Tilgivelse er veien til frihet

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv.

Gal. 5,13-14

Tilgivelse er et av de tema som er vanskelig og sårt, samtidig som det er kjernen i det kristne budskap. Vi lengter etter tilgivelse, men er ofte strenge med å gi det ut. Gud er tydelig på at vi skal tilgi dem som gjør oss vondt og dette opplever mange som et for hardt bud. Hvordan kan Gud kreve at vi skal tilgi hva andre gjorde mot oss når det var så stygt, fælt og vondt? Fordi han gjorde det mot oss. Jesus kom da vi var fiender, han åpnet veien for motstandere slik at de kunne bli familie. Den tilgivelse vi sårt lengter etter gjorde han klar lenge før vi kjente på ønsket om å oppleve det. Derfor sier Gud vi skal tilgi, fordi tilgivelse er en like naturlig del av Gud som hans kjærlighet og rettferdighet.

Når vi velger å holde fast på det vonde og onde mennesker har gjort mot oss så stenger vi oss selv opp. Vi lukker inne sinne og bitterhet og vi begynner å formes etter det. Det er ikke bare vi som lider fordi vi velger bitterhet framfor tilgivelse, men også vårt forhold til Gud og til alle mennesker rundt oss. Ja til og med hvordan vi ser på verden og på muligheter farges av det. Tilgivelse er ikke valgfritt for dem som ønsker å følge Jesus, det er en del av hva vi har sagt ja til. Slik Gud tilga oss da vi var syndere og motstandere skal vi tilgi dem som gjør ondt mot oss.

Da Jesus led, sonet straffen og åpnet veien til Far for oss alle så visste han at ikke alle ville ta imot den tilgivelse som han tilveiebragte, men han ordnet opp likevel. Og det er noe vi skal huske, selv om vi tilgir så betyr nødvendigvis ikke det at vi kommer inn i et riktig og godt forhold til mennesker igjen. Ikke alle vil bli tilgitt og mange mener at det ikke er noe de trenger tilgivelse for. Som mennesker ikke alltid ønsker, søker eller ser at de trenger Guds tilgivelse, så vil mange ikke oppfatte at de trenger menneskers heller. Men det er deres valg, det endrer ikke det faktum at vi skal tilgi.

Når vi tilgir så er det vi som blir satt fri fra det fangenskap vi har ført oss selv inn i ved å holde fast på vondt, bitterhet, selvmedlidenhet og selvrettferdighet. Tilgivelse bryter de lenker vi har snurret rundt sjelen vår og det løsner bitterhetens anker slik at det ikke fortsetter å dra oss ned i mørket. Tilgivelse bringer frihet for sjelen, frihet i forhold til Gud, frihet i forhold til andre mennesker. Frihet.

tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere ber vi i Fadervår (Matt.6,12). Hva betyr det egentlig? Betyr det at vi må tilgi først før Gud tilgir? Må vi gjøre oss fortjent til Guds tilgivelse? Og hvis det er tilfelle, kan ikke vi da kreve av andre at de angrer og ber om tilgivelse før vi gir det?

Hvis du ber Fadervår fordi Gud er din Far, har ikke du da allerede opplevd Guds tilgivelse? Når Gud sier vi må tilgi for å oppleve det samme, så er det ikke fordi vi må gjøre oss fortjent til videre tilgivelse, men fordi vi skal leve i den nåde og tilgivelse vi selv mottok først fra Gud. Han tilgav først da han tok syndeskylden av oss og vi ble tatt over fra mørket til lyset, nå er det vårt ansvar å leve i den nåde vi har fått og erfarer, og en del av det er å leve i tilgivelse. Vi skal leve i lyset, i den frihet Kristus kalte oss inn i, og derfor kan vi ikke stenge vårt hjerte overfor andre fordi vi har opplevd urett. Guds barn skal gi videre hva de selv har mottatt uten å kreve «betaling» for det, vi skal gi videre hva vi selv mottok av bare nåde. Og takk Gud, vi trenger ikke å klare det ved å stramme opp menneskenaturen, vi kan søke Gud om hjelp og styrke, om helbredelse og nåde til å klare det i hans kraft. Gud vil hjelpe oss gjennom at vi likedannes Kristus, og når vi velger å ta valg som å tilgi selv når det føles vanskelig ut, så kan vi stole på at Gud vil hjelpe oss å leve i lydighet mot hans ord og bud.

Gud vil berge deg

 Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare. Snaren røk, og vi slapp fri. (Sal. 124:7)

Salme 124 bringer en beskrivelse av mennesker som går til angrep på Israel og hvordan de sakte men sikkert får fanget inn byttet sitt. Det står faktisk at de blir fanget.

Hvor ofte kan vi ikke føle det slik når problemer og annet tårner seg opp. Sakte men sikkert strammes nettet rundt oss og til slutt sitter vi fanget og kommer ingen vei. Hva gjør vi nå? Hvordan kan vi ordne dette?

Hva salmen også sier er at hadde ikke Herren vært med folket da de ble angrepet, ville de både blitt slukt levende og vannet ville strømmet over dem- men dette skjedde ikke. Jo, de ble overmannet, men de ble ikke overvunnet, for Herren var deres hjelper og redningsmann. Gud gav ikke folket over i fiendens hender, men brøt lenkene som bandt dem og slapp dem fri- som verset over sier, snaren røk og de slapp fri.

Vi kan møte ting i livet som holder oss fanget, enten fordi mennesker går imot oss eller fordi det er omstendigheter og livssituasjoner som er utenfor vår kontroll. Men også i dette kan vi være trygge fordi Gud er med oss. Som han ikke lot folket bli overvunnet, men slapp dem fri, vil han også hjelpe og berge oss.

Jesaja 43:1b-3a sier:

 Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg.

Om du akkurat nå står midt oppi utfordringer og føler deg fanget, gi ikke opp håpet og troen, Gud vil berge deg. Det kan være at omstendigheter, vanskeligheter, frykt og annet har fått fanget deg inn og du føler deg bundet, men Gud er mektig til å bryte hva som binder og på ny føre deg ut i frihet. Gud gir ikke sine trofaste over i den ondes hender. Salmen avsluttes med den viktige sannheten: Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord». 

Din hjelp er i Herrens navn, og han som skapte himmel og jord vil berge deg.

Gud kan

  Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene. (Sak. 4:6)

Hva trenger du i livet som du ikke klarer å få til selv? Har du lenge strevd med en synd som henger fast og uansett hva du gjør så ramler du tilbake i det? Er hjertet tungt av sorg fordi du opplever vanskelige tider i familie og hverdag? Er du frustrert fordi du gjør så godt du kan, men det blir aldri godt nok for andre? Er det mismot eller depresjon du kjemper med og mot? Uansett hva det er, jeg vil oppfordre deg til å slutte å prøve alene.

Det er mange ting, opplevelser, følelser, synd og annet som vi ikke kan ta i tu med i egen kraft, men likevel så fortsetter vi å prøve i egen kraft og med egen innsikt, og vi fortsetter å gå på trynet. Det er bare pyton og vanskelig, og jo lenger det varer jo mer nedtrykte blir vi og håpløshet og mismot kryper inn.

Uansett hva du kjemper med og mot, jeg ble minnet av Gud om å dele dette med deg:

Slutt å kjemp alene.
Klyng deg til meg og jeg vil hjelpe deg.
Det som er umulig for deg, er fullt ut mulig for meg.
Stol på meg, jeg vil gjøre det.
Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.