Guds omsorg

av

Forberedelse for den uventede stormen

Fra begynnelsen forteller jeg slutten, på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt. Jeg sier: «Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.» (Jes.46:10)

Noen ganger kan vi oppleve at vi jobber med spørsmål og tanker vi ikke forstår hvorfor. Det er ting som hele tiden kommer opp i hjertet og tankene, men det er ingenting i omgivelsene og livet som tilsier at vi skal bruke mye tid på disse tingene. Noen ganger er det tanker om hvordan vi ville handlet og/eller reagert i visse situasjoner, andre ganger er det ting i hjerte og tanker som «ryddes opp i», settes under nytt lys og med det skaper ny innsikt og visdom. Det kan være tanker om nye oppgaver og nytt ansvar, men det kan også være sorgfulle temaer og følelser. Uansett hva det er, bør det ikke avvises selv om man ikke forstår hvorfor det kommer. I stede for å skyve det hele bort, er det riktig og viktig at vi inviterer Gud inn i hva som skjer. Spør om Guds lys og visdom, hjelp og vei, legedom og gjenopprettelse.

Jeg husker selv flere ganger det jobbet noe veldig i hjerte og tanker med ting jeg ikke forstod hvorfor, men da livet noen måneder senere smalt døra skikkelig hardt igjen rett i ansiktet mitt forstod jeg. I sin visdom og kjærlighet hadde Gud forberedt meg for en uventa storm. Gud hadde forberedt og formet meg så jeg skulle kunne stå fast og oppreist gjennom hva som ville komme.

Om du opplever at det er tanker eller temaer som stadig kommer opp i hjerte og tanker, inviter Gud inn i det og spør om hans lys og hjelp. Gud vil alltid gjøre hva han kan for å forberede oss på hva som ligger foran, men vi må lære å gjenkjenne hvordan Gud jobber i våre liv og selvsagt slippe han til.

Hvis du tenker tilbake, har du opplevd at Gud forberedte deg for nye ting eller en uventa storm, uten at du helt forstod det før det skjedde? Hvis du har, hvorfor ikke ta deg tid til å takke Gud for hans godhet og omsomrg.
Hvis du ikke kan huske slike episoder, hva med å spørre Gud om å vise deg de gangene han gjorde dette? -for jeg er sikker på at han har gjort det!

Hvis du opplever dette akkurat nå:
Kjære Gud, du ser ditt barn og vet hva det er som jobber i hjerte og tanker. Jeg ber om at ditt lys får skinne, din visdom får slå rot og at din styrke og legedom fyller hjertet og sinnet til ditt kjære barn.Takk Gud for at vi ikke trenger å gjøre dette alene, du er her sammen med oss. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Takk Gud for din barmhjertighet og kjærlighet. Deg til ære, oss til gagn. I Jesu dyrebare navn, amen!

av

Men dere ville ikke…

For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. (Jes.30:15)

Opptatt av å få det til, legges hodet i bløt og alle krefter settes inn. Det skal gå dette også, men det krever så mye. Hvordan klare alle oppgavene, hvordan klare å bevare roen, hvordan klare å være ett forbilde, hvordan klare å være kjærlig men fast, samtidig som man skal være pliktoppfyllende og til oppmuntring. Hvordan få gjort alt både på arbeid, i huset og så aktivitetene til neste ukes samling som må planlegges og forberedes. Det går bare ikke… frustrasjonen stiger etter som flere og flere ting ser ut til å gå galt, etter som humøret synker, etter som utfordringene kommer på rekke og rad. Det går bare ikke.

Det er vel ikke det mest uvanlige å oppleve av livet og hverdagens oppgaver og krav vokser oss over hodet. Hadde det bare vært det praktiske, hadde det vært en ting. Men det stilles krav og forventninger til oss i og på så mange måter og områder. Og vi klarer ikke å alltid være på topp, det går bare ikke.

Her om dagen hadde jeg en av de dagene. Det skjedde mye utenom det vanlige og det var ting jeg måtte som jeg til og med på en vanlig, god dag hadde hatt problemer med å gjennomføre. Jeg var ganske oppgitt, jeg hadde lyst å kaste inn håndkleet. Og det ble ikke bedre da jeg prøvde å kalle inn forsterkninger og ingen kunne hjelpe. Hva nå?

Jeg gikk der jeg oftest går. Gud hjelp, dette her er alt for mye, jeg klarer ikke dette. Jeg trenger din styrke, din nåde, din hjelp, jeg trenger deg og at du hjelper meg. Sukkene steg opp jamt og trutt utover ettermiddagen, og etter som tiden og tingene passerte takket jeg Gud. Takk Gud, dette gikk over all forventning! Takk Gud, dette hadde jeg ikke ventet, så kjekt det ble! Takk Gud, du er trofast. Hvis noen hadde spurt meg i dag om jeg fikk hjelp, hadde jeg svart: «Ja. Han vanlige hjalp meg. I stillhet og tillit skal din styrke være.»

Det er ikke noe stort hokus pokus. Det er å velge å stole på at Gud er trofast og god, at han vil gripe inn og at han vil hjelpe slik han har lovet. Jeg måtte velge å slippe styret og gå i tillit til at dette vil Gud hjelpe meg å klare, og han gjorde.

Gud står rede med visdom og styrke, nåde og kjærlighet, nye tanker og løsninger. Hva enn du trenger, Gud ser det og vet det, han er rede til å hjelpe, noe dagens vers tydelig sier. Det tragiske er at den gang tok de ikke imot Herrens nådefulle tilbud, de ville ikke. Hva med deg?

Er det ting du sliter med for tiden og som du må slippe tak i og slippe Gud inn i? Vil du ta imot Herrens hjelp og frelse?

av

Men jeg vet ikke hva det er…

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom.8:26)

Jeg er trist og lei, men jeg vet ikke hvorfor…
Jeg er sliten og nedfor, men jeg skjønner ikke hvorfor…
Det er tungt og vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor…

Mange ganger kan vi oppleve å kjenne på følelser og tilstander som ikke er gode og lette, men vi klarer ikke sette fingeren på hva som er den utløsende årsaken. Og derfor, fordi vi ikke vet hvorfor, lar vi være å søke Gud om hjelp. Hva skal vi si til Gud? Vi vet jo ikke hvorfor det er som det er…

Nettopp det kan vi fortelle Gud.

– Gud, jeg er trøtt og sliten, men skjønner ikke hvorfor. Hjelp meg Gud. Gi meg styrke, og gi meg visdom og innsikt.
– Gud jeg er nedfor og ting er tungt og vanskelig, men det er ingen ting som tilsier at jeg skal ha det slik. Gud hjelp meg, gi meg trøst og styrke. Vær du mitt sterke vern.
– Gud, alt er bare for mye. Jeg orker ikke dette, må du bære meg, vær min trygge havn og min styrke.

Vi trenger ikke ha svarene på hvorfor vi føler og opplever ting som vi gjør når vi går til Gud, våre sukk og tårer er nok. Gud ser hjertene og han kjenner oss bedre enn vi gjør selv. Om ikke vi vet svarene på våre hvorfor, vet Gud dem, og han vet også veien ut av dem.

av

å komme fram for Gud med sorg

Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal.62.7)

En av de tingene vi lett glemmer om Gud er at han tåler våre klagerop, våre sukk, vår sorg og våre smerter. Vi har for lett for å tenke at vi må klare selv og at vi ikke må «sutre» så mye. Men er noe vanskelig for oss, er Gud virkelig interessert i å høre om det. Jo, Gud vet det allerede, men han ønsker at vi skal komme til han og personlig si hva det er som tynger og plager oss. Gud tåler vår smerte, våre tårer, vår frustrasjon og alt det vi ser på som mindre gode følelser. Gud tåler det, Gud vil høre om det, Gud vil hjelpe oss gjennom det.

Det frustrerer meg veldig de gangene jeg ser guttene sliter med noe som de ikke vil snakke med meg om. Kanskje de ikke helt vet hva det er som plager, men jeg vet at vi kan snakke oss til større innsikt og forståelse. Hjertet lengter etter at de skal snakke med meg, for jeg ønsker så gjerne å hjelpe og bære dem gjennom det vonde. Slik tror jeg Gud også er, bare i enda større grad.

Gud er interessert i hele vårt liv. Ingenting er for lite til å fange og få hans oppmerksomhet, og ingenting er for stort eller vanskelig til at han kan hjelpe.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
(Sal.62.6-8)

av

Hvil du, Jeg kjemper for deg

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

Det er spesielt to historier som kommer opp i tankene mine når jeg er veldig sliten, når jeg føler for å rømme fra det meste å finne stillhet, fred og hvile. Den ene er hvordan Jesus viser omsorg for disiplene når de kommer tilbake etter «evangeliseringsferd»- «kom avsides og hvil» sier Jesus og tar dem med bort fra mengden.

Den andre er fra gamle testamentet med David i hovedrollen. Siklag, byen David og hans menn bodde i, ble mens mennene var ute i krig inntatt og deres kvinner, barn og dyr ble bortført. David søker Herren om råd og får beskjed om å sette etter. Etter en liten stund kommer David og hans menn til Besor-bekken, men endel av mennene er nå så slitne at de ikke orker mer, de klarer ikke ett skritt til. David sier de skal bli igjen mens han og de andre setter etter og kjemper. Davids menn mener de som ble tilbake ikke skal få noe av byttet utover egne koner og barn, mens David, rettferdig og godhjerta som han er, sier at de som passer forsyningen har like stor del i seier og bytte som de som kjempet.

Slik kommer Gud til meg når jeg er sliten og utenfor, og slik kommer han til den slitne og trøtte nå også: Kom avsides med Meg, Jeg kjemper for deg, hvil du.