av

Gud synger over deg

Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17)

Minsten ligger ved siden av meg en tidlig morgen når spørsmålet plutselig kommer:
– Mamma, husker du den dagen vi hadde hatt besøk av han (navn)? Og da jeg skulle legge meg så tøyset du…
– Nei, jeg husker ikke det, svarer jeg og tankene setter opp tempoet.
– Du sang at du ville ha en klem, så tullet du litt mer…
– Nei, jeg kan ikke huske det, sier jeg igjen og så kikker jeg på ham og begynner å synge.

Jeg synger at han er verdens beste MA, at han er snill og god, at han er en velsignelse og at jeg er stolt av ham, at han er modig og at jeg er glad i han. Jeg synger gode ord og ønsker over gutten min.

Gutten ligger i armene mine med en så totalt avslappet kropp du kan tenke deg, med et stort smil og en helt herlig tilstedeværelse. Jeg ser på gutten og kjenner mamma-hjertet vokser, jeg kjenner gleden og tenker jeg må huske å være flinkere til å synge over guttene mine.

Jeg benytter anledningen til å synge om en mamma som vil ha en klem og han trekker seg smilende litt tilbake og prøver å gjemme kinnet, jeg legger litt mer «sutring» inn i stemmen og synger «jeg vil ha en klem» igjen, og han sier på ny nei. Så jeg synger at når jeg ikke får en så kommer jeg og…. tar en og så forter jeg meg og klemme ham og kysse han på kinnet. Latteren runger og det er godt å være oss.

Jeg har en gang inni mellom sunget slik over begge guttene mine, at de er de beste (navnene deres) i verden, at jeg er glad i dem, stolt av dem og at de er snille, gode, hjelpsomme, modige, at de er flinke til det ene og andre og mye annet. Hver gang er det spesielle stunder. Det er èn ting å bli sunget for, det liker de også, men jeg merker at når jeg synger gode ord, tanker og følelser over dem, så synker det så mye dypere ned i hjertene deres.

Gud synger over deg, har du tenkt over hvor spesielt det egentlig er?

♩ ♪ ♫ ♬   Du er mitt barn og jeg elsker deg. Du får mitt hjerte til å hoppe av glede og jeg er så stolt av deg. Jeg er alltid her for deg og vil aldri gå min vei. Jeg elsker å høre deg le og du bringer smilet mitt fram når du hjelper en annen. Jeg blir så stolt når du klarer noe nytt og gleder meg over hver stund med deg. Jeg vet du noen ganger tviler og snubler, men for meg vil du alltid være; mitt elskede og dyrebare barn.  ♩ ♪ ♫ ♬

av

Hvorfor er du så engstelig?

Jeg tror at det er noen som trenger å lese disse ordene akkurat nå. Om akkurat nå er i dag eller en gang senere vet jeg ikke, og det har liten betydning. Jeg vet bare at Gud ønsker å trøste ett eller flere av sine barn, Gud ønsker å overbevise deg om at du er ikke alene, du er ikke fortapt, du er elsket.

Kanskje er dette litt gjenkjennelig: Tankene ikke bare svever forbi men de overtar hele fokuset. De beveger seg tilbake mellom frykt, tvil og usikkerhet. Hvorfor er så mye vanskelig, hvorfor føler jeg ikke fred, hvorfor finner jeg ikke løsninger? Gud, det kjennes ut som en tvangstrøye holder meg tilbake, det kjennes ut som om taket er av jern og holder meg på avstand fra deg. Er jeg ikke god nok, har keg gjort for mange feil, er ikke nåden stor nok? Har jeg virkelig tråkket over grensen for hva du kan tilgi og glemme denne gangen? Hva er galt med meg siden jeg ikke klarer å høre din stemme? Hvorfor så mange redsler på alle kanter, hvorfor så mange mørke og tunge stunder?

Min venn,
jeg forstår at du er oppi en tid i livet der alt kjennes umulig, tungt og vanskelig ut. Hjertet er kanskje fylt med frykt og motløshet, sinnet er fullt av tunge, mørke og vonde tanker, omgivelsene bringer lite håp om bedre tider. Det er virkelig høst og vinter på en gang.

Du står i en tid der du må velge å tro Guds ord som sant. Det er ikke gode følelser, positive mennesker og omgivelser som legges tilrette som viser deg hvem du er i Guds øyne, det er Guds ord som forteller deg dette. At ting er menneskelig sett bra og enkelt, er nødvendigvis ikke et tegn på Guds velvilje og gunst, like lite som tunge tider er et tegn på at Gud er misfornøyd. Livet er slik, det er gode dager og det er vonde dager.

Men mens verden er full av forandringer og omskiftninger, er Gud alltid den samme. Gud elsker deg med en evig kjærlighet, det kan aldri forandre seg. Gud er trofast, han vil aldri forlate eller svikte deg. Gud er med deg og leder deg alltid, han trekker seg ikke tilbake fordi det ble et feilskjær eller to. Gud er ikke sint på deg eller synes at nok er nok, han gleder seg over deg og ser med kjærlighet og velvilje på deg.

Gud er den beste pappa som finnes, hans kjærlighet til deg er uforanderlig. Gud er allmektig, han har kontrollen også i de ting du ikke har oversikt over. Om du ikke føler og merker at Gud er der hos deg, så tro hans ord. Tro at Gud er så god som Bibelen sier, tro at han er så trofast som Bibelen sier, tro at Gud er den han sier han er.

Hvis Gud elsker deg med hele sitt hjerte, hvis hans kjærlighet er evig, hvis hans barmhjertighet og nåde aldri tar slutt, hvis ingenting er umulig for Gud, hvis Gud kan vende vondt til godt, trenger du egentlig å være engstelig?

Du er trygg i hans armer, du er elsket,
Gud er der med deg og sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! (Jes. 41:10a)

av

Gud gir muligheter

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
(Jes. 55:8)

Vi opplever alle tider i livet der vi ber om mer kjærlighet, større mot, dypere fred, varmere barmhjertighet og mye annet. Vi kjenner at det er ting og egenskaper vi mangler og vi ber Gud om å fylle på med hva vi mangler.

Ofte sitter vi med en ubevisst forventning om at Gud skal fylle på med akkurat hva vi ber om, men hva som oftere skjer er at Gud gir oss muligheter til å vandre i nettopp hva vi ber om. Gud setter oss i situasjoner der vi blir strukket på nettopp de områder vi ba om hjelp.

Ber vi om sterkere familiebånd, er det ofte at det kommer episoder, omstendigheter eller tider der vi får mulighet til å vise at vi vil stå sammen, at vi vil støtte hverandre og gå videre side om side.

Ber vi om at vi skal bli mer barmhjertige, så bør vi ikke bli overrasket om vi plutselig opplever at vi enten møter mennesker som trenger en god dose barmhjertighet, eller at noen vi allerede kjenner plutselig åpner seg opp og deler vanskelige stunder.

Ber vi om å bli mer frimodige og/eller modige, så må vi ikke bli så overrasket hvis vi plutselig får uventede muligheter til å vitne, til å gjøre noe nytt, til å tråkke over båtripa og begynne å gå på vannet.

Gud gir oss ikke alltid direkte hva vi ber om, oftest gir han oss muligheter til å utvikle de egenskaper vi ba om. Og mens vi vandrer i ferdiglagte gjerninger, vilGud gjøre sitt verk i oss.

av

Dypere og lengre

Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (Joh. 15:2)

Hvem av oss har ikke tenkt dette:
Gud, jeg ønsker å gå videre med deg, jeg ønsker å oppleve mer, få kjenne deg bedre og få virke kraftigere for deg. Jeg ønsker å se mer av din herlighet, jeg ønskerå gå videre, gå dypere.

Kjenner du igjen tankene? Det er veldig vanlig for troende som lever nær Gud å kjenne på disse tingene. Og i spesielle perioder kjenner vi ekstra sterkt på det. Det er som om vi roper det ut og vi føler at hvis Gud ikke tar oss videre snart, så vet vi ikke hva vi skal gjøre, for vi bare må bli bedre kjent med Gud. Gud har lagt et ønske ned i våre hjerter etter å komme nærmere ham og det ønsker bearbeider våre tanker og holdninger, det får oss til å ville gi opp annet for å vinne mer av Gud.

Så skjer det, dagene begynner å bli tyngre og vanskeligere. Det kommer utfordringer og problemer som vokser seg over hodene våres, det kjennes IKKE ut som om vi kommer nærmere Gud, heller at vi trekkes bort. Hva er det som skjer? Hvorfor Gud?

Ønsket og bønnen begynner faktisk å gå i oppfyllelse, men det skjer ofte ikke slik vi skulle følt for at det gjør. Vi tenker at det skal gå fra herlighet til herlighet og bare kjennes og føles bedre ut, men så merker vi at Gud tar oss inn i tyngre tider. Hvorfor? Gud ville aldri vende det døve øret til en oppriktig bønn om å kjenne ham bedre og få stå sterkere i tjeneste, så derfor må jo det å gå gjennom tyngre tider være en del av hans vei mot dette målet, eller?

Hvis en jordflekk skal gi bedre og kraftigere vekst og større mengde høst, må jorden være godt beredet. Det nytter ikke med 30 gode cm på toppen og så bare dårlig jord med stein og annet under. Jo mer vi vil ha igjen, jo viktigere er det å berede jorden godt på forhånd. Vi ser et liknende prinsipp med frukttrær, hvis de ikke beskjæres godt med jamne mellomrom, vil de snart begynne å bære mindre og mindre frukt.

Hvis vi virkelig ønsker å erfare mer av Gud og gå både dypere og lengre med ham, er det viktig at Gud for en tid får jobbe i vårt indre og berede «hjertejorda» for hva han ønsker å «fylle på» med. Vi trenger å få rensket opp i det ene og det andre, vi trenger å beskjæres. Bi trenger å bli fri fra ting slik at vi har plass til hva Gud vil gi og samtidig: Vi trenger å utviklere dypere ydmykhet og sterkere tro så vi har nødvendig styrke, tro og integritet til å bære den frukt Gud vil bringe inn i livene våres.

Veien til dypere og lengre går oftest gjennom renselse og beskjæring.
Ønsker du fortsatt mer av Gud?

av

tornebuskene

Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. (Matt. 13:22)

Det som faller blant tornebuskene vokser til en viss grad, men så kveles det og dør. Jordsmonnet var ikke godt nok rensket opp i, og det kom annet inn og kvelte troen. 2 av fallgruvene er:

Bekymring og prøvelser som kommer rmellom mennesker og Gud. Endel mennesker har ikke problem med å tro at Gud elsker dem så lenge de opplever at ting blir bedre og at Gud virker i deres liv. Men dette er en tro som er mer basert på gode følelser og at forhold i omgivelsene legger seg tilrette, enn en tro forankret i hvem Gud er og hva hans ord sier. Når motgang kommer, vil endel begynne å tvile på Gud, for: Hvordan kan Gud være god og kjærlig hvis vonde ting skjer gode mennesker? Hvis Gud ikke stiller stormen som raser, klarer de ikke tro at Gud kan stille sitt barns hjerte midt i stormen. Dette fordi det er følelser og omgivelser som styrer troen, ikke Gud og hans ord. Tvilen vinner over troen etter som slike tanker får befeste seg og etter som uker og måneder går, vokser tornekrattet seg kraftigere og større.

Andre opplever at Gud kaller dem inn i tjenester og de elsker å få vitne og fortelle om Guds kjærlighet og trofasthet gjennom ulike redskap som f.eks sang, tekstskriving, malerier, instrumenter +++ . Men etter en tid flyttes fokuset fra å bruke disse redskapene for å tjene Gud til gleden og nytten av selve redskapet. For musikeren blir musikken viktigere enn Gud, for den som skriver blir fortellingen viktigere enn Gud. Det går et skifte som fører den enkelte på avstand fra Gud. Gaven Herren gav kommer i sentrum i stede for hvordan gaven kan brukes for å ære giveren.

Det er lett å tenke at vi selv ikke kan noe for tornekrattene som er rundt oss og hindrer såkornets vekst, men det er ikke helt sant… Vi har selv et ansvar for å rydde av veien de ting, aktiviteter,  planer +++ som vil hindre oss i å vokse som troende og som tar oss bort fra det nære forholdet til Gud. Lar vi tornebuskene få fortsette å vokse og dra fokuset vårt bort fra Gud, vil de til slutt kvele troen…

Har du noen «tornebusker» du må få rykket opp med roten?