Det er fort for at julebudskapet gjøres om til sentimental nostalgi. «Bli med meg tilbake til Betlehem, se for deg… hyrdene på marken, den høygravide ungjenta, den stusselige stallen» og annet. Det som skjedde er viktig, men viktigere enn at vi forestiller oss hva som skjedde der og da, er hva det betyr for oss her og nå. Hvis juleevangeliet- og resten av hendelsene rundt Jesu unnfangelse og fødsel- kun blir en historietime for oss, har vi mistet poenget. Dagens tanker er fra Matt. 1:16-22, så jeg anbefaler å lese det før du fortsetter.

Jeg vet ikke om haka til Josef ramlet ned da han fikk høre at Maria var gravid. Eller oppdaget han plutselig at det var litt trangere i klærne hennes? Vi vet ikke hvordan Josef fant ut at Maria var gravid, men det må uansett ha kommet som et stort sjokk, og snudd hele verden hans på hodet. Han visste jo at han ikke var faren, så da gjenstod egentlig to alternativ, Maria var utsatt for seksuelt overgrep eller hadde vært utro. Uansett så må han ha begynt å tvile på alt han trodde om Maria, og kanskje også på sin egen vurderingsevne. Han hadde trodd hun var en gudfryktig ung jente, men var hun det? Hva mer kunne hun ha skjult? Hvem er hun? Josef som hadde bundet seg til henne for livet møter en situasjon som krever at han tar en avgjørelse. I følge loven er det enkelt, men det er noe som holder han tilbake… det er noe som ikke stemmer, men hva?

Josef var en gudfryktig mann. Han ble regnet som rettferdig, og da vet vi at han hørte til Herrens paktsfolk, mottok Guds velsignelser og ønsket å følge Guds bud og forskrifter. Josef er oppvokst jøde og ville som guttunge ha sittet under solid opplæring i Toraen (mosebøkene) og også pugget den. Han var en mann av bestemmelse og pågangsmot (bare tenk på hvor raskt han handlet på beskjeden om å flykte til Egypt), men nå når han tenker på å skille seg fra Maria er det noe som ikke helt stemmer. Kanskje har han en følelse av at han mangler den viktigste brikka i puslespillet? Uansett, han tar ikke bare en rask og ugjennomtenkt avgjørelse, han bruker tid.

Han må forholde seg til alt som styrer inni seg selv av tanker og følelser, og også de knuste drømmer og forhåpninger han kjenner på. Hva som skulle være lykke er plutselig snudd til hva som kjennes ut som et mareritt. Hvis Maria har vært utro, har hun ikke bare såret seg selv og Josef, men også syndet mot hele den andre tavlen av Moseloven. Men uansett om Maria har sviktet Gud og ham, han vil handle barmhjertig. Josef tar en avgjørelse basert på trofasthet mot Guds bud og Ord, men det er noe som holder han igjen fra å gjennomføre det umiddelbart, så han sover på det.

Den natten får han englebesøk i drømme og den manglende brikke fortelles ham. Ikke vær redd for å ta Maria til kone, for barnet er av Den Hellige Ånd. Hun skal få en sønn og du skal gi ham navnet Jesus fordi han skal frelse sitt folk fra deres synder. Hvordan tror du Josef følte det da han våknet? Overlykkelig, lettet, litt skremt og mye annet. Men han er en handlingens mann og tar Maria hjem til seg som kone.

Josef havnet ikke bare tilfeldig inn i en trolovelse med Maria og denne situasjonen. Gud hadde valgt ham til å være Jesu adoptivfar og han hadde også forberedt ham for å stå støtt i hva som skulle komme. Det var en ydmyk mann som ønsket å glede Herren gjennom trofasthet. Vi kan fort misse det poenget, men merk hva engelen sa; Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg. Er det noe rettferdige mennesker frykter er det å såre og svikte Gud. De ønsker ikke å ta avgjørelser som ikke er i samsvar med Guds vilje, vei og natur, de vil i alle ting glede Herren og adlyde Ham. Og nettopp derfor tar de heller ikke raske avgjørelser. De tenker gjennom situasjonen, de søker hjelp i Guds Ord og de ber om visdom og åpenbaring.

Josef visste utfra loven hva som var riktig, men likevel så utsetter han å handle på avgjørelsen han tar. Og dette kan vi også oppleve, vi vet hva som er riktig utfra hva vi vet og ser av en situasjon, men så er det noe som holder oss tilbake og vi har følelsen av at det er noe vi ikke vet eller ser. I stede for å handle da, så gjør som Josef, vent. Han fikk svar samme natt, men vi må kanskje vente litt lenger på våre svar.

Josef er et godt forbilde når det gjelder å forholde seg til utfordringer og nødvendige avgjørelser. Vi må ønske å først av alt ære Gud med våre valg, vi må søke hjelp og visdom i Skriften og vi må be om Åndens hjelp til både å forstå riktig og ta riktige valg. Og hvis vi etter alt dette fortsatt ikke har helt ro for hva som ser ut som den riktige avgjørelsen, vent litt.