Gud kjemper for deg

David satte etter fienden med fire hundre mann. To hundre ble igjen, de var for utmattet til å gå over elveleiet. (1. Sam. 30:10)

David og hans menn hadde kommet tilbake til byen Siklag etter å ha reist ut sammen med filisterne for å kjempe. Endel filistere var redd David skulle vende seg mot dem og ville ikke ha han og hans menn med i kampen, dermed ble David sendt bort fra kampen. Når de nå retunerer til byen, ser de at amalekittene har plyndret og brent den ned. Mennene blir sinte på David og vil ta ham og David trekker seg tilbake og søker Herren om råd. På Guds befaling setter de etter amalekittene for å få tilbake sitt. Ved elveleiet i Besor er endel av mennene for trette til å fortsette og de blir værendes igjen. David og de menn som var sterke nok til å kjempe, fortsetter ferden. De vinner med Herrens hjelp og alt som var plyndret fra dem får de med tilbake.

David er et bilde på Kristus, og i dagens vers ser vi en ting vi skal legge oss ekstra på minne. Det er greit å bli sliten og ikke kjempe i første rad hele tiden. Det er greit å trekke seg litt tilbake for å hvile. Som David kjempet med de som var sterke nok, vil Gud la oss hvile mens han og andre troende kjemper. Gud vil ikke vi skal bli totalt utmatta, han vet vi trenger hvile og han gir oss både lov (tillatelse), rom og plass til det.

Trenger du hvile fra alt som skjer? Sett deg ned ved kilden, ta til deg det friske vannet, la ny styrke komme til deg, og husk at mens du er der og blir sterkere igjen, kjemper Gud for deg.

en klippe og borg

… min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:3)

Når solen steiker er det godt å finne et tre som kaster litt skygge. Det under treet finner vi en liten pause fra den varme, stekendes og stikkendes sola. Men selv om vi er i skyggen, er lufta fortsatt varm. Vi er beskyttet fra selve lyset, men ikke så mye fra varmen sola bringer med seg.

Søker du derimot tilflukt ved en klippe vil du oppleve at den ikke bare beskytter mot lyset, men også  at den fjerner den verste varmen. Klippen gir både vern mot det skarpe lyset og mot varmen.

Det er  tider i livet der vi føler vi virkelig blir tatt gjennom ilden. Motgang og prøvelser kastes mot oss og navnene deres er mange. Sykdom, økonomiske problemer, arbeidsløshet, familiekonflikter, trøblete barn, ekteskap som hangler, venner som svikter og mye annet. Det er ikke det at det er unormalt å oppleve slikt, og vi takler det vanligvis greit nok, men det er tider der flere ting kommer oppå hverandre og på løpende bånd. Ikke rekker vi å trekke pusten mellom kampene og ikke klarer vi å samle ny styrke til de nye slagene.

Kong David opplevde dette mange ganger, det var utfordringer og prøvelser på løpende bånd. Men en ting hadde han lært fra barnsbein av, å søke Gud om hjelp. Gjennom flere år hadde han satt sin lit til Herren og Gud hadde vist seg trofast i alle ting og tider. Gud hadde gitt visdom til å verne farens sauer mot villdyr, Gud hadde gitt styrke til å bekjempe Goliat, Gud hadde vært med og hadde også over årene fått forme David.

Dagens vers er hentet fra en sang David bar fram for Gud etter at Han hadde fridd David fra alle hans fiender og Saul. David hadde erfart at det fantes vern fra den stekende sola og kampene som raste. Han visste at hos Herren var det hjelp, visdom og styrke å hente. Hos Gud kunne han øse ut sitt hjerte og søke trøst og visdom. David sa selv: Herren er mitt berg og min borg og min befrier (2. Sam. 22:2)

Uansett hva du møter i livet kan du søke til Herren og finne ly, Han vil være en fast klippe og borg for deg, Han vil være din befrier. Ikke vent, gå til Gud med alt i dag.

Overrasket av Gud

Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. (sal. 136:1, 26)

Her en dag satt jeg og leste litt i Bibelen på nett. Jeg hadde slått opp i salmene, men klarte ikke samle hodet over hvor jeg skulle lese. Jeg hadde en dårlig dag med kroppen med hodeverk, svimmelhet og mye annet, og jeg kjente jeg var psykisk sliten etter de siste par ukene. Jeg hadde også akkurat snakket med ei venninne en times tid og vi var enige om at det er ting i livet som er mer enn tøft, men uansett hva vi møter er det vårt valg hvordan vi vil svare og leve.

Det er til tider veldig tungt å stå i kampen mot negative tanker og bitterhet, mot frustrasjon og tankekjør, men vi er så heldige at vi ikke er alene, vi kan søke inn til Gud etter hjelp. Og når det er ting som sitter dypt i hjertet, blir vi nødt til å søke Gud om hjelp ikke bare en eller fem ganger, men kanskje hundre og mer før vi kjenner det bryter igjennom og vi er fri fra byrden.

«Gud hjelp», sukket jeg der jeg satt, «vi trenger hjelp, du er trofast og god og jeg vet ting vil ordne seg». Jeg kikker foran meg på skjermen og bestemmer meg for å bare trykke på et kapittel.

«Gud er god», kommer det opp og jeg leser en salme som minner om Guds godhet og trofasthet.
Vilkårlig trykker jeg på et nytt kapittel, «Gud er nådig, bare hos ham finner min sjel ro», leser jeg
Siste trykk fører meg til salme 136 hvor det 26 ganger står «evig varer hans miskunn».

For en herlig, kjærlig og oppmuntrende overraskelse å få fra min himmelske Far der jeg satt og var litt sliten og utenfor. Gud er god, han er nådig, han er trofast!

Uansett hva vi møter i livet, Gud er god og trofast og hans miskunn varer evig. Gud har nåde og hjelp for enhver situasjon og omstendighet, hos Ham har vi et trygt skjulested.

et trygt skjulested

Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.  (Sal.32:7)

Barn som opplever at noe vondt eller ubehagelig skjer vil springe til mamma eller pappa så fort de kan. Om de har ramlet og slått seg eller om de opplever at noen erter, så vet de at det er trygt hos mor og far. De søker til den trygghet som foreldrene bringer og de søker trøst i varme og kjærlige armer. Det er et sted hvor de igjen kan finne ro og få avstand fra det som ikke var noe greit, hvor de finner trøst og styrke til å igjen gå ut og møte verdenen og hvor de finner aksept og kjærlighet- hos mamma og pappa.

Opplever du at verden er kald og urettferdig akkurat nå? Synes du prøvelsene og de tunge tidene er harde akkurat nå? Merker du at du ikke takler dette så godt du skulle ønske?

Gjør som barna gjør, spring til din himmelske Far, søk trøst og oppmuntring i hans kjærlige armer, dra av hans styrke og la ditt hjerte falle til ro ved vissheten om at din himmelske pappa ikke bare er verdens sterkeste, men universets skaper og opprettholder og at han har kontrollen. Han venter på deg med åpne armer, skynd deg til skjulestedet.

å finne oversikten

Fra jordens ende roper jeg til deg når hjertet mister sin kraft. Før meg opp på en klippe som er høyere enn jeg. (Sal. 61:3)

Det er lett å gå seg vill her i livet. Vi kan gå oss vill i egne tanker om at «jeg klarer ikke og er udugelig», hvor vi synker videre ned i selvforakt og anklager oss selv «så dum jeg er», «lærer du aldri». Vi kan gå oss i vill i all reklame som lover gode dager og stunder gjennom ny bil, freshere stil, nyere møbler og reise til eksotiske strøk. Vi kan gå oss vill i hverdagen og begynne å synes at alt er bare strev, at det er så smått og unyttig.

Vi går oss ofte vill. Det er ikke alltid vi havner så langt vekk fra stien at vi ikke finner tilbake, men noen ganger gjør vi det. Og da er det viktig å ta seg litt opp i høyden for å se seg rundt og finne ut hvor man egentlig er. Det er når vi trekker oppover vi får oversikten. Vi ser hvor vi er, hvor vi skulle vært og hvor vi skal. Dette klarer vi ikke hvis en haug av trær/livsforstyrrelser stenger for oss, vi må trekke opp.

Vi kan finne oversikten gjennom å re-prioritere våre dager, gjennom fortrolige og livsnære samtaler og gjennom aksept og kjærlighet. Noen ganger trenger vi andres hjelp, alle gangene er vi vise hvis vi søker Herrens hjelp. Hvis vi trekker oss litt tilbake fra hva som stenger utsikten for oss, hvis vi øser våre hjerter ut framfor Herren og søker hans vei og råd. Når vi søker til Gud vil han vise vei, han vil ta oss opp på klippen som er høyere enn oss selv. Og der under hans vinger, i hans skjul, omsluttet av hans kjærlighet kan vi finne tilbake til hvem vi er og hvor vi skulle være. Trekker vi inn i bønnens verden, vil vi oppleve at Gud kommer og hjelper oss.

Når vi trekker opp på klippen er vi litt nærmere himmelen, vi puster inn litt friskere luft og vi kan finne en oversikt som livet ned i dalen og/eller under trekronene ikke kan gi oss.