Tilgivelse er veien til frihet

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.

Gal. 5,13-14

Tilgivelse er et av de tema som er vanskelig og sårt, samtidig som det er kjernen i det kristne budskap. Vi lengter etter tilgivelse, men er ofte strenge med å gi det ut. Gud er tydelig på at vi skal tilgi dem som gjør oss vondt og dette opplever mange som et for hardt bud. Hvordan kan Gud kreve at vi skal tilgi hva andre gjorde mot oss når det var så stygt, fælt og vondt? Fordi han gjorde det mot oss. Jesus kom da vi var fiender, han åpnet veien for motstandere slik at de kunne bli familie. Den tilgivelse vi sårt lengter etter gjorde han klar lenge før vi kjente på ønsket om å oppleve det. Derfor sier Gud vi skal tilgi, fordi tilgivelse er en like naturlig del av Gud som hans kjærlighet og rettferdighet.

Når vi velger å holde fast på det vonde og onde mennesker har gjort mot oss så stenger vi oss selv opp. Vi lukker inne sinne og bitterhet og vi begynner å formes etter det. Det er ikke bare vi som lider fordi vi velger bitterhet framfor tilgivelse, men også vårt forhold til Gud og til alle mennesker rundt oss. Ja til og med hvordan vi ser på verden og på muligheter farges av det. Tilgivelse er ikke valgfritt for dem som ønsker å følge Jesus, det er en del av hva vi har sagt ja til. Slik Gud tilga oss da vi var syndere og motstandere skal vi tilgi dem som gjør ondt mot oss.

Da Jesus led, sonet straffen og åpnet veien til Far for oss alle så visste han at ikke alle ville ta imot den tilgivelse som han tilveiebragte, men han ordnet opp likevel. Og det er noe vi skal huske, selv om vi tilgir så betyr nødvendigvis ikke det at vi kommer inn i et riktig og godt forhold til mennesker igjen. Ikke alle vil bli tilgitt og mange mener at det ikke er noe de trenger tilgivelse for. Som mennesker ikke alltid ønsker, søker eller ser at de trenger Guds tilgivelse, så vil mange ikke oppfatte at de trenger menneskers heller. Men det er deres valg, det endrer ikke det faktum at vi skal tilgi.

Når vi tilgir så er det vi som blir satt fri fra det fangenskap vi har ført oss selv inn i ved å holde fast på vondt, bitterhet, selvmedlidenhet og selvrettferdighet. Tilgivelse bryter de lenker vi har snurret rundt sjelen vår og det løsner bitterhetens anker slik at det ikke fortsetter å dra oss ned i mørket. Tilgivelse bringer frihet for sjelen, frihet i forhold til Gud, frihet i forhold til andre mennesker. Frihet.

tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere ber vi i Fadervår (Matt.6,12). Hva betyr det egentlig? Betyr det at vi må tilgi først før Gud tilgir? Må vi gjøre oss fortjent til Guds tilgivelse? Og hvis det er tilfelle, kan ikke vi da kreve av andre at de angrer og ber om tilgivelse før vi gir det?

Hvis du ber Fadervår fordi Gud er din Far, har ikke du da allerede opplevd Guds tilgivelse? Når Gud sier vi må tilgi for å oppleve det samme, så er det ikke fordi vi må gjøre oss fortjent til videre tilgivelse, men fordi vi skal leve i den nåde og tilgivelse vi selv mottok først fra Gud. Han tilgav først da han tok syndeskylden av oss og vi ble tatt over fra mørket til lyset, nå er det vårt ansvar å leve i den nåde vi har fått og erfarer, og en del av det er å leve i tilgivelse. Vi skal leve i lyset, i den frihet Kristus kalte oss inn i, og derfor kan vi ikke stenge vårt hjerte overfor andre fordi vi har opplevd urett. Guds barn skal gi videre hva de selv har mottatt uten å kreve «betaling» for det, vi skal gi videre hva vi selv mottok av bare nåde. Og takk Gud, vi trenger ikke å klare det ved å stramme opp menneskenaturen, vi kan søke Gud om hjelp og styrke, om helbredelse og nåde til å klare det i hans kraft. Gud vil hjelpe oss gjennom at vi likedannes Kristus, og når vi velger å ta valg som å tilgi selv når det føles vanskelig ut, så kan vi stole på at Gud vil hjelpe oss å leve i lydighet mot hans ord og bud.

Du er ansvarlig for dine valg

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Bibelen sier at vi ikke skal dømme en annens tjener (Rom. 14:14) og at vi skal passe på at vi ikke faller selv (1. Kor. 10:12). Uansett hvor galt det andre gjør eller ikke gjør er, så må vi aldri glemme at vi er ansvarlige for hvordan vi selv tenker og forholder oss til ting og mennesker.

Det kan godt være at hva vi irriterer oss over er helt riktig, men det gir oss like vel ingen Gud-godkjent rett til å la frustrasjon, irritasjon, bitterhet og motvilje få fotfeste i våre tanker og i vårt hjerte. Lar vi dette få rom så skaper vi åpning for splid i fellesskapet og vi stenger oss selv ute fra å motta all den hjelp og velsignelse Gud ønsker å overøse oss med. Vi vil da bærer med oss en motvilje mot andre mennesker og i Guds øyne er dette ikke bare litt dumt, det er synd.

Jo, det er mange ting som ikke er som det burde i menigheter og fellesskap, men ingen av oss skal stå til ansvar for mer enn oss selv. Vi skal formane og oppmuntre hverandre til å leve gudfryktige og gode liv, men til slutt, ved dommen, er det vårt eget liv vi skal stå fram for Gud med.

Uansett hva godt eller vondt andre mennesker gjør så er du ansvarlig for hva du tenker og hvordan du handler. Lever du i opposisjon til Guds ord om å tilgi andre, å dømme rettferdig og vise nåde, medfølelse og barmhjertighet, skader du deg selv mest. Vi burde være mer opptatt av at våre egne liv leves i samsvar med Guds ord enn at andres liv ser ut til å ikke gjøre det.

Utfordring: Gud, velsign den idioten

Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Er det noen mennesker du virkelig ikke kunne tenkte deg å møte på? Noen du gjør alt for å unngå og som du ikke ville tilbragt en uke på en øde øy med selv om du fikk en million? Eller kanskje det er noen som virkelig har tråkket deg på tærne og handlet dårlig mot deg og som du ikke vil tilgi? Kanskje sviktet og smerten var så stor at du føler det er riktig av deg å holde fast på hatet, motviljen og bitterheten du har mot dette mennesket?

Uansett hva årsakene bak «motviljen» er, har vi alle mennesker vi ikke liker like godt som andre. Jeg har ingen jeg ikke ville klart å oppholdt meg i samme rom med, men helt ærlig, det er mennesker jeg er raskere til å tenke nedsettende, negativt og fordømmende om enn andre. Og det er her jeg vil utfordre oss denne gangen.

Du har enten kommet på et navn allerede eller så vil jeg du skal ta litt tid og tenke etter hvem du er raskest til å fordømme eller være negativ imot. Noen av dere vil merke at det kommer mye sinne, frustrasjon og sorg når dere tenker på dette mennesket og den historien som ligger bak, for dere vil utfordringen være mer krevende. Men jeg vil du skal gjøre dette som en bestemmelse fordi Gud sier vi skal gjøre det. Du trenger ikke føle det er rettferdig, greit og godt i det hele tatt, men bestem deg for å gjøre det fordi Jesus sier det.

Når det gjelder de som er i samme båt som meg at det gjelder mennesker vi er mer negativt innstilt til enn andre, er det en viktig ting vi må erkjenne: Det er galt og det er en syndig holdning og vi må omvende oss. Vi må innrømme vår skyld og be Gud tilgi oss og hjelpe oss å vende bort fra det negative, destruktive og ugudelige tankesettet vi har. Vi har lett for å glatte over vår negative holdning siden den ikke er like tydelig som åpent sinne og bitterhet, men den er likevel feil.

Utfordringen er som følger:
Du skal bruke ett minutt  enten 3 eller 5 dager i uka på å velsigne det mennesket du har tenkt på. Og jeg mener kun ett minutt. Det minuttet skal du være fokusert på å gjøre nettopp det, velsigne det andre mennesket. Og tro meg, det vil kjennes lenge nok ut i starten. Jeg skrev 3/5 dager uka og det fordi dette skal være gjennomførbart (så vi begynner der vi er, på bånn). Hvis det er mye negativt og sårt knyttet til det mennesket vil jeg du begynner med 3 dager uka fordi det skal være på et nivå du kan håndtere og klare. For de negativt innstilte (som meg) er utfordringen ett minutt 5 dager i uka. Vanligvis har jeg ukes-utfordringer, men jeg vil oppmuntre alle til å ha denne hvertfall fram til over sommeren. Dette er krevende, men vår bestemmelse om å leve og handle etter Guds ord vil åpne oss opp slik at Gud kan gjøre et dypere verk i vårt hjerte. I tillegg vil vi oppleve frihet kommer til etter hvert (kan ta 2-3 måneder, fortvil ikke).

Så en liten praktisk kommentar til de som virkelig sliter med en negativ holdning til det mennesket de skal velsigne. Du må ikke føle for det og du kan oppleve at det vil være en kamp i sinnet mens du gjør dette. Selv om det ikke er samsvar mellom de ord du sier og hva du føler og tenker, så fortsett- gi ikke opp! Holder du på vil du til slutt oppleve at Gud griper inn og at et mirakel begynner å vokse fram.  I begynnelsen kan det ene minuttet bli noe sånt som:

Gud, du sier vi skal velsigne andre. Jeg ber om at du velsigner xxx (tankene dine sier: den idioten av et menneske). Jeg ber om at du beskytter xxx (tankene: selv om jeg ønsker han/hun datt på glatta og brakk beinet) og at du Gud, sørger for at han/hun har alt de trenger for å ha et godt liv (tankene: gi dem skikkelig godt med pepper også). Jeg føler ikke for dette, men velger å handle på ditt ord.

Som du ser, dette er en bestemmelse om å handle på Guds ord på tross av våre følelser og tanker. Og opplever du noe i duren av hva jeg beskrev over, så ikke fordøm deg selv eller gi opp, bare fortsett.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt. 5:43-48)