Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg. (Jes.49:15-16)
Innimellom når det har skjært seg skikkelig mellom en av guttene og meg, tar jeg meg god tid til å snakke. Jeg sier at jeg er ikke fornøyd med oppførselen, men at uansett hvor sint eller frustrert jeg kanskje har vært, vil jeg han skal vite en ting: Jeg er like glad i deg nå som når vi har det greit sammen. Jeg elsker deg uansett.
Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett.
Relaterte poster fra den andre bloggen:
* Du vil alltid være barnet mitt
* til mitt kjære barn
