Ordet er virkekraftig

“Likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.” (Jes.55.10-11)

Guds Ord har kraft i seg til å forandre omstendigheter og mennesker. Det ord som går ut fra Herrens munn bærer med seg kraft til å skape den forandring det snakker om.

Hvis vi leser historien om Israelsfolket vil vi til stadig se at det nevnes: Gud var med dem som Han hadde sagt Han ville, Gud oppfylte de løfter, det ord, Han hadde gitt det folket Han utvalgte seg.

Slik er det i dag også, Gud har ikke forandret seg, Han vil fortsatt la alle sine løfter bli virkelighet og la hele sitt ord gjøre hva det er sendt til. Når Gud sier Han vil være med oss alle dag, så er Han det- om vi føler det eller ikke. Når Gud sier at vi skal få det vi trenger hvis vi søker Hans rike og rettferdighet først, så er det slik. Gud holder alltid sine løfter, Han står for og bak alle sine ord. Gud er trofast i og gjennom alle ting. Spørsmålet er heller; er vi trofast mot Ham og holder Hans Ord som vi har det nedskrevet i Bibelen?

Kjære Gud, takk for at du alltid holder hva du lover, takk for at vi kan stole på deg, på din kjærlighet og trofasthet. Vi klarer ikke alltid, men du er nådig. Gud gjør ditt ord levende i vårt indre, hjelp oss å vente med håp og forventning, i tillit, til tiden for at det blir  synlig er der. I Jesu Navn, amen

(Første gang publisert mars 2010 på med Gud i hverdagen)

Ordet holder oss på den rette veien

“Ditt Ord er en lykt for min fot og ett lys på min sti.” (Sal.119.105)

I går  stod jeg på kjøkkenet og forberedte endel til selskap i dag og i morgen. En av tingene som måtte gjøres var bakingen. Muffins, noen med Non-stop og andre med kakao, bløtkake og sjokolade-gitar-kake måtte bli ferdig. For å få ett vellykket resultat er en av de åpenbare hemmelighetene å følge oppskriften! Selvsagt, vil mange si, man bytter ikke ut egg med gulrøtter og melk med eplejuice når man skal bake, man følger oppskriften- da er man sikret at resultatet er brukbart.

Vel… tenk om vi hadde tenkt slik ellers i livet også, at vi går til “bruksmanualen” og følger den. Bibelen er Guds Ord, gitt oss til hjelp, veiledning, rettledning, trøst og styrke- for at vi på en best mulig måte skal komme oss gjennom livet og helt hjem til himmelen. I alle ting kan vi søke inn i Ordet og få ett svar, Gud vet alt og Han er villig til å svare hver den som søker Ham. Hans Ord vil ikke bare peke ut retningen vi skal bevege oss i, det vil også lyse opp veien mens vi går. Vi trenger ikke famle rundt i mørket å prøve å finne ut hva som er rett og galt og hva som fungere best, vi bør heller bruke tiden på hva Gud sier er rett og godt. Skaperen og opprettholderen av alt liv vet best- akkurat som den nytenkende ingeniøren som finner opp ett nytt teknisk vidunder vet best hvordan det henger sammen og fungerer.

Som jeg nevte i ett av punktene til gårsdagens vers er Ordet nyttig til opplæring (pkt.3); her er verset en gang til:“Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, tll rettledning og til opplæring i rettferdighet…” (2.Tim.3.16) Gjennom Bibelen vil vi lære hva som er til behag for Gud, vi vil lettere finne vår plass og vårt kall i livet og lære hvordan vi bør leve den tid vi er her på jorden. Ordet bør i alle ting være vår rettesnor, ikke en følelse eller en relativ sannhet. For sannheten er faktisk IKKE relativ, den er bestemt av Gud og finnes i Hans Ord.

Allmektige Far, takk for at Du har gitt oss Ditt Ord slik at vi kan lære Deg og Din plan med våre liv bedre å kjenne. Takk for at Ditt Ord alltid vil vise oss veien og at vi alltid kan stole på at Du holder ord! Må Ditt Ord grunnfestes i våre hjerter, slik at våre avgjørelser er tatt etter hva som Du sier er rett og sant. I Jesu Navn, amen»

(Første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)

Retningsstyrende instrumenter – Guds Ord

“Hele Skriften er innåndet (inspirert) av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, tll rettledning og til opplæring i rettferdighet…” (2.Tim.3.16)

De av oss som har sett hva barna må igjennom når støttehjul på sykkel fjernes og de skal klare seg med bare to hjul, vet at det er en stor utfordring og at det tar litt tid å finne den rette balansen. Kroppen og dens bevegelser styrer tilsynelatende an, men er egentlig ledet av noe annet… hodet. Den veien hodet vendes, er den veien hendene og dermed hele sykkelen automatisk går. I starten ender det ofte med knall og fall, men etter titalls- noen ganger hundretalls- gjentakelser går det! Ikke bare klarer barnet å sykle rett fram, men jammen med klarer det ikke å svinge hele veien rundt og fortsetter ferden tilbake over sletta, uten å ramle! En stor og viktig opplevelse og mestringserfaring! Både barn og foreldre smiler og stråler om kapp! Jeg klarte det! Du klarte det!

Det hodet som styrer sykkelens vei er det samme hodet som styrer vår vei i livet. Det er sant som det sies ved læring av mange fysiske øvelser og aktiviteter: Den veien hodet går, den veien følger kroppen etter. Det er sant som bibelen sier, som en mann tenker i sitt hjerte, slik er han.

Hele Bibelen er innåndet eller inspirert av Gud og det nevnte vers trekker fram viktige  momenter:

1) Nyttig til lærdom
2) til overbevisning
3) til rettledning
4) til opplæring i rettferdighet

og bakgrunnen for dette og resultatet av å ta til seg hva Guds Ord lærer oss er

…”for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet till all god gjerning.” (2.Tim.3.17)

Jeg vil i dagene fremover fokusere mest på Guds Ord og viktigheten av å hver dag(jevnlig)  ta tid til å lese og grunne på Ordet. Ta dette som en liten oppstarter!

Himmelske Far, vi trenger Deg og vi trenger Ditt Ord. Takk for at vi fortsatt kan lese og formidle dine sannheter fritt. Jeg ber om at Du åpenbarer mer av Skriften for oss og at Du også viser oss hvordan vi i større grad kan anvende hva vi vet på en praktisk og nyttig måte i vår hverdag. I Jesu Navn, AMEN!

 ~ * ~ * ~ * ~

Første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen.
Flere ganger de siste par ukene har jeg tenkt på at jeg igjen burde skrive litt om viktigheten av Guds ord. I helga kikket jeg i arkivet (på den andre bloggen) og fant ut at jeg hadde jo fem innlegg om akkurat dette. Jeg fikk selv noen drypp som skapte ettertanke og ber om at det skal bli til det for dere også. Denne uken blir det altså postet innlegg om Guds ord, skrevet mars 2010 (noen er blitt lettere redigert).

Ønsker~ og ber~ Guds rike fred og velsignelse over deg og alle du har kjær.
~ Cecilie ~

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

Gud vil gi deg ord å dele

Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mos. 4:12)

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sett på mennesker mens de snakker og lurt på hva jeg skal si. Der og da har jeg sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Jeg vet heller ikke hvor mange ganger jeg har sittet foran dataen og lest brev og kommentarer og sukket stille: Gud gi meg ord å dele. Veldig ofte er jeg rådvill og vet ikke hva jeg skal si eller skrive. Jeg ser og hører at det er behov for oppmuntring, trøst, ord til ettertanke eller annet, men selv er jeg skål tom.

Helt sant.

Jeg har ofte hørt at «men du vet jo alltid hva du skal si/skrive», men det er ikke sant. Det er sjeldent jeg har glupe innfall som jeg vet er rette for det øyeblikket, jeg blir oftest veldig liten og avhengig av Guds ledelse og hjelp.

Har du vært i de situasjonene?  De øyeblikk der du står og vet at den andre forventer et svar av deg ganske snart men så har du har ingen aning om hva du skal si? Det kan være i forbindelse med vanlige hverdagslige handlinger, det kan være mennesker i nød, det kan være mennesker som lurer på noe i forhold til Gud og Jesus, det kan være du må forsvare troen din eller mye annet. Uansett hva den spesifikke situasjon er, er dilemmaet det samme: Hva skal vi svare/si/skrive?

Verset som er brukt i dag er ord Herren selv taler til Moses. Moses er ikke en mann av de mange og dype ord, han føler seg ganske forkommen og ute av stand til å fullføre det kall Gud akkurat har gitt ham. Gud gir et løfte om at Han selv skal både gi Moses de rette ord og Han skal lære ham hva han skal si.

I Luk. 12:11-12 sier Jesus noe av det samme til disiplene. Når de fremstilles for styresmakter og andre skal de ikke bekymre seg for hva de skal si, men Den Hellige Ånd vil gi dem ord å tale.

Jeremia opplever å bli kalt til profet mens han er ganske ung. Han føler seg ikke i stand til å stå i den oppgave han har fått og han er usikker på hva ha skal si. Gud sier klart og tydelig at han skal ikke si han er for ung, han skal konsentrere seg om å lyde Herren og de ord han får å dele skal han dele. (se Jer. 1:6-7).

Gud er tydelig i Bibelen på at han vil gi oss ord og dele og at Han vil lære oss hva som er riktig å si. Det som også er viktig å huske er at det er ikke våre egne kloke ord som skaper forandring og forvandling, det er kun de ord som går ut fra Gud selv og som Han puster liv og kraft inn i som har makt til å berøre og forvandle menneskers liv og omstendigheter. Våre ord kommer til kort men Guds ord kan skape forandring av evig verdi.

Nettopp det siste, at det er bare Guds ord som kan skape forandring av evig verdi, gjør at jeg mange ganger er usikker på hva jeg skal si/skrive, for jeg vet at det er ikke mine ord de trenger, det er Guds ord. Og da er det godt å vite hvilke fantastiske løfter Gud har gitt oss. Gud vil gi oss ord å dele. Når vi ikke vet hva som er riktig og si og vender oss til Herren med bønn om hjelp, vil vi oppleve å kunne gi ord i rette tid.