av

Å bli sett på med nåde

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. (2. Kor. 5:17-19)

Det er tider der jeg merker at både det ene og det andre ikke er på plass i livet mitt. Jeg feiler i mang og mye. Tålmdighet, humør, nåde og barmhjertighet er ikke så mye tilstede som jeg ønsker, jeg er et verk under arbeid.

For 6-7 uker siden laget jeg plommesyltetøy. Å få ut alle steinene av gryta er litt av en jobb. Man fjerner hva man ser og venter litt, rører opp igjen og tror du ikke like mange nye steiner kommer til syne? Og så venter man litt, rører opp og der, joda, mange flere. Det blir noen ganger med dette, og hvis man gjentar dette to-tre ganger til etter man tror alle steinene er fjermet, er man garantert å finne mer. Jeg kan føle det slik noen ganger, at uansett hvor mye som er rensket ut av mitt liv, så kommer det alltid omstendigheter som avslører enda flere «steiner».

For tre uker siden brukte Gud plommesyltetøyet for å gi meg en dyrebar påminnelse om nåden i Kristus. Når man spiser hjemmelaget plommesyltetøy synes jeg noe av sjarmen er å plukket ut en stein eller to inni mellom, det høre liksom med. Derfor var forbauselsen stor når vi var kommet godt nedi glass nummer tre og ikke hadde funnet en eneste stein enda. Jeg rører nedi glasset og tenker at «det må jo være én stein i alle fall», men det er det ikke. Det er da Gud taler til meg, ikke med hørbar stemme, men ved at ordene legges inn i hjertet mitt. «Det er slik jeg ser deg i Jesus. Du ser alle ‘steinene’, jeg ser deg uten dem alle.»

Kanskje har du lett for å se alt du ikke får til og alt som ikke er på plass i livet ditt? Det er selvsagt ting vi alle har å jobbe med, men vi må huske at vi skal ikke forandres ved hjelp av viljestyrke og gode ønsker, men gjennom at Gud forandrer oss fra innsiden og ut. Som rettferdiggjørelsen er i Kristus er også vår helliggjørelse i Kristus. Vi kan ikke selv, Gud må fullføre det verk han har startet i oss. Og når vi har Jesus som herre i våre liv, så er vi under blodets beskyttelse og for Far er vi rene og hellige. Når Gud ser oss i kristus så ser han oss uten alle skavankene og feilene vi vet er der, det er å bli sett på med nåde!

av

om nådegaver

Spørsmål: Hvorfor har vi nådegaver?

Min første tanke da jeg leste spørsmålet var at vi har nådegaver fordi Gud elsker oss. Jeg vet det ikke den vanligste forklaringen, men den er viktig.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den enkelte av oss og ønsker at vi skal få det bedre i forhold til oss selv, i vårt forhold til Gud og i vårt forhold til andre.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den menighet, det legemet, han har kjøpt med slik en dyr pris. Han ønsker at vi skal vokse i enhet og at vi sammen skal bli sterkere og mer fylt av hans herlighet, hellighet og kraft.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den brud han har vunnet til sin Sønn, og han ønsker at bruden skal tre frem hellig og feilfri den dag bryllupet skal stå.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker de ufrelste og fordi han gjennom sine barn, sine tjenere, kan virke i det overnaturlige for å nå de som er borte fra ham.

Så over til den mer vanlige forklaringen:

  1. Nådegavene er gitt til menigheten for dens oppbyggelse (jf. 1.Kor. 12:7, Ef. 4:12)
  2. Nådegavene skal være med på å stadfeste evangeliet. (jf Mark. 16:20, Ap.gj. 14:3, Rom. 15.9)

Det er viktig å si at det er gaver som vi ikke har gjort oss fortjent til og heller ikke kan presse fram i egen kraft. De har ingen ting med naturlige evner å gjøre, men er som navnet sier, gitt av nåde og fungerer ved at Den Hellige Ånd virker gjennom oss (jf. 1. Kor. 12:4-7 og 14:12, Rom. 12:6.)

Nådegavene kan misbrukes og dette skal vi være på vakt overfor (jf. 1. Tim. 4:14, 1. Tim. 1:6). Det er mennesker som bruker de gaver Gud har gitt til å bygge egen tjeneste og eget rykte og ego. Men nådegavene har ikke til hensikt å gjøre noen til super-stjerner, slik vi kan få inntrykk av i fra enkelte hold, men de skal heller fungerer slik at vi blir super-tjenere, for Gud og overfor andre.

Nådegavene er av ulik art og de gis etter som Ånden ser det mest tjenelig (1. Kor. 12:7) og «for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp» (Ef. 4:12). Det er litt ulike oppfatninger om hvor mange ulike nådegaver vi har, men jeg tenker at vi ikke skal henge oss opp i slike detaljer. Det er nevnt ulike gaver i Rom. 12:6-8, 1. Kor. 12:8-10+28 og Ef. 4:11.

Vi kan, og oppfordres til, å søke etter de største nådegavene (1. Kor. 12:31, 14:1) og å få nådegaver til menighetens oppbyggelse i rikelig mål (1. Kor. 14:12). I 2. Tim. 1:6 leser vi at Paulus oppfordrer Timoteus til å igjen opptenne den gave han har fått, og det er viktig å huske at dette er mulig. Om vi skulle vandre bort fra Guds nærhet for en tid, så vil ikke Gud angre sine gaver eller trekke dem tilbake, vi har dem og de kan opptennes på ny.

av

Hvor finner jeg håp?

Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. (Sal. 94:17-19)

Versene over har fulgt meg i flere år. Jeg husker fortsatt godt første gangen de virkelig ble levende for meg. Jeg hadde hatt en beintøff tid og kjente at jeg var langt forbi meg selv, jeg klarte bare ikke mer. Jeg hadde i lange tider gått og sukket til Gud om hjelp, men omstendighetene ble mørkere og sjelen mer og mer stille. Troen forsvant ikke, jeg visste Gud kunne alt, og jeg fortsatte å klynge meg til ordene om hans trofasthet.

I de tidene kjente jeg ikke at Gud var nær, jeg kjente bare smerte, fortvilelse og stillhet. I de tidene visste jeg at Gud var der, for Han har lovet å alltid være med.

Etter den tiden, da jeg «fant» disse ordene i salmene (som jeg hadde lest titalls ganger før) ble de levende for meg. Jeg visste hva de betydde fordi jeg hadde levd der. De var sannhet for meg fordi det var akkurat hva jeg hadde opplevd, Guds nåde og trofasthet mot meg i og gjennom en tung og vanskelig tid.

Jeg fant plutselig igjen noen ord jeg skrev for 2-3 måneder siden. De ble rablet ned på en lapp en sen kveld og tanken var å skrive ferdig senere, slik er det ikke blitt. Men her får du den spede begynnelsen.

I Gud alene mitt håp må være
hvis jeg skal stå når stormen rammer.

I egen kraft vil det håpløst være
å finne feste når foten sklir.

Er du i en tid i livet der du føler du henger i tynn tråd og ikke vet ut eller inn? Gud er der og han er din hjelper. Jeg vet du nok ikke opplever det slik, men jeg oppfordrer deg til å fortsette å tro. Tro skal ikke være basert på følelser, omstendigheter eller tanker, men på Guds ufeilbarlige løfter. Tro at Gud er den han sier han er. Din Far, din hjelper, din styrke, ditt sterke vern, din trøster, din glede, din fred, din nærmeste venn, din veileder, din forløsning, din frelser. Du er Gud sitt elskede barn og han vil aldri forlate deg eller svikte deg.

 Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
(Sal. 121:1-5)

av

Hva ligner Guds nåde?

Guds nåde er som å få pizza når man absolutt ikke har fortjent det!

«Jeg tror på Gud» er det første jeg får høre når jeg kommer inn døra til 9-åringen for å si god natt for noen kvelder siden. Javel, tenker jeg, og spør:
– Men hvordan er Gud da? Er han som oss?
– Han er Herre og Konge, kommer det fra guttungen i senga.

Og vi snakker litt at Gud har skapt alt og holder universet i sin hånd, han er over alt og alle, han er hellig og han er rettferdig. Og det at han er hellig er at han ikke tåler synd, som er de gale tingene, valgene og tankene. Og vi er enige om at ingen av oss klarer å gjøre alt riktig.
– Jeg gjør mye galt, er den ærlige innrømmelsen fra guttungen, og jeg slenger på:
– Det gjør jeg også, det gjør vi alle. Ingen av oss klarer det, og det er derfor vi trenger Guds nåde.

Guds nåde… ett av de utrolig vanskelige begrepene å forklare. Vi vet alle at vi trenger det og vi vet alle noe om det. Men hvordan forklare det på en forståelig måte for en 9-åring?

– Guds nåde er at Gud velger å være barmhjertig og god mot oss selv om vi ikke har fortjent det, sier jeg og fortsetter, og det gjør Gud fordi han elsker oss.

– Akkurat som da jeg fikk pizza, kommer det fra gutten.
– Ja, akkurat som da du fikk pizza, svarer jeg. Du hadde ikke fortjent det siden du ikke hadde hørt etter og gjort hva du skulle, men du fikk det fordi jeg vet du liker det og fordi jeg er glad i deg.

Guds nåde er som å få pizza når man absolutt ikke har fortjent det!

Visdom og innsikt om ett av de vanskelige begrepene på ganske høyt, men begripelig, nivå! Det er faktisk en av de nydeligste forklaringene av Guds nåde jeg har hørt på lenge, og jeg er takknemlig for at jeg fikk tillatelse til å dele den med dere 🙂

Gud velsigne dere alle, og må hans nåde være med dere!

 

av

Våger du å skille deg ut?

Men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender får stadig større styrke. (Job 17:9)

I går kveld satt jeg og den ene guttungen og bladde i Bibelen. De har om Bibelens inndeling på skolen, så vi satt og kikket på oversikten og snakket. På vei til den utvalgte boken (selvsagt med samme navn som han) så finner han en lapp og begynner å lese.

Vil være som andre så jeg får innpass og blir likt. NB! Gud sa Israel ikke skulle være som folkene rundt men at han skulle være deres leder. De ville heller være som andre. Førte til tyngre byrder og undertrykkelse, mistet mye av Guds beskyttelse og velvilje. Vi bør trakte etter Guds normal, ikke menneskers.

Det er da notater til ett par innlegg han kom over og det gav oss en god mulighet til å snakke om hvordan vi ofte vil ligne andre og at det er jo også slik at det ikke alltid stemmer med de ting Gud sier til oss. Det er ikke alltid enkelt å være den som skiller seg ut, men…

  • Er det enklere å være en annen enn den du er?
  • Er det bedre å gå ut av Guds beskyttelse enn å være under den?
  • Er det bedre å være en gråstein for å passe inn i stede for å våge å skinne som den diamanten du er skapt til å være?
  • Er det å gjemme Gud bort verdt den midlertide gode følelsen av å passe inn?

Så da passet det fint at der vi leste så leste vi om døperen Johannes og at han var i ødemarken, kledd i kamelhårskappe, spiste gresshopper og honning og virket stort for Gud. Det var en mann som våget å skille seg ut fordi han var grepet av Gud. Det var viktigere å lyde og behage Gud enn mennesker.

Mange ganger glemmer vi at vår karakter er viktig for Gud. Ofte når vi tenker kall så tenker vi en spesifikk tjeneste, men jeg tror at kallet vårt i større grad dreier seg om hvem vi er enn hva vi gjør. Det er selvsagt ting som må gjøres, men Gud kalte oss ikke først og fremst til tjeneste, han kalte oss inn i sitt rike slik at vi kunne dele fellesskap og for at vi skulle være et hellig folk, et annerledes folk som med glede lar Gud være vårt alt i alle ting. Vår glede skal være å gjøre Fars vilje, og i Herrens kraft er det både styrke og mot til å våge å skille seg ut og skinne som det lys vi er skapt til å være.