Bibelvers

av

Gud har deg i sin hånd

Stol på Herren, dere som frykter ham!
Han er deres hjelp og skjold.
(Sal. 115:11)

Minsten sitter ved bordet når jeg fisker opp ett par spagettislanger av gryta og den ene overleveres han. Når prøvesmakingen er godkjent tar jeg gryta med bort til vasken. Minsten følger med på hva jeg gjør. Jeg tømmer ut det hele og det kommer med forskrekkelse i stemmen: «Hvorfor gjorde du det? Nå har vi ikke spagetti!». Jeg sier ikke noe, tar på det kalde vannet og løfter opp dørslaget spagettien ligger og skyller det hele. Jeg ser bort på han, smiler og sier: «Du visste ikke jeg hadde den der. Trodde du jeg tømte alt ut i vasken?» Og jo, han trodde det, men ser jo at mamma visste hva hun gjorde og at det blir spagetti til mat likevel.

Guttungen visste ikke at jeg hadde kontrollen og oversikten og derfor ble han urolig fordi han trodde at nå gikk alt rett i vasken. Hvor ofte kan ikke vi oppleve det samme? Det skjer ting i våre liv som gjør at vi ikke har oversikt og kontrollen. Og vi begynner å tvile, vi begynner å miste mot og håp. Men vi må huske at Gud har oversikten og kontrollen. Vi forstår kanskje ikke hva som skjer med og mot oss, men vi kan hvile i trygghet og visshet om at Gud ikke blir tatt på senga og at også dette har han en løsning for. Han vil vise vei, han vil hjelpe, han vil gi styrke, vi er trygge.

Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordspr. 3:5)

Jeg føler meg mange ganger som den spagettien jeg, at jeg blir tømt ut. Jeg opplever at jeg strekkes lenger enn jeg ønsker og at mine egne krefter fort blir borte. Jeg kan nok ha tendensen til å fortsette med mine spede forsøk på å ordne ting i egen kraft, men det er ikke mye hjelp i det. I stede for å kjempe mot alt som skjer, må jeg velge å hvile i at Gud er nok. Jeg må velge å stole på Gud og hans trofaste kjærlighet og nåde. Jeg må godta å bli tømt ut og jeg må velge å stole på Gud.

 «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes. 30:15)

Om vi opplever at vi går tom for egne krefter og løsninger og blir tømt ut, så må vi aldri glemme at vi blir tømt ut i Herrens hånd. Guds nåde og kraft er der og holder oss oppe, hans visdom og lys vil vise oss vei, vi er trygge selv om vi føler oss små og svake. Trygg fordi vi er i Herrens hånd.

Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. (Jes. 12:2)

av

Å bli sett på med nåde

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. (2. Kor. 5:17-19)

Det er tider der jeg merker at både det ene og det andre ikke er på plass i livet mitt. Jeg feiler i mang og mye. Tålmdighet, humør, nåde og barmhjertighet er ikke så mye tilstede som jeg ønsker, jeg er et verk under arbeid.

For 6-7 uker siden laget jeg plommesyltetøy. Å få ut alle steinene av gryta er litt av en jobb. Man fjerner hva man ser og venter litt, rører opp igjen og tror du ikke like mange nye steiner kommer til syne? Og så venter man litt, rører opp og der, joda, mange flere. Det blir noen ganger med dette, og hvis man gjentar dette to-tre ganger til etter man tror alle steinene er fjermet, er man garantert å finne mer. Jeg kan føle det slik noen ganger, at uansett hvor mye som er rensket ut av mitt liv, så kommer det alltid omstendigheter som avslører enda flere «steiner».

For tre uker siden brukte Gud plommesyltetøyet for å gi meg en dyrebar påminnelse om nåden i Kristus. Når man spiser hjemmelaget plommesyltetøy synes jeg noe av sjarmen er å plukket ut en stein eller to inni mellom, det høre liksom med. Derfor var forbauselsen stor når vi var kommet godt nedi glass nummer tre og ikke hadde funnet en eneste stein enda. Jeg rører nedi glasset og tenker at «det må jo være én stein i alle fall», men det er det ikke. Det er da Gud taler til meg, ikke med hørbar stemme, men ved at ordene legges inn i hjertet mitt. «Det er slik jeg ser deg i Jesus. Du ser alle ‘steinene’, jeg ser deg uten dem alle.»

Kanskje har du lett for å se alt du ikke får til og alt som ikke er på plass i livet ditt? Det er selvsagt ting vi alle har å jobbe med, men vi må huske at vi skal ikke forandres ved hjelp av viljestyrke og gode ønsker, men gjennom at Gud forandrer oss fra innsiden og ut. Som rettferdiggjørelsen er i Kristus er også vår helliggjørelse i Kristus. Vi kan ikke selv, Gud må fullføre det verk han har startet i oss. Og når vi har Jesus som herre i våre liv, så er vi under blodets beskyttelse og for Far er vi rene og hellige. Når Gud ser oss i kristus så ser han oss uten alle skavankene og feilene vi vet er der, det er å bli sett på med nåde!

av

om nådegaver

Spørsmål: Hvorfor har vi nådegaver?

Min første tanke da jeg leste spørsmålet var at vi har nådegaver fordi Gud elsker oss. Jeg vet det ikke den vanligste forklaringen, men den er viktig.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den enkelte av oss og ønsker at vi skal få det bedre i forhold til oss selv, i vårt forhold til Gud og i vårt forhold til andre.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den menighet, det legemet, han har kjøpt med slik en dyr pris. Han ønsker at vi skal vokse i enhet og at vi sammen skal bli sterkere og mer fylt av hans herlighet, hellighet og kraft.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker den brud han har vunnet til sin Sønn, og han ønsker at bruden skal tre frem hellig og feilfri den dag bryllupet skal stå.

Vi har nådegaver fordi Gud elsker de ufrelste og fordi han gjennom sine barn, sine tjenere, kan virke i det overnaturlige for å nå de som er borte fra ham.

Så over til den mer vanlige forklaringen:

  1. Nådegavene er gitt til menigheten for dens oppbyggelse (jf. 1.Kor. 12:7, Ef. 4:12)
  2. Nådegavene skal være med på å stadfeste evangeliet. (jf Mark. 16:20, Ap.gj. 14:3, Rom. 15.9)

Det er viktig å si at det er gaver som vi ikke har gjort oss fortjent til og heller ikke kan presse fram i egen kraft. De har ingen ting med naturlige evner å gjøre, men er som navnet sier, gitt av nåde og fungerer ved at Den Hellige Ånd virker gjennom oss (jf. 1. Kor. 12:4-7 og 14:12, Rom. 12:6.)

Nådegavene kan misbrukes og dette skal vi være på vakt overfor (jf. 1. Tim. 4:14, 1. Tim. 1:6). Det er mennesker som bruker de gaver Gud har gitt til å bygge egen tjeneste og eget rykte og ego. Men nådegavene har ikke til hensikt å gjøre noen til super-stjerner, slik vi kan få inntrykk av i fra enkelte hold, men de skal heller fungerer slik at vi blir super-tjenere, for Gud og overfor andre.

Nådegavene er av ulik art og de gis etter som Ånden ser det mest tjenelig (1. Kor. 12:7) og «for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp» (Ef. 4:12). Det er litt ulike oppfatninger om hvor mange ulike nådegaver vi har, men jeg tenker at vi ikke skal henge oss opp i slike detaljer. Det er nevnt ulike gaver i Rom. 12:6-8, 1. Kor. 12:8-10+28 og Ef. 4:11.

Vi kan, og oppfordres til, å søke etter de største nådegavene (1. Kor. 12:31, 14:1) og å få nådegaver til menighetens oppbyggelse i rikelig mål (1. Kor. 14:12). I 2. Tim. 1:6 leser vi at Paulus oppfordrer Timoteus til å igjen opptenne den gave han har fått, og det er viktig å huske at dette er mulig. Om vi skulle vandre bort fra Guds nærhet for en tid, så vil ikke Gud angre sine gaver eller trekke dem tilbake, vi har dem og de kan opptennes på ny.

av

Hvor finner jeg håp?

Hvis ikke Herren var min hjelper, bodde jeg snart i stillhetens land. Om jeg må si: «Foten min er ustø», så holder din godhet meg oppe, Herre. Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst. (Sal. 94:17-19)

Versene over har fulgt meg i flere år. Jeg husker fortsatt godt første gangen de virkelig ble levende for meg. Jeg hadde hatt en beintøff tid og kjente at jeg var langt forbi meg selv, jeg klarte bare ikke mer. Jeg hadde i lange tider gått og sukket til Gud om hjelp, men omstendighetene ble mørkere og sjelen mer og mer stille. Troen forsvant ikke, jeg visste Gud kunne alt, og jeg fortsatte å klynge meg til ordene om hans trofasthet.

I de tidene kjente jeg ikke at Gud var nær, jeg kjente bare smerte, fortvilelse og stillhet. I de tidene visste jeg at Gud var der, for Han har lovet å alltid være med.

Etter den tiden, da jeg «fant» disse ordene i salmene (som jeg hadde lest titalls ganger før) ble de levende for meg. Jeg visste hva de betydde fordi jeg hadde levd der. De var sannhet for meg fordi det var akkurat hva jeg hadde opplevd, Guds nåde og trofasthet mot meg i og gjennom en tung og vanskelig tid.

Jeg fant plutselig igjen noen ord jeg skrev for 2-3 måneder siden. De ble rablet ned på en lapp en sen kveld og tanken var å skrive ferdig senere, slik er det ikke blitt. Men her får du den spede begynnelsen.

I Gud alene mitt håp må være
hvis jeg skal stå når stormen rammer.

I egen kraft vil det håpløst være
å finne feste når foten sklir.

Er du i en tid i livet der du føler du henger i tynn tråd og ikke vet ut eller inn? Gud er der og han er din hjelper. Jeg vet du nok ikke opplever det slik, men jeg oppfordrer deg til å fortsette å tro. Tro skal ikke være basert på følelser, omstendigheter eller tanker, men på Guds ufeilbarlige løfter. Tro at Gud er den han sier han er. Din Far, din hjelper, din styrke, ditt sterke vern, din trøster, din glede, din fred, din nærmeste venn, din veileder, din forløsning, din frelser. Du er Gud sitt elskede barn og han vil aldri forlate deg eller svikte deg.

 Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
(Sal. 121:1-5)

av

Jeg tror Gud smilte over deg da!

For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. (Ef. 2:10)

Vi prater i bilen mens vi er på vei til en trening. Den ene gutten fortalte at han møtte en i klassen på vei til skolen og da de kom fram fant den andre ut at han hadde glemt nøkkelen til sykkellåsen sin. Jeg spør hva han av min gjorde da, om han hadde låst den andre gutten sin sykkel sammen med sin? Og får til svar at jo, de hadde gjort det. Det er en enkel gjerning, men en god gjerning, og det fortalte jeg gutten min, at det var fint gjort.

Ett par kvelder senere kom jeg på dette igjen og kjenner hvor takknemlig jeg  er for å se at de gjør de enkle, men gode, gjerningene. Jeg blir glad når jeg opplever slikt. Så slår plutselig en tanke inn i hodet mitt og den bestemmer jeg meg for at jeg skal fortelle guttungen neste gang vi snakker. Tanken: Jeg tror Gud smilte over deg da! er så plutselig at jeg tror ikke den var min, det var heller en mild og omsorgsfull påminnelse fra den Hellige Ånd om hvor viktig det er at vi er trofast i de små ting også.

Vi har snakket om det tidligere, de enkle gjerningers tjeneste, at de små ting ikke nødvendigvis er så små likevel. Et vers verdt å nevne i denne sammenheng erdet om at er man trofast i det lille vil man bli satt over større (Matt. 25:21). Episoden som den gutten min havnet i, setter vi i kategorien liten. Men vet du hva? For Gud var det ikke så lite det! Hvorfor skulle jeg ellers få tanken jeg fikk? Og for den saks skyld, for meg var det heller ikke lite, for jeg vet at ikke alle tenker slik som han gjorde der og da.

Dagens vers sier at vi er Guds verk, skapt i Jesus til gode gjerninger. Det står ikke til store gjerninger, men til gode gjerninger. Om det gode er av liten og for andre usynlig karakter, har ingenting å si, det er en god gjerning. Det er ikke slik at Gud bare virker gjennom det store, faktisk føler jeg oftere at jeg møter han og hans kjærlighet gjennom hva vi ser på som lite. Gjennom en hjelpsom hånd, gjennom gode ord, gjennom en klem, gjennom en liten tjeneste og andre slike ting.

Det ligger mange muligheter for oss hver dag til å gjøre godt, det står at Gud har gjort dem ferdige for oss. Må Gud gi oss åpne ører, øyner og hjerter slik at vi ser hvordan vi gjennom gode gjerninger kan gi drypp av Hans godhet inn i andre menneskers liv og hjerter.