motgang

av

Ettertiden vitner om Guds trofasthet

Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. (Sal.77:12)

Midt i prøvelse, smerte og lidelse kan vi oppleve at vi ikke kjenner Gud er nær, vi føler oss ensomme og forlatte. I de stunder er det viktig å huske at Gud har sagt han aldri vil svikte oss eller forlate oss. Kan vi ikke se Guds hånd virke i våre liv, må vi stole på hans hjerte. Gud er trofast og han bærer oss igjennom.

Ettertiden vil ofte vise dette. Når vi er kommet igjennom og ser tilbake, kan vi se Guds fingeravtrykk over hele vårt liv, vi kan se at hans sterke armer bar oss da vi ikke klarte mer selv. Gud gav oss styrke nok til å fortsette ett skritt og en dag til, Gud gav oss oppmuntring og trøst nok til å tåle all smerten, Gud gav oss glede nok til å tåle sorgen, Gud gav oss kjærlighet nok til å tåle avvisning og bedrag. Gud gav oss alltid hva vi trengte for å klare den enkelte dag og natt, vi så det bare ikke der og da. Ettertiden vil alltid vitne om Guds trofasthet.

Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og lovsynge Herren for alt det Herren har gjort for oss, for alt det gode han har gjort mot Israels hus i sin barmhjertighet og store kjærlighet. Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem… (Jes.63:7-9)

første gang postet 21.02.12.

av

På pilgrimsvandring mot himmelen

For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. (2. Kor. 5:1)

En pilgrim (fra det latinske ‘peregrinus’) er et menneske som er kommet fra et sted langt borte og er på vandring til et hellig sted. (def. fra Wikipedia). I kristen litteratur forbindes det også ofte med livet her på jord. Reisen vi er på fra vi ble frelst til vi en dag er hjemme i himmelen.

Det er en forunderlig reise som tar oss over fjelltopper og ned i daler, vi tas gjennom frådende elver og brennende ild, vi bringes ut i grønne enger etter vandring gjennom dødsskyggens dal. Dessverre er det endel som faller fra under reisen. Kanskje så den brede sideveien mer forlokkende ut eller kanskje ble stigningene og krattene som måtte passeres for vanskelige og tunge. De trodde det var en lettere og enklere vei enn det viste seg å være, så de velger å avslutte sin pilgrimsvandring mot himmelen.

Det forunderlige, spør du meg, er at Gud stadig overrasker med ufattelig gode og dyrebare gaver. Der midt i ødemarken får man plutselig høre den lave, rolige stemmen si: Jeg er med deg, du er aldri alene. Der, uti det frådende elvevannet, kommer plutselig vissheten om at en er gått foran og har banet vei. I den mørke, tunge natten bryter et svakt lys igjennom og en mild bris stryker forsiktig over kinnet og hjertet som for å si: «Det gryr snart av dag, hold ut litt til». Når mennesker bedrar og svikter så er det en som tørker tårene og heller legende salve over hjertets sår. Når hjertet brister fordi man opplever tap og sorg, så kommer en varm og trygg hånd og løfter oss opp i en trygg favn og begynner sakte men sikkert å forme noe vakrere og sterkere enn det som var. Det er en forunderlig reise vi er på, og tenk at mens vi vandrer her på jord kan vi få være med på å forkynne ordet om Guds ufattelig store kjærlighet, om forløsning og tigivelse, om nåde og hjelp i rette tid. Hver dag er vi litt nærmere vårt opprinnelige hjemland, himmelen. Hver dag får vi styrke til dagens skritt og oppgave. Hver dag, selv om vi ikke alltid føler det slik, er vi omsluttet av Guds evige armer og vi er trygge hvis vi vandrer den vei han leder.

Vandringen er tidvis tung og vanskelig, men min venn, du dyrebare Guds barn, løft hjertets øyne og se på hvor du er på vei. Er ikke Gud og hans vidunderlige himmel og nye jord verdt hva du må gå igjennom i dag?

av

Husk:

For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (1. Tess. 4:1)

En gang inni mellom henger jeg opp lapper med Husk: og så hva jeg må huske. Avhengig av hva det er jeg skal huske, henges de på ulike steder. Er det noe jeg må sjekke opp av fakta, henger lappen på dataen. Er det noe jeg må huske å sende med guttene i sekken, er lappen på kjøkkenskapsdøren. Skal vi huske å ta noe med ut av huset, så henger lappen på ytterdøren. Det er for å hjelpe meg selv og guttene til å huske noe vi må gjøre.

Slike huskelapper finner vi i Bibelen også. Vi skal være hellige, leve gode liv, ære Gud, hjelpe andre, ikke være trassige og mye annet. Men noen ganger er det viktig at vi tar tak i spesielle ting og minner oss selv om hva Gud har sagt om nettopp den situasjonen vi er midt oppi. Vi må bruke Guds ord og retningslinjer til å hjelpe oss å gjøre bedre og vi må ydmyke oss og be ham om den hjelp og styrke vi trenger for å komme enda ett skritt eller to videre.

Hva du trenger å ha en huskelapp eller to om vet ikke jeg, men kanskje er det en ting eller to som Gud har minnet deg om at du trenger å ta tak i? Og ja, vi må gjøre noe selv også. Vi må ta tak i hva vi ser ikke fungerer, vi må søke Guds ord og hjelp i saken, gi vårt beste og stole på at Gud vil hjelpe oss. Her er noen eksempler, hvis de ikke passer deg, anbefaler jeg deg å søke Gud om hjelp og ord som passer din situasjon.

Hvis du har lett for å tenke på negative ting, husk hva Gud sier vi skal fokusere på:

  •  Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)
  • med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:2a)

Hvis du frykter for hva morgendagen kan bringe

  • Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)
  • Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Hvis du møter motstand og nedlatende ord/holdninger fra mennesker

  • Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (ordspr. 26:4)
  • Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Neste innlegg kommer mandag 1. juli. PS! Hvorfor ikke overraske noen i helga?

av

en klippe og borg

… min Gud er klippen der jeg søker ly. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern, min tilflukt, min frelser som frir meg fra vold. (2. Sam. 22:3)

Når solen steiker er det godt å finne et tre som kaster litt skygge. Det under treet finner vi en liten pause fra den varme, stekendes og stikkendes sola. Men selv om vi er i skyggen, er lufta fortsatt varm. Vi er beskyttet fra selve lyset, men ikke så mye fra varmen sola bringer med seg.

Søker du derimot tilflukt ved en klippe vil du oppleve at den ikke bare beskytter mot lyset, men også  at den fjerner den verste varmen. Klippen gir både vern mot det skarpe lyset og mot varmen.

Det er  tider i livet der vi føler vi virkelig blir tatt gjennom ilden. Motgang og prøvelser kastes mot oss og navnene deres er mange. Sykdom, økonomiske problemer, arbeidsløshet, familiekonflikter, trøblete barn, ekteskap som hangler, venner som svikter og mye annet. Det er ikke det at det er unormalt å oppleve slikt, og vi takler det vanligvis greit nok, men det er tider der flere ting kommer oppå hverandre og på løpende bånd. Ikke rekker vi å trekke pusten mellom kampene og ikke klarer vi å samle ny styrke til de nye slagene.

Kong David opplevde dette mange ganger, det var utfordringer og prøvelser på løpende bånd. Men en ting hadde han lært fra barnsbein av, å søke Gud om hjelp. Gjennom flere år hadde han satt sin lit til Herren og Gud hadde vist seg trofast i alle ting og tider. Gud hadde gitt visdom til å verne farens sauer mot villdyr, Gud hadde gitt styrke til å bekjempe Goliat, Gud hadde vært med og hadde også over årene fått forme David.

Dagens vers er hentet fra en sang David bar fram for Gud etter at Han hadde fridd David fra alle hans fiender og Saul. David hadde erfart at det fantes vern fra den stekende sola og kampene som raste. Han visste at hos Herren var det hjelp, visdom og styrke å hente. Hos Gud kunne han øse ut sitt hjerte og søke trøst og visdom. David sa selv: Herren er mitt berg og min borg og min befrier (2. Sam. 22:2)

Uansett hva du møter i livet kan du søke til Herren og finne ly, Han vil være en fast klippe og borg for deg, Han vil være din befrier. Ikke vent, gå til Gud med alt i dag.

av

et trygt skjulested

Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg.  (Sal.32:7)

Barn som opplever at noe vondt eller ubehagelig skjer vil springe til mamma eller pappa så fort de kan. Om de har ramlet og slått seg eller om de opplever at noen erter, så vet de at det er trygt hos mor og far. De søker til den trygghet som foreldrene bringer og de søker trøst i varme og kjærlige armer. Det er et sted hvor de igjen kan finne ro og få avstand fra det som ikke var noe greit, hvor de finner trøst og styrke til å igjen gå ut og møte verdenen og hvor de finner aksept og kjærlighet- hos mamma og pappa.

Opplever du at verden er kald og urettferdig akkurat nå? Synes du prøvelsene og de tunge tidene er harde akkurat nå? Merker du at du ikke takler dette så godt du skulle ønske?

Gjør som barna gjør, spring til din himmelske Far, søk trøst og oppmuntring i hans kjærlige armer, dra av hans styrke og la ditt hjerte falle til ro ved vissheten om at din himmelske pappa ikke bare er verdens sterkeste, men universets skaper og opprettholder og at han har kontrollen. Han venter på deg med åpne armer, skynd deg til skjulestedet.