Anerkjenn andre!

Jeg fikk meg ett par slag i ansiktet her om dagen, vel,egentlig var de slag i hjertet. De fortalte meg at jeg ikke dugde til all verdens og at jeg bare kunne sitte der alene på tua. Heldigvis for meg kom det også ett par gode oppmuntringer den dagen. Jeg fikk skryt som tok noe av brodden av det såre.

Det er så lett å kommentere hva vi synes ikke er bra, godt nok, riktig og annet. Men hvorfor er det så vanskelig å si hva som er bra?

Bibelen oppfordrer oss stadig til å si gode ord, til å oppmuntre hverandre, til å styrke hverandre. Som kristne burde vi derfor være ekstra påpasselige med hvilke ord vi bruker, våre ord viser hva vi lar råde i hjertet. Vi kan enten rive ned eller bygge opp, og vi er ikke kalt til å rive ned mennesker.

Det er enkelte mennesker som har en spesiell gave i å se og anerkjenne både mennesker og det gode. Det er en uvanlig blanding av godhet og oppmuntring i dem og de gjør at man føler seg vel, får nytt mot og blir takknemlig. De har en nådegave fra Herren og virker på en spesiell måte i oppmuntring. Vi er ikke alle slik og heller har ikke alle den nådegaven, men selv om enkelte er «mestere» i dette, betyr det ikke at vi andre slipper unna. Vi skal alle oppmuntre og anerkjenne, vi skal alle bygge opp, vi skal alle gi støtte og omsorg.

Bruk ordene dine med omhu, du kan ikke ta dem tilbake.

Men vi som hører dagen til, skal være edru, kledd med tro og kjærlighet som brynje og med håpet om frelse som hjelm.  For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus. Han døde for oss for at vi skal leve sammen med ham enten vi våker eller sover. Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1. Tess. 5:8-11)

om nådegaver

Spørsmål: Hvorfor har vi nådegaver?

Min første tanke da jeg leste spørsmålet var at vi har nådegaver fordi Gud elsker oss. Jeg vet det ikke den vanligste forklaringen, men den er viktig.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den enkelte av oss og ønsker at vi skal få det bedre i forhold til oss selv, i vårt forhold til Gud og i vårt forhold til andre.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den menighet, det legemet, han har kjøpt med slik en dyr pris. Han ønsker at vi skal vokse i enhet og at vi sammen skal bli sterkere og mer fylt av hans herlighet, hellighet og kraft.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den brud han har vunnet til sin Sønn, og han ønsker at bruden skal tre frem hellig og feilfri den dag bryllupet skal stå.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker de ufrelste og fordi han gjennom sine barn, sine tjenere, kan virke i det overnaturlige for å nå de som er borte fra ham.

Så over til den mer vanlige forklaringen:

  1. Nådegavene er gitt til menigheten for dens oppbyggelse (jf. 1.Kor. 12:7, Ef. 4:12)
  2. Nådegavene skal være med på å stadfeste evangeliet. (jf Mark. 16:20, Ap.gj. 14:3, Rom. 15.9)

Det er viktig å si at det er gaver som vi ikke har gjort oss fortjent til og heller ikke kan presse fram i egen kraft. De har ingen ting med naturlige evner å gjøre, men er som navnet sier, gitt av nåde og fungerer ved at Den Hellige Ånd virker gjennom oss (jf. 1. Kor. 12:4-7 og 14:12, Rom. 12:6.)

Nådegavene kan misbrukes og dette skal vi være på vakt overfor (jf. 1. Tim. 4:14, 1. Tim. 1:6). Det er mennesker som bruker de gaver Gud har gitt til å bygge egen tjeneste og eget rykte og ego. Men nådegavene har ikke til hensikt å gjøre noen til super-stjerner, slik vi kan få inntrykk av i fra enkelte hold, men de skal heller fungerer slik at vi blir super-tjenere, for Gud og overfor andre.

Nådegavene er av ulik art og de gis etter som Ånden ser det mest tjenelig (1. Kor. 12:7) og «for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp» (Ef. 4:12). Det er litt ulike oppfatninger om hvor mange ulike nådegaver vi har, men jeg tenker at vi ikke skal henge oss opp i slike detaljer. Det er nevnt ulike gaver i Rom. 12:6-8, 1. Kor. 12:8-10+28 og Ef. 4:11.

Vi kan, og oppfordres til, å søke etter de største nådegavene (1. Kor. 12:31, 14:1) og å få nådegaver til menighetens oppbyggelse i rikelig mål (1. Kor. 14:12). I 2. Tim. 1:6 leser vi at Paulus oppfordrer Timoteus til å igjen opptenne den gave han har fått, og det er viktig å huske at dette er mulig. Om vi skulle vandre bort fra Guds nærhet for en tid, så vil ikke Gud angre sine gaver eller trekke dem tilbake, vi har dem og de kan opptennes på ny.

Tjen hverandre

Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. (1. Pet. 4:10-11)

Her er vi inne på et område som mange synes er veldig uklart, det med nådegaver. Det står at vi skal tjene hverandre med de nådegaver vi har fått. Da er svaret mange har: Men jeg  har jo ingen nådegaver, hva med meg? Andre tenker: Hadde jeg bare visst hvilke gaver jeg har…

Nådegaver er ikke det samme som naturlig gode evner og talenter, det er som ordet sier, gaver gitt av nåde. Gud er giver av gavene, og de mottas like ufortjent som frelsen. Nådegavenes funksjon er å styrke Herrens legeme, og i denne sammenheng ser vi hvor viktig dagens vers er: Tjen hverandre med de gaver dere har fått. Nådegaver er alltid ment for fellesskapets beste og for å bringe Gud ære og takk, de er aldri ment for at mennesker skal få stort navn eller bli overlegne pga hva de ufortjent får stå i. Uansett hvor mye et menneske virker i gaven/-e sine, er det Guds verk og Gud som skal ha æren.

Det er ulike oppfatninger om hvor mange nådegaver det er, avhengig av hvilken retning innen kristenheten du spør. Enkelte tviholder på at det er bare 9, andre sier 16-17 og andre flere. Antallet er ikke viktig, hva som er viktig er hvem er giver, hvorfor har vi dem og hvordan kan vi virke i dem.

Enkelte er mer kjente enn andre, og i menneskers øyne er de også viktigere, men alle gaver har sin funksjon og hvis vi utelater noen, vil vi ikke ha den fulle helhet og styrke som Gud ønsker for sitt legeme. Gud vil bygge et sterkt hus, han vil det skal være solide murer på alle kanter, derfor er det viktig at alle gaver får virke i fellesskapene våre.

Vi trenger de som profeterer og de som helbreder, vi trenger de som kommer med kunnskapsord og de som kan tyde tunger, vi trenger de som kan skille ånder og gjøre mektige gjerninger. Vi trenger disse, men trenger vi ikke også dem som er utrolig gjestfrie, dem som er barmhjertige på en spesiell måte, de som skriver og maler bra, dem som synger inn i menneskers hjerter, dem som kan organisere og skape orden i papirer og rutiner, dem som kan igangsette arbeid med visjon og dem som kan stå løpet ut. Vi trenger alle for å være mest mulig hele og for å være sterkest mulig. Jo mer vi mangler og/eller begrenser Guds gaver, jo større slagside vil vi ha. Det vil bli huller i muren og stykker som mangler hvis vi utelater eller ser ned på enkelte nådegaver.

Hvilke områder av livet ditt er det du merker mest at Gud får virke dypest i ditt og andres liv?
I hva slags situasjoner eller oppgaver opplever du å  gjøre og si ting som du i det naturlige ikke skulle visst om eller maktet å gjøre ,men som du bare plutselig vet eller kan?

Be Gud vise deg hvordan du best kan forvalte den/de nådegaver som han har gitt til deg.