Tilbake til grunnvollen

Hun skjønte ikke at det var jeg som ga henne korn, ny vin og fin olje og mengder av sølv og gull, som de brukte til Baal. (Hos. 2:8)

Vi lever i et land som har blitt fylt opp med Guds velsignelser. Da grunnloven for nesten 200 år siden ble laget og skrevet ned, skjedde det av mennesker som hadde stor kjennskap og kunnskap til Guds ord og Gud. Om ikke alle hadde et personlig forhold til Guds og hans ord, er grunnloven bygget på Bibelen. Den moral som var gjeldende var bygget på Guds ord, om enn mangelfull i enkelte deler. Landet ble bygget på de ord, de bud og de leveregler Gud satte for mennesker og vi har opplevde at landet har vokst i rikdom og velstand og levestandard og antatt levealder er økt betraktelig.

Men så har vi sett de siste tiårene at det er skjedd en endring. Vi ser at det er et økende problem med indre tomhet, frustrasjon og forvirring i dag enn det tidligere har vært. Det er mange mennesker som sliter med problemer og mange som lider under andres problemer, sinne og egoisme. Det som burde være et av verdens beste og mest lykkelige land, er ikke det, det er fullt av smerte, vondskap og tomhet. Hvorfor er det slik?

Vi har vendt oss bort fra grunnlaget, fra at Guds ord er sant og at levereglene Gud satte er for alles beste. Vi har tatt de velsignelser Gud gav oss og har gjort dem til guder i både vårt land og våre liv. Det er ikke Gud som giver av velsignelser, gode gaver og frihet som verdsettes, det er velsignelsene som løftes opp som guder.

Kuren? Å omvende seg og søke tilbake til kilden for alle gode gaver, kilden til liv og glede, kilden til kjærlighet og godhet. Jesus. Jesus er hva dagens moderne mennesker trenger. Ikke mer luksus, ikke høyere levestandard, ikke mer ting og velpolert ytre, Jesus.

Gud legger en lengsel i menneskers hjerter og de roper etter hjelp, hvem kan fylle tomheten i mitt indre? Gud legger et rop ned i de troendes hjerter om at Gud igjen må bli satt på tronen og få lede våre liv, Jesus vær Herre i mitt liv og ikke bare frelser. Gud virker i mennesker i dag, Gud kaller oss til å vende om og komme hjem. De som gjør dette vil oppleve at de blir tatt imot med nåde og barmhjertighet.

Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. (Esek. 34:11-12)

På søken etter trøst

Da han nå gikk i land, fikk han se en stor folkemengde. Han fikk inderlig medfølelse med dem og helbredet de syke blant dem. (Matt. 14:14)

Den tunge skya bare kom sigende ned over meg og plutselig satt jeg der og kjente meg tung og trist. Jeg kjente tårene presse på og jeg visste ikke helt hvorfor. Hvorfor var jeg plutselig så nedstemt, trist og lei meg? Det hadde ikke skjedd noe som skulle tilsi det, ei heller hadde noen sagt noe stygt eller dumt. Skya kom bare plutselig.

Jeg kjenner lysten til å søke mennesker etter trøst. Tenk om noen kunne sende et oppmuntrende ord? Tenk om noen kanskje hadde skrevet noe som jeg ville blitt oppløftet eller trøstet av? Kanskje noen bare sånn rent tilfeldig ville huske på meg akkurat nå? Det er flere tanker, men felles for dem er at de var rettet mot mennesker og at mennesker skulle bidra med noe som kunne få meg til å føle meg bedre.

Jeg tar meg i det og rister på hodet. Gud, det er deg jeg trenger. Jeg ber og finner ikke svar på tristheten, jeg ber mer og ingenting letter. Jeg forstår like lite. Jeg vet at det er en plass jeg må gå, til Guds ord, men det er liksom mye lettere å ønske magiske ord fra mennesker. Har du vært der? Du vet at du trenger Gud, men likevel håper du mennesker skal komme til hjelp og unnsetning?

Jeg tar meg i det enda en gang og trekker meg bort fra de steder mennesker finnes og setter meg med bibelen. Jeg leser videre fra hvor jeg er og leser om at døperen Johannes blir halshugget, at Jesus får beskjed og at han trekker seg unna for å være alene. Så opplever han hva dagens vers sa. Mange mennesker visste om hvor han skulle og de var der da han kom. Jesus er selv sliten og sikkert trist og lei, han trenger tid alene med Far. Men han fylles med en inderlig medlidenhet når han ser menneskene og ders behov og han hjelper. Han setter sitt eget til sides og «gjør min Fars vilje»- han betjener de mennesker Gud har sendt ham til, han lever ut sine egne ord: «Det er de syke som trenger lege, ikke de friske». Det var ordene Gud brukte til meg den kvelden.

Det var nesten som om han sa: Jeg forstår du har det tungt nå, men er du villig til å betjene og hjelpe andre i egen smerte? Vil du etterligne Jesus eller vil du sette deg selv først?

Ikke akkurat de trøstens ord jeg følte for å få, men en viktig tankevekker og påminnelse var det like vel. Så da var det bare opp til meg å velge hva jeg ville. Synes synd på meg selv eller betjene de mennesker Gud la meg på hjertet?

Når gresset er grønnere på den andre siden

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15:16)

Det er tider vi synes at det å leve som kristen er rett ut bein tungt. Det er lite glede og fryd i våre hjerter og hverdagen er fylt med prøvelser og kjedelige oppgaver. Da kommer tanken om at det var bedre før… før jeg ble frelst var jeg mye gladere, jeg lo mer, jeg hadde det morsomt mye oftere enn jeg har nå. Vi begynner å føle at gresset er mye grønnere på den andre siden og vi begynner å drømme oftere og oftere om det som var for å slippe unna det som er.

Israelsfolket hadde en tendens til å tenke tilbake på Egypt som noe godt. Der hadde de hadde mat og der hadde de det ene med det andre. Men nå sitter de  ute i en ørken og mangler det meste. Hvor forlokkende Egypt hørtes og føltes ut for en del av dem.

Israelsfolket hadde en unik mulighet til å vende seg til Gud og spørre han om hjelp. De hadde unike muligheter til å velge å stole på Herren, men valge trass og tvil. Likevel var Gud med dem og hjalp dem, men de ble gåendes i ørkenen mye lenger enn nødvendig pga deres innstilling.

Tenker du at det var bedre før? Før du ble kristen? Kanskje du var kristen, men så bestemte du deg for å gi alt og så sitter du her i denne smørja? Du sitter med minner om dager der gresset var grønnere, fuglene kvitret og livet var godt og du tar deg i å ønske deg tilbake til de dagene…

Vet du hva, kanskje er gresset grønnere på den andre siden, det er tidvis det. Men løsningen er ikke å flykte fra hvor du er og rømme over til den grønne siden, løsningen er å vannet gresset der du er. Bruk tid til å lese Guds ord, bruk tid til å be, hør på kristen musikk som er oppløftende, pris Gud. Vann gresset der du er og du vil oppleve at det blir både grønnere og penere enn gresset på den andre siden noen gang har vært.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Daglig brød

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Joh.1.1)
“Jesus sa til dem: “Jeg er livets brød. Den som kommer til Meg , skal aldri sulte. Og den som tror på Meg, skal aldri noensinne tørste.” (Joh.6.35)

Kjenner du Guds løfter til deg? Vet du hva Guds Ord sier om hvordan du kan leve ett liv som behager Gud? Vet du hvem Gud er og  hvordan handler Han med sitt folk, mot sine?

Det er du som må søke inn i ordet og ta det til deg. Du kan ikke leve på hva andre mennesker fórer deg med, du må selv ta til deg næring fra Ordet på daglig basis. Gjør du det vil du se at ditt indre menneske styrkes og troen blir sterkere grunnfestet etter som du blir bedre kjent i Bibelen.

Det nye liv på innsiden beskrives også som “den indre mennesket”. Denne delen av oss trenger også daglig tilgang på mat og drikke akkurat slik vårt fysiske legeme trenger det. Vi vet at spiser vi ikke jevnt og trutt, vil kroppen bli svakere, immunforsvar svekkes og vi fungerer ikke som vi skal. Ett usunt kosthold vil også forringe kroppen, slik mangel på mosjon også gjør. Mange er mye flinkere til å passe på sitt fysiske legeme som er forgjengelig og en gang vil dø, enn sitt udødelige, evige indre menneske- ånden og sjelen

Guds rikes kosthold er trefoldig, både melk, fast føde og margfulle retter. Vi trenger å ta til oss av alt og ikke bare godbitene. Gjennom daglig lesing av Ordet- og bønn- bygger vi opp det indre mennesket til å bli sterkere og sunnere. Ja, vi trenger å minne oss selv på løftene og Guds trofasthet, men vi må også ta til oss hele ordet. Vi trenger å stadig bli bedre kjent med Gud og å bruke tid sammen med Ham. De ting vi ikke skjønner lar vi ligge og stoler på at Ånden vil lære oss og åpenbare mer og mer for oss etterhvert. Vi må også tåle de ord som stikker og svir litt når vi møter egen ufullkommenhet i døren. Vi trengerå ta til oss av hele Guds ord. Som jeg startet med denne uken:

“Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske skal bli satt i stand og godt utrustet til all god gjerning.” (2.Tim.3.16-17)

(første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)

Ordet står fast for evig

“Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes.40.8)

“Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.” (Mark.13.31)

Gud er ikke menneske som vi er, Gud er Gud! Det er flere sider ved akkurat dette, men her nevner jeg bare noen korte momenter om hva det har for å si i forhold til det skrevne ord.

  • Gud sier ikke noe Han ikke mener, har Han sagt det så er det slik.
  • Gud gir ikke løfter uten å mene å oppfylle dem.
  • Han gir ikke løfter om gode ting for å smiske med oss og få oss på lag, men fordi Han elsker oss og vil i alle ting hjelpe oss og sørge for oss.
  • Han gir ikke gode løfter for å late som om Han bryr seg og vise seg fram for andre.
  • Han gir bare løfter Han vil gjennomføre. Har Gud lovet noe, vil Han holde det.

Gud forandrer ikke på sitt Ord etter dagsform og humør slik vi kan gjøre. Gud er uforanderlig og vi kan stole på at Han alltid er den samme. Uansett hvor vi feiler eller hva vi feiler med, er Gud nådig og kjærlig. Han vil fortsatt holde sitt Ord til oss, Han vil ikke holde tilbake det som er lovet, men vi kan selv stenge for det ved å ikke ville omvende oss og ved å ikke ville gå Guds vei. Men da er det vi, og ikke Gud, som “svikter”

Gud er over alt og alle og er den som har kontrollen. Det betyr også at gir Gud ett løfte så kan det stoles på uansett hva som skjer eller hva som kommer inn av omstendigheter i livene våre. Ingen av disse ting vil stoppe Gud fra å la Sitt Ord bli virkelighet. Det finnes ingen omstendigheter som er umulige for Gud. Det finnes heller ikke mennesker som er for langt nede til at Gud kan løfte dem opp av graven, ei heller mennesker som er for ødelagt til at Gud kan hjelpe og lege dem. Gud kan gjenopprette og istandsette alle mennesker til Hans ære og andres gagn.

Ordet gjelder alle Guds barn, det er ikke forskjellsbehandling hos Gud. Det er ikke slik at en pastor automatisk blir mer velsignet enn en husmor eller at en omreisende evangelist får oppfylt flere av løftene enn en industriarbeider gjør. Ei heller er det forskjell mellom ung og gammel, menn og kvinner, gift eller ugift og selvsagt spiller heller ikke språk, hudfarge, nasjonalitet, rase, utdanningsnivå eller slike ting inn i bildet. Gud har gitt sine løfter til alle sine og alle Hans vil se dem komme til live hvis de lever etter Guds ord om ett gudfryktig og overgitt liv.

Altså: Guds Ord står fast for evig og det gjelder alle Hans. Gud gjør ikke forskjell på mennesker og det er heller ingen ting som er umulig for Gud, så våre ødelagte liv eller umulige omstendigheter stopper ikke Gud fra å la sitt ord, sine løfter, bli virkelighet i våre liv. Har Gud sagt det, så er det sånn!!! Men vet du hva Gud har sagt? Kjenner du Guds Ord?

Kjære Gud, takk for at ditt ord står fast for evig og at uansett hva som skjer kan jeg stole på at det vil bli virkelighet. Mine omstendigheter vil aldri stoppe ditt ord fra å være levende og virkekraftig i mitt liv, det vil alltid gjøre det det er sendt for. Styrk troen og tilliten til Deg og Ditt Ord i mitt hjerte! I Jesu Navn, Amen

for evig og alltid ditt ord står fast
dine løfter ei blekes av tidens tann
i tillit til  løftet mitt hjerte stilner
for Du, min klippe og festning er

(Første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)