, vi skal alle gi støtte og omsorg.

Bruk ordene dine med omhu, du kan ikke ta dem tilbake.

Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.  For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1. Tess. 5:8-11)

Jeg tror Gud smilte over deg da!

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef. 2:10)

Vi prater i bilen mens vi er på vei til en trening. Den ene gutten fortalte at han møtte en i klassen på vei til skolen og da de kom fram fant den andre ut at han hadde glemt nøkkelen til sykkellåsen sin. Jeg spør hva han av min gjorde da, om han hadde låst den andre gutten sin sykkel sammen med sin? Og får til svar at jo, de hadde gjort det. Det er en enkel gjerning, men en god gjerning, og det fortalte jeg gutten min, at det var fint gjort.

Ett par kvelder senere kom jeg på dette igjen og kjenner hvor takknemlig jeg  er for å se at de gjør de enkle, men gode, gjerningene. Jeg blir glad når jeg opplever slikt. Så slår plutselig en tanke inn i hodet mitt og den bestemmer jeg meg for at jeg skal fortelle guttungen neste gang vi snakker. Tanken: Jeg tror Gud smilte over deg da! er så plutselig at jeg tror ikke den var min, det var heller en mild og omsorgsfull påminnelse fra den Hellige Ånd om hvor viktig det er at vi er trofast i de små ting også.

Vi har snakket om det tidligere, de enkle gjerningers tjeneste, at de små ting ikke nødvendigvis er så små likevel. Et vers verdt å nevne i denne sammenheng erdet om at er man trofast i det lille vil man bli satt over større (Matt. 25:21). Episoden som den gutten min havnet i, setter vi i kategorien liten. Men vet du hva? For Gud var det ikke så lite det! Hvorfor skulle jeg ellers få tanken jeg fikk? Og for den saks skyld, for meg var det heller ikke lite, for jeg vet at ikke alle tenker slik som han gjorde der og da.

Dagens vers sier at vi er Guds verk, skapt i Jesus til gode gjerninger. Det står ikke til store gjerninger, men til gode gjerninger. Om det gode er av liten og for andre usynlig karakter, har ingenting å si, det er en god gjerning. Det er ikke slik at Gud bare virker gjennom det store, faktisk føler jeg oftere at jeg møter han og hans kjærlighet gjennom hva vi ser på som lite. Gjennom en hjelpsom hånd, gjennom gode ord, gjennom en klem, gjennom en liten tjeneste og andre slike ting.

Det ligger mange muligheter for oss hver dag til å gjøre godt, det står at Gud har gjort dem ferdige for oss. Må Gud gi oss åpne ører, øyner og hjerter slik at vi ser hvordan vi gjennom gode gjerninger kan gi drypp av Hans godhet inn i andre menneskers liv og hjerter.