av

Fallgruver for troen

Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. (Matt. 13.20-21)

Vi kjenner alle endel mennesker som falt fra troen. De fleste har ikke tatt en bevisst avgjørelse mot Jesus, men det var noe som er skjedd over lang tid. Troen ble ikke bevart gjennom hva livet bragte, den ble glemt og med det svant den sakte men sikkert bort.

Hva er det som kan ta brennende og ivrige troende fra fyr og flammer til askehaug? Jesus gir oss enkelte svar i lignelsen om såmannen, i dag ser vi kort på hva som skjer med det såkornet som havner på steingrunn.

Enkelte mennesker opplever en herlig tid i starten med Gud. De får erfare at sannheten setter fri og at Jesus leger og gjenoppretter. Men etter som måneder og år går, svinner troen bort. Årsakene er ulike, men noe er likt i flere tilfeller:

Etter år som frelst glemmer enkelte mennesker at det var Gud som reddet dem, at det var Gud som løftet dem opp. «Nå er jeg kommet så langt, nå har jeg klart meg godt…» er tanker som får mer og mer plass. Etter som disse finner feste, søker mennesket mindre og mindre inn til Gud, for han/hun klarer jo så godt selv. Stolthet skiller mennesker fra Gud, noe det å ta Guds ære også gjør.

Den andre tingen som skjer endel ganger er at når prøvelser og motgang kommer, så klarer ikke alle å se Gud og hans nåde gjennom det vanskelige som skjer. Gud føles fraværende og derfor slippes tvilen til. Troen og tilliten har ikke fått festet seg i dette menneskets hjerte men er mer knyttet til følelser og omgivelser og tvilen får dermed fort rot når motgang og prøvelser banker på døren. Plutselig krever det litt å følge Jesus, og dette er ikke alle like interessert i. De vil gjerne ha de godene som følger med det å være en borger av himmelriket, men å oppfylle egne plikter er en annen sak.

Det såkorn som blir sådd er alltid av ypperste kvalitet. Guds ord er alltid like rent, sant og virksomt. Men det jordsmonn og de forhold kornet skal vokse opp under varierer mye. Vi har selv et ansvar for å bevare våre hjerter hele, myke og rene innfor Gud. Vi må være på vakt for de ting, aktiviteter, tanker og annet som kan hardne våre hjerter.

av

Hvorfor elsker du Gud?

Men alle som søker tilflukt hos deg, skal glede seg, alltid skal de juble. Du verner dem. De fryder seg i deg, de som elsker ditt navn. (Sal. 5:12)

Elsker du Gud fordi han har hjulpet deg så mye eller for den han er?

Enkelte knytter sin kjærlighet til Gud opp mot den nåde de opplever i sine liv. De elsker Gud for det han gjør for dem og ikke like mye for den han er. De elsker Gud fordi han frelste dem og gav dem fred i hjertet, fordi han løfter byrder av deres skuldre og bringer lys i mørket, fordi han leger sår og bryter lenker, fordi han helbreder og gjenoppretter, fordi han gir håp og dyktiggjør i både liv, gaver og tjeneste. Disse nådeshandlingene gjør at enkelte mennesker elsker Gud. Men… er det egentlig Gud de elsker? Eller er det det å bli overøst med nåde, omsorg, hjelp og kjærlighet de elsker? Er det giveren de elsker, eller er det gavene han bringer?

Alt hva Gud gjør i våre liv skal bringe oss en dypere innsikt om hvem Gud er da hans handlinger viser hans hjerte. Det er meningen at vi skal bli mer og mer kjent med Gud gjennom hver enkelt erfaring vi får med hans nåde og kjærlighet. Men enkelte utvikler ikke et dypere og nærere forhold til giveren av gavene, de utvikler bare en større tørst for flere gaver. Og dette er feil… Da elsker vi ikke Gud for den han er, men kun for hva han gjør og kan gjøre.

Tenk deg dette: Du lever et greit liv, men så tar alt en vending til det verre. Du mister viktige ting og mennesker, økonomien raser, helsa skranter og det er bare vanskelig. Dette varer uker og måneder og du ser ikke lysning. Ville du fortsatt elsket Gud like mye?

For de som allerede er i harde tider kan vi stille spørsmålet litt annerledes: Hvis du visste at det livet du har nå ville bli værendes slik, at det aldri ville bi lettere og bedre, ville du fortsatt elsket Gud like mye?

Hvorfor elsker du Gud?

av

Å bevare troen

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. (2. Tim. 4:7)

Da Paulus’ tid på jorden nærmet seg slutten skrev han disse ordene i ett av sine brev til Timoteus. Paulus hadde ikke hatt et enkelt liv etter han kom til tro på Jesus som Herre og Frelser. Det hadde vært motgang og forfølgelser, lidelse og smerte, men også rike tider og mektige opplevelser.

Paulus gav ikke etter under motgang og prøvelser. Han ble ikke tilskuer da han hadde det vondt og var full av frykt. Han gav ikke slipp på troen da overflod kom hans vei, ei heller da nød og fattigdom fikk sin tid i hans liv. Uansett hva Paulus møtte, rokket det ikke ved hans tro.

Paulus visste at Gud var den samme selv om hans egne følelser var opp og ned. Paulus visste at Gud kunne alt, uansett hvor umulig omstendighetene så ut. Paulus visste at Gud hadde kontrollen selv når mobben så ut til å ha overtaket. Paulus trodde Guds ord og løfter og det var her han fant sannheten om seg selv, Guds rike og alt annet- ikke i skiftende følelser og omstendigheter.

Hva møter du som rokker ved troen din?

Møter du omstendigheter som du ikke kan løse selv? Opplever du at mennesker er fraværende? Synes du at Gud bruker for lang tid med å komme deg til hjelp og unnsetning?

Gud vet hva du står i og han er mektig nok til å fri deg ut. Når tvilen og uroen kommer snikende (eller skrikende), ikke la den styre tankene dine. Bestem deg for å gå imot tvilen, bestem deg for å tro at Guds ord som sant. Gjør som Paulus gjorde, gi ikke slipp på troen selv om følelser, omgivelser og utfordringer taler imot, bevar troen gjennom alle ting og tider. Sannheten er at Gud er trofast og han vil hjelpe deg.

av

Høstferie

Gutta mine har høstferie denne uka, og det tar jeg også!

Jeg har plukket ut 5 stykker som er skrevet tidligere, om du vil lese er det bare å trykke på tittelen så kommer du til innlegget! Ønsker dere alle en god og velsignet uke, og til de av dere som også har ferie: God ferie!

HØST – i hverdag og liv

Gi ikke opp, bare fortsett

Uten mat og drikke…

Blodspor i sanden

Vi trenger DEG!

av

å dele utbyttet likt

Da var det noen onde og gudløse menn i følget til David som tok til orde og sa: «Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Hver mann kan ta med seg konen og barna sine og gå.» Men David svarte: «Nei, mine brødre! Gjør ikke slik med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og hjulpet oss til å få tak i røverne som overfalt oss. Hvem vil holde med dere i dette? For den som drar ut i kamp, skal ikke ha mer av byttet enn den som blir igjen ved krigsutstyret. De skal dele likt.» (1. Sam. 30:22-24)

I går så vi på at David lot de menn som var for utmatta til å krysse elveleiet bli igjen for å hvile. Jeg sa at David er et forbilde på Kristus og at Gud også lar oss få tid og rom til å hvile. Gud vet vi kan bli slitne, og han lar oss finne hvile mens Han og andre troende kjemper for oss.

David og de menn som gikk videre vant kampen og fikk tilbake alt som var plyndret fra dem. Tilbake ved elveleiet skjer noe som ikke er så uvanlig i dag heller. Endel av de som kjempet sier at de som var igjen ikke skal ha del av byttet, de kan få koner og barn men ikke mer siden de ikke kjempet. David tar et kraftig opprør med denne mentaliteten, han sier at også de som passet forsyningene skal ha del av byttet, de er også en del av «oss» og de skal også dele av hva vi har.

Vi skal huske er at vi er ett legeme. Selv om det er den enkelte som må ta en avgjørelse i forhold til frelse, er vi ikke frelst for å vandre i ensomhet. Vi er blitt del av en familie der vi skal verne om hverandre, støtte hverandre og dele både byrder og gleder. Om noen en gang kjemper lengre og hardere enn enkelte andre, skal velsignelsene bli hele fellesskapet til del. En annen gang er det kanskje de som den gang kjempet hardt som trenger den ekstra omsorgen og hvilen? Vi skal ikke bli ærgjerrige på de velsignelser Gud gir oss gjennom seiere, vi skal dele med alt Guds folk. Vi er ett legeme, ikke et og et menneske.

Vi får ikke krigsutbytte i form av mennesker, andres gull og eiendeler i dag, men vi finner Guds fred og styrke, visdom og innsikt, vi vinner himmelske gaver som sterkere tro og dypere overbevisning, vi finner frimodighet og utholdenhet, vi lærer nye sanger og finner nye tekster, vi vinner gjennom livets kamper velsignelser med evig verdi og hensikt. Disse er ikke gitt oss for egen forlystelse og fornøyelse, men for å oppmuntre, styrke og utvikle fellesskapet.