Dine barn er trygge

Det er en hårfin linje mellom en omsorgsfull bekymring for våre barn og frykt for dem. Den omsorgsfulle bekymringen hjelper oss å ta tak i hva vi trenger for å lede våre barn på rett vei; Som hvis vi ser at om de fortsetter slik de gjør, vil det føre dem galt avsted og vi prøver å veilede dem. Går det over til frykt vil vi ikke ha mulighet til å handle rolig og rasjonelt. Vi vil heller kjefte enn å veilede. Vi vil heller overøse med kjærlighet enn å ha faste grenser. Vi vil tråkke feil fordi vi er redde for hva som kan skje og har en oppfatning om at det ikke vil gå bra.

Gud sier mange ganger at våre barn er trygge og derfor skulle vi ikke trenge å bekymre oss for alt som kan skje, om de vil få gode liv og om de vil følge Herren. Det vi trenger å fokusere på er at Gud er Far for oss alle og at han holder sine ord. Vi må i stede for å gå rundt å tenke på alt som kan skje, fokusere på hva Gud sier.

Det at våre barn er trygge betyr ikke at de er bevart fra alt vondt og aldri kommer til å falle, men det er hjelp for både dem og oss. Uansett hvor viktig det er at vi lærer, oppdrar og elsker våre barn, er vi avhengige av å tro Guds løfter og ord for dem. Det vil komme tider der ingenting fungerer greit, men vi har Guds ord på at det vil ende bra. Vi trenger å søke Guds hjelp til å være gode nok foreldre og forbilder, vi trenger å be for våre barn og vi trenger å vise dem fast kjærlighet (nåde og grenser). Det er vår oppgave å gi dem de rette kunnskaper og verktøy for å takle livet, men det er Guds oppgave å forandre deres hjerter. Vi kan- og skal- lære dem opp, men vi kan aldri tvinge dem til å ta gode valg.

Hvorfor skal vi la være å bekymre oss for våre barn? De er jo det mest dyrebare vi har, og er det ikke naturlig at man bekymrer seg for dem da?

Det er naturlig for det kjødelige mennesket, men det er ikke naturlig for det åndelige mennesket. Det pånyfødte mennesket har ikke sin sikkerhet og tillit i hva det ser, men i at Gud er nok og at han er trofast. Vi må legge våre barn i Guds hender og så gjør vi det beste utfra hvem vi er og hva vi kan. Vi søker Gud om hjelp til å ta rette valg og til å kunne vise den nåde, fasthet og overgivelse vi trenger.

Et viktig redskap for å klare dette er en dypere kjennskap og forståelse av hvem Gud egentlig er. Gud er allmektig og god, han er over alt og alle, han vender kongers og småfolks hjerter, han er en god Far og hans kjærlighet er evig. En annen viktig påminner er at Gud ser ikke ting slik vi gjør og han handler ikke på samme måte som oss, hans veier og tanker overgår våre.

Som foreldre har vi ikke plikt til å overbekymre oss for barna våre. Vi skal elske dem og oppdra dem og det kan vi gjøre uten å stadig kjenne på frykt og bekymring for dem.

En viktig PS! Jeg har tidvis opplevd det komme uventet bekymring over meg i forhold til guttene mine og da har jeg gått i bønn. Ofte får jeg da tanker om at det kan være noe eller noen som vil dem vondt og jeg ber til jeg kjenner det letter. I det vanlige er jeg ikke bekymret for dem, men jeg er overbevist om at når det kommer slik, så er det Guds som minner meg om at det er behov for ekstra bønn pga omstendigheter rundt dem og foran i tid.

Spørsmål til ettertanke: Tror du Gud er mektig nok til å hjelpe dine barn og at Han elsker dem like mye som deg? Hvis det, hvorfor bekymrer du deg?

……….

Kort info: Jeg har fått en kollaps ift ME’n og vil (og må) derfor ta det rolig fremover. Resten av uka blir derfor fylt med innlegg fra kladdlista (merket «kladdeboka» da de er gode nok til å postes men nødvendigvis ikke slik jeg i utgangspunktet tenkte) og muligens gjensyn med tidligere innlegg fra denne eller den andre bloggen. Sommerferien starter fredag kl 14.00 og de som har fulgt bloggen ei tid vet at jeg roer ned i skoleferiene. Det vil komme innlegg men har bare ikke bestemt meg for hvor ofte enda. Ønsker alle dere dyrebare søstre og brødre ei god og velsigna uke. 

Gud er alltid der for deg

Jeg er
med deg
hver dag.
Du vil aldri
måtte vandre
veien alene.
Jeg er der.
Om dagene synes tunge og hjertet er mørkt,
om sorgen deg treffer og du lar tårene trille,
om mennesker snur seg og går bort fra deg,
husk da,
mitt barn,
min kjære,
dyrebare,
og elskede,
at du er min.
Du vil aldri
være alene
eller forlatt.
Jeg er alltid
der med deg
og jeg ønsker
å være din Gud.
Din skaper, din styrke,
din forløser, din trøster,
din helbreder, din forsørger,
din fred, din glede og din hyrde.
Ditt sterke og faste vern i nødens stund,
og ditt håp for morgendagen og for evigheten.
Jeg er din Gud, du trenger ikke frykte, du er mitt barn.

****** *****

Jes. 43 : 1b – 3a       Vær ikke redd!
Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn,
du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg,
gjennom elver, skal de ikke flomme over deg.
Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg,
og flammen skal ikke brenne deg.
For jeg er Herren din Gud,
Israels Hellige, som
frelser
deg.

postet på «med Gud i hverdagen» 14.04.13.

Frykt er ikke fra Gud

For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom. (2. Tim. 1:7)

Bibelen sier titt og ofte at vi ikke skal frykte. Det beskrives i tydelige ordelag at de som har satt sin lit til Herren skal vandre trygt gjennom livet og ikke trenge å frykte. Men hvorfor er det da slik at mange troende sliter med nettopp frykt?

Vi må begynne med at frykt ikke er fra Gud, det står at Gud gav oss ikke fryktens ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Frykt er fundert på manglende tro og viten og har sitt dypeste utløp i at vi er redde for å ikke ha nok.

  • Vi frykter for at vår barn ikke vil klare seg godt (vonde opplevelser, manglende evner eller feile valg)
  • Vi er usikre på morgendagen (hva kan skje og vil jeg klare hva jeg må)
  • Vi frykter for vårt liv (vil jeg ha nok av hva jeg trenger og vil jeg beholde jobb, inntekt og annet)
  • Vi er bekymret for vår og andres fremtid (hvor er verden på vei og vil jeg klare turbulente tider).

Det er mye vi kan bekymre oss for i denne verden fordi den er ustabil og fylt med mye vondt. Men Gud ønsker ikke at vi skal gå rundt å være nedtrykt og motløse for alt dette, han er ved vår side og han vil hjelpe oss. Gud sier ikke at han vil fri oss fra alt vondt, dumt og sårt, men han sier han vil være med oss, være nær oss, i og gjennom det tunge. Når Gud er med oss trenger vi ikke frykte, for han er over alt og alle.

Mange vers i bibelen sier frykt ikke og de oppgir også årsaken til at vi ikke skal frykte, bare se på dette kjente verset i Jes. 41:10 (egen uthevelse):

Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

Hvordan kan vi gå rundt i en usikker og brutal verden som er full av forandringer og overraskelser med godt mot? Fordi Gud er med oss. Frykt ikke, du dyrebare og høyt elskede, Gud er med deg!

Neste innlegg kommer fredag 5. juli.
PS! Lenge siden du har skrevet (og strategisk plassert) en lapp med gode ord til noen du er glad i? 

Husk:

For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (1. Tess. 4:1)

En gang inni mellom henger jeg opp lapper med Husk: og så hva jeg må huske. Avhengig av hva det er jeg skal huske, henges de på ulike steder. Er det noe jeg må sjekke opp av fakta, henger lappen på dataen. Er det noe jeg må huske å sende med guttene i sekken, er lappen på kjøkkenskapsdøren. Skal vi huske å ta noe med ut av huset, så henger lappen på ytterdøren. Det er for å hjelpe meg selv og guttene til å huske noe vi må gjøre.

Slike huskelapper finner vi i Bibelen også. Vi skal være hellige, leve gode liv, ære Gud, hjelpe andre, ikke være trassige og mye annet. Men noen ganger er det viktig at vi tar tak i spesielle ting og minner oss selv om hva Gud har sagt om nettopp den situasjonen vi er midt oppi. Vi må bruke Guds ord og retningslinjer til å hjelpe oss å gjøre bedre og vi må ydmyke oss og be ham om den hjelp og styrke vi trenger for å komme enda ett skritt eller to videre.

Hva du trenger å ha en huskelapp eller to om vet ikke jeg, men kanskje er det en ting eller to som Gud har minnet deg om at du trenger å ta tak i? Og ja, vi må gjøre noe selv også. Vi må ta tak i hva vi ser ikke fungerer, vi må søke Guds ord og hjelp i saken, gi vårt beste og stole på at Gud vil hjelpe oss. Her er noen eksempler, hvis de ikke passer deg, anbefaler jeg deg å søke Gud om hjelp og ord som passer din situasjon.

Hvis du har lett for å tenke på negative ting, husk hva Gud sier vi skal fokusere på:

  •  Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)
  • med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:2a)

Hvis du frykter for hva morgendagen kan bringe

  • Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)
  • Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Hvis du møter motstand og nedlatende ord/holdninger fra mennesker

  • Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (ordspr. 26:4)
  • Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Neste innlegg kommer mandag 1. juli. PS! Hvorfor ikke overraske noen i helga?

oisann… men frykt ikke!

Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg. (Jer. 32:17)

Har du noen gang opplevd at helt uventa ting skjer og du står der og vet ikke helt hva du skal si eller gjøre? Det kan være et uventa spørsmål, en uventa vending i arbeidslivet, en prøvelse som kom kastendes over deg og mye annet. Jeg har, mange ganger. Og da er det lett at hodet og tankene springer avgårde og jeg begynner å stresse og lure på hva nå? Hvordan? Hvorfor?

Jeg kan nok stresse og bekymre meg, men Gud gjør ikke. Det er ikke slik at hva som kom overraskende på meg også kom overraskende på Gud. Han var allerede klar over det og han hadde alt begynt å ordne ting. Han stod klar til å hjelpe meg igjennom. Men så er det så lett å bli opphengt i det uventede og glemme at Gud er der…

Mange ganger oppfører vi oss som om Gud også blir tatt på senga, at hva vi opplever var langt utenfor Guds synsvidde og at det kom like overraskende på han som på oss. Når du leser det her vet du jo at det ikke er sant, du vet at Gud har kontrollen og oversikten, men det har ikke alltid føltes slik ut når du stod oppi ting, gjorde det vel?

Frykt ikke! Selv om noe kommer overraskende på deg, så overrasker og overrumpler det ikke Gud, han er klar til å hjelpe deg igjennom.

å være modig

Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i Herrens hus. (1. Krøn. 28:20)

Den ene av guttene mine ble i fjor høst plutselig mørkredd. Det kom nesten over natta og det førte til at skulle han ut måtte en voksen være i følge, det var ikke nok med en bror eller en kompis. Da høstmørket kom på skikkelig etter klokkestillinga for litt siden, viste det seg at frykten er der fortsatt. Det kom tydelig fram en kveld han skulle gå et lite stykke alene. Jeg fikk telefon om at det gikk ikke ann å kjøre han til døra pga plutselig snøfall som gjorde det umulig å gå komme opp bakken. Jeg sier så fort jeg kan «ha det» og kommer meg ut døra. Jeg visste jo han ikke likte det i fjor, det kunne være det var slik fortsatt. Jeg møter en gutt som kommer gråtendes og ikke er høy i hatten og når vi kommer inn klemmer jeg godt og lenge før vi beveger oss til badekar og godt varmt vann.

Det roer seg fort og vi får en prat hvor vi finner ut av tingene. Så vi er enige om en ting: Det er når vi er redde vi må være modige, og det var han. Om han ikke likte å gå i mørket, så gjorde han det. Om han måtte gråte litt, så var det fortsatt å være modig og møte frykten.

Det er ikke godt å være redd for noe. Frykten for det ukjente, for å mislykkes og annet kan hindre oss fra å ta de nødvendige stegene. Frykt kan hindre oss fra å gå inn i de ting Gud har vist oss, det kan hindre oss fra å benytte gode muligheter, det kan hindre oss fra et rikere liv.

Med en gang jeg fikk vite hva gutten min var oppi, kom jeg han i møte. Jeg passet på å omslutte han med mye omsorg og støtte etter hans modige tur hjem. Når vi møter ting i livet som trigger frykten vår, er det ikke slik at Gud trekker seg bort for å se om vi takler dette, men han er der med oss og passer på at vi blir omsluttet med omsorg og får nok oppmuntring til at vi også neste gang vil våge.

Mot er ikke fravær av frykt, det er å våge å møte frykten.

Hvorfor er du så engstelig?

Jeg tror at det er noen som trenger å lese disse ordene akkurat nå. Om akkurat nå er i dag eller en gang senere vet jeg ikke, og det har liten betydning. Jeg vet bare at Gud ønsker å trøste ett eller flere av sine barn, Gud ønsker å overbevise deg om at du er ikke alene, du er ikke fortapt, du er elsket.

Kanskje er dette litt gjenkjennelig: Tankene ikke bare svever forbi men de overtar hele fokuset. De beveger seg tilbake mellom frykt, tvil og usikkerhet. Hvorfor er så mye vanskelig, hvorfor føler jeg ikke fred, hvorfor finner jeg ikke løsninger? Gud, det kjennes ut som en tvangstrøye holder meg tilbake, det kjennes ut som om taket er av jern og holder meg på avstand fra deg. Er jeg ikke god nok, har keg gjort for mange feil, er ikke nåden stor nok? Har jeg virkelig tråkket over grensen for hva du kan tilgi og glemme denne gangen? Hva er galt med meg siden jeg ikke klarer å høre din stemme? Hvorfor så mange redsler på alle kanter, hvorfor så mange mørke og tunge stunder?

Min venn,
jeg forstår at du er oppi en tid i livet der alt kjennes umulig, tungt og vanskelig ut. Hjertet er kanskje fylt med frykt og motløshet, sinnet er fullt av tunge, mørke og vonde tanker, omgivelsene bringer lite håp om bedre tider. Det er virkelig høst og vinter på en gang.

Du står i en tid der du må velge å tro Guds ord som sant. Det er ikke gode følelser, positive mennesker og omgivelser som legges tilrette som viser deg hvem du er i Guds øyne, det er Guds ord som forteller deg dette. At ting er menneskelig sett bra og enkelt, er nødvendigvis ikke et tegn på Guds velvilje og gunst, like lite som tunge tider er et tegn på at Gud er misfornøyd. Livet er slik, det er gode dager og det er vonde dager.

Men mens verden er full av forandringer og omskiftninger, er Gud alltid den samme. Gud elsker deg med en evig kjærlighet, det kan aldri forandre seg. Gud er trofast, han vil aldri forlate eller svikte deg. Gud er med deg og leder deg alltid, han trekker seg ikke tilbake fordi det ble et feilskjær eller to. Gud er ikke sint på deg eller synes at nok er nok, han gleder seg over deg og ser med kjærlighet og velvilje på deg.

Gud er den beste pappa som finnes, hans kjærlighet til deg er uforanderlig. Gud er allmektig, han har kontrollen også i de ting du ikke har oversikt over. Om du ikke føler og merker at Gud er der hos deg, så tro hans ord. Tro at Gud er så god som Bibelen sier, tro at han er så trofast som Bibelen sier, tro at Gud er den han sier han er.

Hvis Gud elsker deg med hele sitt hjerte, hvis hans kjærlighet er evig, hvis hans barmhjertighet og nåde aldri tar slutt, hvis ingenting er umulig for Gud, hvis Gud kan vende vondt til godt, trenger du egentlig å være engstelig?

Du er trygg i hans armer, du er elsket,
Gud er der med deg og sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! (Jes. 41:10a)