Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. (Joh. 15:2)

Hvem av oss har ikke tenkt dette:
Gud, jeg ønsker å gå videre med deg, jeg ønsker å oppleve mer, få kjenne deg bedre og få virke kraftigere for deg. Jeg ønsker å se mer av din herlighet, jeg ønskerå gå videre, gå dypere.

Kjenner du igjen tankene? Det er veldig vanlig for troende som lever nær Gud å kjenne på disse tingene. Og i spesielle perioder kjenner vi ekstra sterkt på det. Det er som om vi roper det ut og vi føler at hvis Gud ikke tar oss videre snart, så vet vi ikke hva vi skal gjøre, for vi bare må bli bedre kjent med Gud. Gud har lagt et ønske ned i våre hjerter etter å komme nærmere ham og det ønsker bearbeider våre tanker og holdninger, det får oss til å ville gi opp annet for å vinne mer av Gud.

Så skjer det, dagene begynner å bli tyngre og vanskeligere. Det kommer utfordringer og problemer som vokser seg over hodene våres, det kjennes IKKE ut som om vi kommer nærmere Gud, heller at vi trekkes bort. Hva er det som skjer? Hvorfor Gud?

Ønsket og bønnen begynner faktisk å gå i oppfyllelse, men det skjer ofte ikke slik vi skulle følt for at det gjør. Vi tenker at det skal gå fra herlighet til herlighet og bare kjennes og føles bedre ut, men så merker vi at Gud tar oss inn i tyngre tider. Hvorfor? Gud ville aldri vende det døve øret til en oppriktig bønn om å kjenne ham bedre og få stå sterkere i tjeneste, så derfor må jo det å gå gjennom tyngre tider være en del av hans vei mot dette målet, eller?

Hvis en jordflekk skal gi bedre og kraftigere vekst og større mengde høst, må jorden være godt beredet. Det nytter ikke med 30 gode cm på toppen og så bare dårlig jord med stein og annet under. Jo mer vi vil ha igjen, jo viktigere er det å berede jorden godt på forhånd. Vi ser et liknende prinsipp med frukttrær, hvis de ikke beskjæres godt med jamne mellomrom, vil de snart begynne å bære mindre og mindre frukt.

Hvis vi virkelig ønsker å erfare mer av Gud og gå både dypere og lengre med ham, er det viktig at Gud for en tid får jobbe i vårt indre og berede «hjertejorda» for hva han ønsker å «fylle på» med. Vi trenger å få rensket opp i det ene og det andre, vi trenger å beskjæres. Bi trenger å bli fri fra ting slik at vi har plass til hva Gud vil gi og samtidig: Vi trenger å utviklere dypere ydmykhet og sterkere tro så vi har nødvendig styrke, tro og integritet til å bære den frukt Gud vil bringe inn i livene våres.

Veien til dypere og lengre går oftest gjennom renselse og beskjæring.
Ønsker du fortsatt mer av Gud?

Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. (Matt. 13.20-21)

Vi kjenner alle endel mennesker som falt fra troen. De fleste har ikke tatt en bevisst avgjørelse mot Jesus, men det var noe som er skjedd over lang tid. Troen ble ikke bevart gjennom hva livet bragte, den ble glemt og med det svant den sakte men sikkert bort.

Hva er det som kan ta brennende og ivrige troende fra fyr og flammer til askehaug? Jesus gir oss enkelte svar i lignelsen om såmannen, i dag ser vi kort på hva som skjer med det såkornet som havner på steingrunn.

Enkelte mennesker opplever en herlig tid i starten med Gud. De får erfare at sannheten setter fri og at Jesus leger og gjenoppretter. Men etter som måneder og år går, svinner troen bort. Årsakene er ulike, men noe er likt i flere tilfeller:

Etter år som frelst glemmer enkelte mennesker at det var Gud som reddet dem, at det var Gud som løftet dem opp. «Nå er jeg kommet så langt, nå har jeg klart meg godt…» er tanker som får mer og mer plass. Etter som disse finner feste, søker mennesket mindre og mindre inn til Gud, for han/hun klarer jo så godt selv. Stolthet skiller mennesker fra Gud, noe det å ta Guds ære også gjør.

Den andre tingen som skjer endel ganger er at når prøvelser og motgang kommer, så klarer ikke alle å se Gud og hans nåde gjennom det vanskelige som skjer. Gud føles fraværende og derfor slippes tvilen til. Troen og tilliten har ikke fått festet seg i dette menneskets hjerte men er mer knyttet til følelser og omgivelser og tvilen får dermed fort rot når motgang og prøvelser banker på døren. Plutselig krever det litt å følge Jesus, og dette er ikke alle like interessert i. De vil gjerne ha de godene som følger med det å være en borger av himmelriket, men å oppfylle egne plikter er en annen sak.

Det såkorn som blir sådd er alltid av ypperste kvalitet. Guds ord er alltid like rent, sant og virksomt. Men det jordsmonn og de forhold kornet skal vokse opp under varierer mye. Vi har selv et ansvar for å bevare våre hjerter hele, myke og rene innfor Gud. Vi må være på vakt for de ting, aktiviteter, tanker og annet som kan hardne våre hjerter.

Men alle som søker tilflukt hos deg, skal glede seg, alltid skal de juble. Du verner dem. De fryder seg i deg, de som elsker ditt navn. (Sal. 5:12)

Elsker du Gud fordi han har hjulpet deg så mye eller for den han er?

Enkelte knytter sin kjærlighet til Gud opp mot den nåde de opplever i sine liv. De elsker Gud for det han gjør for dem og ikke like mye for den han er. De elsker Gud fordi han frelste dem og gav dem fred i hjertet, fordi han løfter byrder av deres skuldre og bringer lys i mørket, fordi han leger sår og bryter lenker, fordi han helbreder og gjenoppretter, fordi han gir håp og dyktiggjør i både liv, gaver og tjeneste. Disse nådeshandlingene gjør at enkelte mennesker elsker Gud. Men… er det egentlig Gud de elsker? Eller er det det å bli overøst med nåde, omsorg, hjelp og kjærlighet de elsker? Er det giveren de elsker, eller er det gavene han bringer?

Alt hva Gud gjør i våre liv skal bringe oss en dypere innsikt om hvem Gud er da hans handlinger viser hans hjerte. Det er meningen at vi skal bli mer og mer kjent med Gud gjennom hver enkelt erfaring vi får med hans nåde og kjærlighet. Men enkelte utvikler ikke et dypere og nærere forhold til giveren av gavene, de utvikler bare en større tørst for flere gaver. Og dette er feil… Da elsker vi ikke Gud for den han er, men kun for hva han gjør og kan gjøre.

Tenk deg dette: Du lever et greit liv, men så tar alt en vending til det verre. Du mister viktige ting og mennesker, økonomien raser, helsa skranter og det er bare vanskelig. Dette varer uker og måneder og du ser ikke lysning. Ville du fortsatt elsket Gud like mye?

For de som allerede er i harde tider kan vi stille spørsmålet litt annerledes: Hvis du visste at det livet du har nå ville bli værendes slik, at det aldri ville bi lettere og bedre, ville du fortsatt elsket Gud like mye?

Hvorfor elsker du Gud?