guds trofasthet

av

Håpefull ventetid

Vi hadde besøk og selskap for gutten som ble 18 forrige uke og underveis ble noen av merkestedene jeg har i Bibelen flyttet på av den ene ungen som var der. Gjør ikke meg noe, men i dag tenkte jeg at jeg ser hvor de er blitt plassert, og det ble en vakker og dyrebar påminning om Guds godhet og allmakt. I går fikk jeg ett par opplevelser som tok litt piffen ut av meg og jeg hadde noen sukk til Far om dem. Den ene ser ut til å gå forholdsvis greit, den andre må jeg fortsatt få ordnet opp i. De havner også i de to kategoriene jeg er blitt ekstra hardt kjørt på de siste månedene, overbelastning av kroppen og økonomi. Men jeg vet at også dette vil ordne seg.

Mens vi venter kan det være vanskelig å vente med håp og i tillit, det er liksom så mye uvisshet som prøver å trekke fokuset vårt bort fra Gud og over på våre egne manglende muligheter og de frådende bølgene. Glemmer vi hvem Gud er, så er det vår svakhet og omstendighetene som tar over roret på skuta, og da seiler vi raskt inn i et usikkert farvann fylt med tvil, frustrasjon og motløshet. Å dunke borti klipper av håpløshet er nesten sikkert og at vi slår hull i skroget vårt og opplever at vi begynner å trekkes under like så. Klarer vi å holde blikket festet på Jesus så vil mye være enklere. Ikke det at ting på magisk vis ordner seg, men når vi legger vår uro og bekymring på Gud fordi vi vet vi er elsket, sett og holdt oppe av ham, så vil vi ha en indre ro og trygghet som gjør at omstendighetene ikke drar oss ned. Når Jesus får styre skuta leder han den sikkert forbi farlige klippekanter og gjennom truende bølger. Når Jesus får ta over og vi tar passasjerrollen, så vil vi komme trygt igjennom. Når vi legger det på Gud kan vi stole på at han hører og at han vil hjelpe, og mens vi venter kan vi gjøre det i tillit til hans godhet og nåde og med takk og pris for hvem han er. Mens vi går veien sammen med Jesus og lar han være los, så vil vi komme dit vi skal på den beste måten.

Men jeg vil alltid vente med håp, jeg vil legge min lovsang til all lovsang du får. Min munn skal fortelle om din rettferd, dagen lang om din frelse, enda dine gjerninger ikke kan telles. Jeg vil tale om Herren Guds storverk, forkynne din rettferd, bare din. (Sal. 71,14-16)

En liten oppdatering:
Nå er det ca 4 timer siden jeg postet innlegget. Etter jeg hadde gjort det kjente jeg bare den følelsen inni meg «nå gjør du det». Jeg tok telefonen til verkstedet og fikk mot normalt komme inn en time senere. Det som virkelig rørte opp takknemligheten i meg da jeg kjørte hjemover var at jeg hadde sluppet å betale, og den godheten fra deres side tok jeg som Gudsendt. Vi vet alle at det er ikke alltid det ordner seg så fort og greit, jeg er hvertfall ikke vante med det, men du hvor godt å merke Guds nåde, omsorg og hjelp så konkret og kjapt de ganger det skjer! Gud til ære, oss til gagn.

av

Motstand som drivkraft

En ting som følger med blogging er at det nå og da kommer inn useriøse kommentarer, eller spam. Vanligvis har det vært slik at det i en kort periode kommer noen titalls for så å bli ganske lite av det igjen. De siste to ukene derimot har vært ekstreme, over 2000 useriøse kommentarer! Jeg har begynt å slette endel, men mye gjenstår. Da jeg satt og slettet så var det lett å avsløre de fleste fordi det kun var en gjentagende setning på utenlandsk språk fra ulike e-poster, men det var noen som skilte seg ut med at det var godt språk og også sammenheng i hva som stod i kommentaren. Så var det de som fikk meg til å måpe over hvor ond verden vi har og de som regelrett var lenket til sider med «evil» i.

Det hele fikk meg til å tenke på at vi troende er under stadig angrep fra mørkets makter. Ingen av oss er ikke forskånet fra det, alle som følger Jesus vil oppleve angrep fra den onde siden. Vi står i en åndelig kamp og selv om det tidvis ikke oppleves som for ille, så kommer det perioder der vi bombarderes fra alle kanter og bauger; i relasjoner, på jobb/skole, med helse, økonomi, merkverdig mange ting går i stykker, tankekjør og mye annet. Vi føler vi gjør ikke noe annet enn å ta tanker til fange, kjempe mot frustrasjon, prøve å stå motløshet imot og annet- det er kamp fra vi står opp og til etter vi har lagt oss.

Jeg leste nylig et utdrag av A.W.Tozer hvor han skrev at 10 000 fiender kan ikke stoppe den kristne hvis han møter dem med full tillit til Herren. Han sammenlignet det med at den troende er som et fly som møter motstand fra luften rundt. Uansett hvordan luften treffer så er flyet designet til ikke bare å stå imot, men også få oppdrift av hva som kommer mot det. Han sa at uansett hva som møter oss, så kan det ikke få makt over oss før vi tillater det. Det blir litt i samme bane som ordtaket om at vi kan ikke hindre fuglen fra å fly over hodet vårt, men vi kan hindre den i å bygge rede. Tozer tok tak i et viktig moment, vi kan aldri anklage andre eller omstendigheter for at vi faller eller sliter, for uansett hva ondt som ligger i det eller de som kommer mot oss, er det vi som må slippe det inn i livet for at det skal dra oss ned. Vi kan ikke anklage andre eller omstendigheter for vår mistillit til Guds evne og ønske om å hjelpe oss.

Det er harde ord for mange av oss, for vi liker ikke å innrømme at det er slik. Men, det er opp til oss hvordan vi møter hva som kommer mot oss. Vi kan la det trekke oss ned eller vi kan la det trekke oss til Gud. Enhver kristen vil måtte gå igjennom prøvelser og vanskeligheter, men for de med overgitte hjerter og tillit til Guds omsorg og hjelp vil denne tiden kun ha ført til at troen er både renset og styrket og skinner klarere og tydeligere enn før de møtte prøvelse og motgang.

Ingen av oss slipper unna slike tider i livet, forskjellen ligger i hvordan vi møter det. Vi kan enten synes synd på oss selv og klage på andre for våre problemer eller vi kan ta det hele til Gud og la Ham hjelpe oss. Fiendene som kommer mot oss kan ikke overvinne oss uten at vi gir etter for kjødet. Velger vi å ikke stole på egne krefter men Gud, vil vi erfare at han er den som vekker døde til liv igjen og som i alle ting og gjennom alt er en trofast hjelper og et vern i nøden. Vi trenger å holde fast ved Guds ord og løfter, vi trenger å leve nær Jesus, vi trenger å gi våre bekymringer til Herren og viktigst av alt, vi må aldri glemme hvem Gud er. Han kan stoles på gjennom alt og han er mektig til å hjelpe oss alltid og i alle ting.

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

Ef. 6,10-12
av

En smak av sommer

Jeg hadde laget meg en skål med flatbrød og biola og satt meg og spiste. Første skje gav en gjenkjennelig smak og den neste avgjorde det; det smakte sommer. Som villjordbær plukket i hagen med et syrlig snev. Og jeg tenkte på at bare ett par timer tidligere så hadde jeg med lengsel ønsket meg fram til sommer. Vinter er tøft for min kropp og denne dagen var av de verre og da blir tanken på sommer og varme både trøst og sorg. Men det er noe å se fram til, det er noe som kommer.

Jeg kom til å tenke på mormor fordi det var hun som lærte meg å spise flatbrød med surmelk på. Jeg minnes de ganger jeg fikk gå i skapet og hente flatbrød, dele dem opp, tømme surmelk på og selvsagt, sukkerstrø på toppen. Det var noe jeg bare spiste hos henne mens jeg vokste opp og siden jeg fortsatt spiser det sier det seg at det var noe jeg likte. Men mormor, hu var ei fantastisk dame, kanskje ikke den som sa mest om ting som skjedde, men med varmt hjerte som banket hardt for mange. Jeg er glad hun ikke ser hvor dårlig jeg er blitt, fordi hun syntes det var ille nok mens hun levde, men omsorgen hennes varmer fortsatt når den kommer opp i minnet.

Tankene gikk videre til Guds ord og nærvær og helt ærlig, jeg tenkte at det er sikkert noen som igjen vil tenke at jeg er skrudd rart sammen som kobler også dette opp mot Gud. Flatbrød og biola med sommersmak= Gud? Jeg lurer selv på det noen ganger, hvordan har jeg blitt så Gud-sentrert i alt som skjer? Hvorfor blir jeg minnet om Gud, Guds ord og løfter av selv de hverdagsligste ting? Gud er trofast mot oss og jeg tror at er vi åpne for Åndens ledelse så kan alt vi møter hjelpe oss til å feste blikket på Jesus, til å huske Guds nåde og godhet mot oss og hjelpe oss til å holde strak kurs.

En smak av sommer fikk meg til å tenke på de gode dagene som er om sommeren og også til å se fram til sommeren som kommer. Dager der kroppen er lettere og mindre vond, dager der jeg makter litt mer enn å komme igjennom. Og det minnet meg om både Guds trofasthet og Guds løfter. Tider der Gud opplevdes virkelig nær, tider der hans omsorg ble så tydelig, tider der forsørgelsen var så på kornet i rett tid, tider der jeg opplevde å få dele hans ord i rette tid, tider der jeg fikk vandre ved siden av mennesker gjennom deres tunge stunder. Og jeg minnes Guds godhet og barmhjertighet mot meg og guttene med glede og takknemlighet, men også med et lite sukk om at jeg ser fram til de tidene igjen, for jeg vet i tro og tillit til Gud at de kommer igjen. For, akkurat som vi nå er mellom to somre, så er det tider i livet vi er mellom to gode perioder. Livets somre er som naturens, de kommer og går, men de kommer alltid tilbake. Og slik det er viktig å huske det gode fra sommeren som var og ikke bare lengte etter den som kommer, er det viktig å huske Guds tidligere trofasthet mot oss mens vi venter på at hans hjelp og redning kommer. Vi lever ikke i det som var eller det som kommer, men vi er tilstede i dag med gode minner i bagasjen og håp for morgendagen.

«HERRE, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell?» er spørsmål som David stiller i salme 15. Han svarer at det er de som gjør rett, er hel i sin ferd, taler sannhet i hjertet og holder seg borte fra ondt. De skal aldri vakle, og det er gode ord å huske når man er midt i mellom to somre. Vi lever trofast i den hverdag vi har i dag, søker Guds ære og andres beste. Og mens vi venter både husker vi nåden, venter på nåden og stoler på at nåden holder oss oppe og på rett vei.

av

Gud er alltid med deg

Kikker man i ordbøker ser man at ordet «alltid» oftest forklares med: Til alle tider og uten unntak.  Når Gud sier alltid så mener han alltid, uansett hva slags tider av livet vi går igjennom og uansett om vi skulle ha gått feil, alltid er alltid.

Føler du at du står alene og at Gud er langt borte? Husk at Gud er en fast klippe og at han har lovet å være med alle dager.
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. (Sal. 46:2)

Uansett hvor vanskelig og mørk din prøvelse ser ut er det ikke for vanskelig for Gud. For Gud er alt mulig og han ønsker å hjelpe deg.
Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:8)

Når du ikke ser lyset og ikke finner en utvei, klyng deg til Gud. Jesus er i forbønn for deg, han vil hjelpe deg.
Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. (Heb. 7:25)

Sett din lit til Herren og ikke til egne krefter og gode løsninger. Om du må vente lenger enn du synes er passende, så vit at Gud er alltid meg og at han alltid har en vei ut av det hele. Vent til du vet hva Gud sier du skal gjøre
Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.» (Jer. 7:23)

Og skulle du ha hastet avgårde fordi du ikke klarte å vente, så fort deg å omvende deg og løp tilbake til Far. Han vil alltid vente med åpne armer, med tilgivelse og nåde.
Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos. 12:7)

Når du holder deg nær Herren vil du oppleve at han gir deg mer enn du trenger og mer enn du kunne forestille deg og drømme om. Du får kanskje ikke de ting du trodde var best og nødvendigst, men tiden vil vise at Gud gav deg sin gave og velsignelse i så rikt mål at du kan være til velsignelse og hjelp for andre også.
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2. Kor. 9:8)

Gud vil gi deg hva som trengs for å leve et hellig liv. Et liv som er til Guds ære og andre menneskers gagn. Gud vil la sin herlighet virke både i deg og gjennom deg. Ved at du bruker tid sammen med Gud, vil du stadig bli mer formet lik han og du vil uten å vite det være et gjenskinn av Far og spre hans nåde, kjærlighet og oppmuntring.
Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. (2. Kor. 2:14)

Vær velsignet kjære søster og bror, du trenger ikke frykte eller streve i egen kraft, Gud er alltid med deg!

første gang postet 16.05.13

av

Husker du?

I Markus 8 er det et avsnitt som heter Den farlige surdeigen og vi leser her at Jesus advarer disiplene mot fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes. Disiplene misforstår hva Jesus mener da de tror han sikter til at de ikke har særlig mat med seg. Jesus tar til orde mot dem og spør: Dere har øyne- ser dere ikke? og dere har ører- hører dere ikke? Så kommer spørsmålet: Husker dere ikke alt som var igjen etter de to brødunderne? (fritt gjenfortalt Mark. 8:14-21)

Hva som stod ut for meg med en gang jeg leste var spørsmålet: Husker dere ikke?

Når ting blir tungt, vanskelig eller uforståelig har vi en tendens til å ikke huske alt det gode Gud har vært og gjort for oss tidligere. Når det stormer så glemmer vi alle de gangene Gud stillet stormen i våre hjerter. Når vi er sorgfulle, glemmer vi alle de gangene Gud har trøstet oss. Når vi er rådville, glemmer vi alle de gangene Gud har gitt oss visdom og innsikt. Når ting blir vanskelige har vi en tendens til å glemme alt det gode Gud har gjort for oss.

Det er viktig at vi lærer oss selv opp til å huske alt det gode Gud har gjort for oss da dette vil styrke vår tro og roe våre sinn i vanskelige tider. Samtidig som vi hjelper oss selv, så gir vi Gud takk og ære for alt han har gjort for oss og vi skaper også en forventning i oss selv om hvordan vil Gud ordne opp denne gangen. Ved å løfte frem alle de ganger Gud har hjulpet oss tidligere så vender vi fokus bort fra oss selv, bort fra omstendigheter og vi fester blikket på han som er troens opphavsmann og fullender. Når vi har blikket festet på Jesus vil hva vi står oppi ikke være like skummelt, vondt og vanskelig lenger- fordi vi vet at han er trofast og som han har hjulpet oss så mange ganger tidligere, vil han også denne gangen bli vår redning.

Med jevne mellomrom kommer det fra en av guttene: Husker du da? og så fortelles det om en eller annen gang. De episodene som hentes frem oftest her i huset er viktige påminnelser for meg både om Guds godhet og trofasthet mot oss, men også om hvordan han viser omsorg for oss på alle livets områder.

Husker du da vi hadde den Zalo-flaska som aldri ble tom?
Driver du og vasker opp for hånd, og det flere ganger til dagen, så skal ikke 2-3 cm med såpe vare i flere måneder, men det gjorde det hos oss en periode vi ikke hadde til selv det nødvendigste.
Gud ser og hjelper oss med til og med små detaljer i hverdagen vår.

Husker du da vi hadde mel hele vinteren og våren?
I samme skraptomme periode opplevde vi å ha melposer som ikke ble tomme før vi igjen var ovenpå økonomisk. Og vi snakker om nesten halvåret med ganske mye baking altså,  både til oss selv og flere andre som vi innimellom hjalp, men melposene ble bare ikke tomme…
Gud sørger for våre daglige behov!

Husker du da Gud sa du skulle la oss få is?
Under en ferietur tok bilturen mange uventede hindringer. Jeg var lite fornøyd da vi måtte ha nytt dostopp og ville bare få alt unna fortest mulig og så rett i bilen. Guttene spør etter is, jeg kjenner Guds Ånd inni meg si rolig, la dem få is, og de får is. Ti minutter går og jeg kjenner plutselig at nå må vi avgårde, så jeg husjer dem inn i bilen og vi fortsetter. Hva som skjer er at vi kommer på en omdirigering/-kjøring og når jeg tar på radioen finner jeg ut av vi var midt i mellom to alvorlige trafikkulykker. Tenk om de ikke hadde fått is? Eller tenk om jeg ikke hadde husjet dem inn i bilen? Vi vet ikke hva som kunne skjedd, men jeg ser på det som Guds beskyttelse av oss.

Hva er dine «husker du?»favoritter? Bruker du dem når dagene er tunge? Hvis ikke du gjør så anbefaler jeg deg å begynne med det fra denne dagen av.

Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.
Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer.
Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.
Sal. 103.2-5