medmennesker

av

å gjøre hverandre bedre

Den ene hjelper den andre, til hverandre sier de: «Vær sterk! Treskjæreren styrker gullsmeden, og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god», og styrker den med nagler så den står fast. (Jes.41:6-7)

Hver enkelt av oss har sine områder i livet der vi er flinkere enn vi er til andre ting. Alle har vi våre sterkere sider, selv om vi innimellom ikke ser dem selv. Det er utrolig viktig at vi lar hverandre være gode og flinke, og i stede for «ikke kom å tro du er noe» heller oppmuntrer hverandre til å være sterke og bli bedre.

Janteloven står sterkt i vårt land, og denne bør vi ta fullstendig knekken på da den er ubibelsk. Hver enkelt er verdifull og har en blanding av gaver, evner, talenter, personlighet og annet som gjør den enkelte til en verdifull og umistelig ressurs. Vi bør aldri se på hverandre som motstander i livet, men som hverandres medvandrere og oppmuntrere. I stede for å rakke ned på andre (for å føle oss bedre selv, egoisme eller hva?) bør vi hjelpe hverandre til å alltid bli dyktigere, flinkere, sterkere og enda bedre enn vi er her og nå.

av

Nådefull og barmhjertig

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:16)

Det er knuffinger og skurring i lufta, selv etter ett tiår har karene vanskelig for å finne en god tone seg i mellom. Det er egentlig forunderlig, fordi de har støttet og hjulpet hverandre gjennom harde tider, de har hjulpet hverandre i tjeneste og hverdag. Likevel er det alltid noe som skurrer mellom dem. Kanskje er det aldersforskjellen som gjør det. De er vokst opp med en generasjon mellom seg og deres livserfaringer og samfunnstanker er ulike. Kanskje er det fordi en var på kjøret, mens den andre gav fra seg status og prestisje og bodde frivillig blant hjemløse.

Kanskje er det fordi de er hverandres slipesteiner? Tenk om Gud satte dem sammen fordi de ville pushe hverandre til å gå videre med Gud, fordi de ville trenge masse nåde og barmhjertighet for å kunne tåle hverandre, respektere og elske hverandre som ekte søsken. Uansett hvorfor, rådet jeg igjen gav var: Vær respektfull og vis barmhjertighet, akkurat slik vår dyrebare Herre Jesus er.

Når vi er tilgitt så mye, hvordan kan vi annet enn å tilgi andre?

Herre Jesus, hjelp oss å være like nådefull og barmhjertig mot hverandre som du er mot oss.

av

Hverdagens misjonsmark

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende. (Ap.gj.1:8)

Det er så lett å distansere oss fra de nære og kjente ting og heller rette fokus på og mot det som er langt borte. Det er lettere å tenke på fattigdom som noe som finnes i Afrika enn å tenke på at det finnes i nabo-leiligheten. Det er mer «behagelig» å tenke på forlatte barn i de tidligere østblokklandene enn å tenke på gutten borti gata som våknet en morgen og oppdaget at mamma var borte for så å oppleve at pappa begynte å drukne sorgene. Det er lettere å forholde seg til vansker, sorg og smerter som er langt borte, enn å ta innover oss at liknende faktisk skjer rundt oss hele tiden.

Fattigdom, overgrep, død, sorg og smerte er ikke bare noe som skjer med andre og andre steder, det skjer rundt oss hele tiden. Våger vi å åpne øynene og virkelig se hva som skjer rundt oss? Våger vi å slippe andres smerte og prøvelser inn i våre egne liv? Ser vi viktigheten av å ikke bare hjelpe de på den andre siden av kloden, men også de vi møter daglig? Klarer vi å både være med OG hjelpe dem som har det vanskelig og vondt?

Det er lettere å se på misjon som noe som skal foregå ute i verden, mens sannheten er at for de fleste av oss finnes den viktigste misjonsmarken i vår egen hverdag. De nærme oss trenger Jesus like mye som de langt borte fra oss.

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

av

Berør hjertene, ikke nesetippen

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4:32)

Møter vi mennesker med nåde i stede for pekefinger,
vil vi kunne berøre hjertene deres og ikke bare nesetippene.

La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Heb.10:24)

av

Vær med og hjelp de som lider nød

Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. (Rom.12:13)

«Vær med og hjelp de hellige som lider nød» setter fokus på to ulike typer handlinger. Ved første øyekast er det lett å lese det som: Vær med å hjelp som i å gi en hjelpende hånd når noen er i nød eller er i behov av hjelp. Ser vi derimot tydeligere etter, ser vi at det er faktisk to ulike typer handlinger som nevnes.

  • Vær med og
  • Hjelp

Det er snakk om både en omsorgsside og en praktisk side i forhold det å hjelpe de som lider nød. Vi ikke bare oppfordres til, men vi pålegges, å dele hverandres byrder og å gå sammen gjennom det vonde. Vi skal være med den som lider i dennes lidelse. Det betyr at vi må høre på tanker og frustrasjoner, dele tårer og sorg, og vi må være deres støtte å lene seg til og skulder å gråte på. Samtidig skal vi bringe håp og trøst inn i deres nød gjennom vår omsorg og gjennom å peke på Gud. Det skal med andre ord også utvises omsorg gjennom å involvere seg og ikke kun ved å gi en liten praktisk eller økonomisk håndsrekning slik vi fort tenker.

Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. (Rom12:15)

Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov. (Gal.6:2)