ansvarlighet

av

Djevelen fikk meg til å gjøre det!

Derfor skal du ikke lenger leve etter menneskelige lyster, men etter Guds vilje den tiden du har igjen å leve i kroppen. (1. Pet. 4:2)

Jeg vet ikke hvorfor, men linja i tittelen har runget i hodet mitt i flere dager nå. Jeg synes det er litt merkelig for jeg har ikke hørt den unnskyldningen for å bortforklare synd på en stund. Men den er ekte, jeg har lest og hørt den flere ganger tidligere.

La oss bare slå fast med en gang, djevelen kan ikke få deg til å synde. Han prøver så godt han kan med å lokke deg og friste deg, men han har ikke makt til å få deg til å synde. Det valget står fullt og helt på deg, og derfor er det også viktig at du tar ansvar for din synd og også konsekvensene det medfører. Det nytter ikke å legge egen skyld på andre mennesker eller djevelen, det er like dumt som å si at «det var ikke jeg som feis» når stanken står rundt deg.

Alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar. (1. Jak. 1:14)

Det er våre lyster, de ting vi begjærer, som fører oss til fall. Våre hjerter er fulle av ting vi har lyst på og har lyst til å gjøre. Noen mener det er greit å snike til seg penger på jobb fordi lønna er dårlig, andre mener at sex utenfor ekteskap er greit fordi det føles godt ut. Noen mener det er ikke galt å ha lyst på nye ting, fordi alle andre har dem jo. Vi vil ha mer, ha flottere, ha bedre. Vi vil ha lykke, suksess og enkle dager. Vi vil ha glitter og stas. Det er lyster som Bibelen tydelig sier er i uoverenstemmelse med Gud og ikke fra ham.

For alt som er i verden – kroppens begjær, øynenes begjær og skrytet av alt en eier – det er ikke av Far, men av verden. (1. Joh. 2:16)

Vi har fått den nåde og hjelp vi trenger til å stå som mer enn overvinnere. Vi har i Guds nåde hjelp til å overvinne de ting i oss som ikke er av Gud. En av nådens oppgave er faktisk å oppdra oss, å hjelpe oss å vende oss bort fra verdens tomhet og lystene som lokker og drar.

For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, (Tit. 2:11-12, egen uthevelse)

Jesus ble fristet av djevelen men han falt ikke, og har du tenkt på hvorfor? Var det fordi han var sterkere enn oss? Var det fordi han var både Gud og menneske? Var det fordi djevelen ikke prøvde hardt nok? Jesus falt ikke fordi hans hjerte var vendt mpt Far og å gjøre Fars vilje. Han hadde ikke et hjerte som var fylt med menneskelige og verdslige lyster, han hadde et hjerte som var fylt med ønsket om å gjøre Fars vilje.

Også vi må vende oss bort fra de menneskelige og verdslige lystene, vi må legge dem ned ved korset hver gang de reiser seg i oss og ønsker å styre oss i en retning som ikke er Gud til ære og behag. Vi må innrette våre tanker etter det som er der oppe og ikke la oss dras inn av alt vi ser, hører og opplever i denne verden. Vi skal regne oss som døde for synden, for lysten og for verden, men som levende i og for Gud.

La altså ikke synden herske i den dødelige kroppen deres, så dere følger kroppens lyster. Og still ikke lemmene deres til tjeneste for synden, som våpen for urett. Men still dere selv og lemmene deres til tjeneste for Gud, som våpen for det som er rett. For dere var døde, men er blitt levende. (Rom. 6:12-13)

av

Anerkjenn andre!

Jeg fikk meg ett par slag i ansiktet her om dagen, vel,egentlig var de slag i hjertet. De fortalte meg at jeg ikke dugde til all verdens og at jeg bare kunne sitte der alene på tua. Heldigvis for meg kom det også ett par gode oppmuntringer den dagen. Jeg fikk skryt som tok noe av brodden av det såre.

Det er så lett å kommentere hva vi synes ikke er bra, godt nok, riktig og annet. Men hvorfor er det så vanskelig å si hva som er bra?

Bibelen oppfordrer oss stadig til å si gode ord, til å oppmuntre hverandre, til å styrke hverandre. Som kristne burde vi derfor være ekstra påpasselige med hvilke ord vi bruker, våre ord viser hva vi lar råde i hjertet. Vi kan enten rive ned eller bygge opp, og vi er ikke kalt til å rive ned mennesker.

Det er enkelte mennesker som har en spesiell gave i å se og anerkjenne både mennesker og det gode. Det er en uvanlig blanding av godhet og oppmuntring i dem og de gjør at man føler seg vel, får nytt mot og blir takknemlig. De har en nådegave fra Herren og virker på en spesiell måte i oppmuntring. Vi er ikke alle slik og heller har ikke alle den nådegaven, men selv om enkelte er «mestere» i dette, betyr det ikke at vi andre slipper unna. Vi skal alle oppmuntre og anerkjenne, vi skal alle bygge opp, vi skal alle gi støtte og omsorg.

Bruk ordene dine med omhu, du kan ikke ta dem tilbake.

Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.  For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1. Tess. 5:8-11)

av

Å unngå unødvendige fristelser

Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær. (Rom. 13:14)

Som mennesker har vi alle våre svakheter, vi har også områder i livet der vi raskere dras inn i usunne vaner og avhengigheter enn andre. Ofte tenker vi ikke over at endel av de ting vi gjør er galt, men er vi stille og hører etter, er det flere ting Guds Ånd varsomt hvisker til oss at vi skal vende oss bort fra.

Fråtsing er ikke av det gode, men det er en av de ting som sjeldent nevnes. Om det er å trøkke inn på med ulik mat eller drikke, om det er shopping eller annet, en livsstil som dreier seg om unormalt høyt forbruk og inntak er ikke riktig.

Å lefle med kjærligheten er heller ikke av det gode. Det er flere som for en tid «tar til takke» med hvem-som-helst kun fordi de ikke vil være alene. De vet at den andre personen ikke er den riktige for dem, men de vil heller pleie såret/utsultet følelsesliv enn å vente.

Å bruke substitutter for å glemme det vonde er heller ikke av det gode, og her er variasjonen av «dop» veldig stor. Noen spiser seg glade, andre drikker sorgene bort. Noen bedøver smerten, mens andre spiller seg gjennom de tunge stundene. Noen rømmer inn i en filmatisert fantasivirkelighet, mens andre løper det av seg. Som sagt, variasjonene er mange, men de er ikke alltid sunne eller gode.

Alle ting over, med flere andre selvsagt, har til felles at de kretser rundt kjødet. De er ting som benyttes for å ikke forholde oss til den virkelighet vi lever i, de fungerer alle som en flukt fra vår indre smerte og sorg. I stede for at vi konfronterer det vonde, så prøver vi å bedøve den indre smerten eller om ikke annet, glemme den for en tid.

Vi kan skrive mye om hvordan vi skal håndtere indre smerte og sorg, men hva jeg ønsker å sette fokus på denne gangen er at vi ved å unngå endel av disse tingene, ikke gir oss selv mulighet til å «sitte fast i gjørma». Sliter du med å la godteriet være i skapet, så ikke kjøp mer enn litt på lørdag. Sliter du med savn etter en kjæreste, så ikke fyll deg med kjærlighetsfilmer. Sliter du med indre smerte, så ikke bruk trening som et fix.

Den norska King James oversettelsen sier: «ikke plei kjødet slik at de onde lystene vekkes» om det verset vi i dag fokuserer på. Jeg synes det her settes tydeligere fokus på at vi må ta bevisst avstand fra de ting som ikke fører godt med seg. Det er tydelig at vi selv må stå opp og si nei til en del av de fristelser som kropp og sjel roper etter. I stede for at vi lar kjødet få sin vilje, må vi heller bruke tid i Guds Ord og bønn. Vi må finne hjelp, støtte og omsorg i fellesskapet med andre troende og vi skal, gjennom dette, ikle oss Kristus og la Kristus vinne skikkelse i oss.

Jeg kan nevne en ting jeg har vært veldig bevisst på de siste årene. Som flere vet har jeg vært enslig mor i mange år, og det er tider der savnet etter en annen er sterkere enn vanlig. I de tidene har jeg bevisst hold meg borte fra alt av søtsuppede romantiske komedier. Jeg ser ikke mye til vanlig, men i de tidene aldri noe. Om jeg sliter med sorgen og savnet i mitt indre, så trenger jeg ikke å forsterke dette gjennom falsk romantikk. Jeg velger å beskytte hjerte og tanker fra en enda større følelsesmessig belastning og bruker heller mer tid til å lese ordet, høre taler og sukke til Far om styrke, legedom og omsorg.

Vet vi at det er områder i livet der vi har tendenser til å falle inn i feil tanke- eller handlingsmønstre, så har vi også et ansvar for å holde oss unna disse tingene. Den gode nyheten er at vi kjemper ikke alene, Gud er med oss og har lovet oss styrke etter som dagen er.

av

Du er ansvarlig for dine valg

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Bibelen sier at vi ikke skal dømme en annens tjener (Rom. 14:14) og at vi skal passe på at vi ikke faller selv (1. Kor. 10:12). Uansett hvor galt det andre gjør eller ikke gjør er, så må vi aldri glemme at vi er ansvarlige for hvordan vi selv tenker og forholder oss til ting og mennesker.

Det kan godt være at hva vi irriterer oss over er helt riktig, men det gir oss like vel ingen Gud-godkjent rett til å la frustrasjon, irritasjon, bitterhet og motvilje få fotfeste i våre tanker og i vårt hjerte. Lar vi dette få rom så skaper vi åpning for splid i fellesskapet og vi stenger oss selv ute fra å motta all den hjelp og velsignelse Gud ønsker å overøse oss med. Vi vil da bærer med oss en motvilje mot andre mennesker og i Guds øyne er dette ikke bare litt dumt, det er synd.

Jo, det er mange ting som ikke er som det burde i menigheter og fellesskap, men ingen av oss skal stå til ansvar for mer enn oss selv. Vi skal formane og oppmuntre hverandre til å leve gudfryktige og gode liv, men til slutt, ved dommen, er det vårt eget liv vi skal stå fram for Gud med.

Uansett hva godt eller vondt andre mennesker gjør så er du ansvarlig for hva du tenker og hvordan du handler. Lever du i opposisjon til Guds ord om å tilgi andre, å dømme rettferdig og vise nåde, medfølelse og barmhjertighet, skader du deg selv mest. Vi burde være mer opptatt av at våre egne liv leves i samsvar med Guds ord enn at andres liv ser ut til å ikke gjøre det.