av

Slutt å prøve å ta deg sammen

Det er en ting jeg kjenner uroer meg litt når jeg tenker over typen innlegg jeg poster, jeg er bekymret for at noen skal oppfatte det som at jeg mener de må ta seg sammen og gjøre mer selv.

Ofte opplever jeg at Gud gir meg innlegg som jeg kaller: Oppfordre folk til å leve overgitte liv, men jeg tenker at enkelte kan oppleve det som at jeg sier: Du må ta deg sammen og gjøre mer selv.

Jeg ser klart at Gud sier i sitt ord at vi skal gjøre godt og leve overgitt, men jeg ser også at han sier at i oss selv er det umulig. Her er mitt dilemma: Klarer jeg å vise denne siden gjennom hva jeg skriver? Klarer jeg å si at du skal slutte å prøve selv og heller leve og handle i tro og tillit til at det er Gud som skal gjøre verket?

Det er umulig å i egen styrke leve et kraftfullt kristenliv, det er bare Gud som kan fikse den delen, men samtidig er det vårt ansvar å vandre i lydighet mot Guds ord. Det er ikke mulig for mennesker å selv frembringe noe av evig verdi, men klarer vi å forstå at Gud er den som virker i og gjennom oss, er det også frihet til å faktisk ikke klare alt selv.

Så når jeg sier at vi må leve overgitt Gud, vandre i tillit og lydighet, så vit at jeg også mener: Slutt å prøve å ta deg sammen. Gud er den som må forandre oss fra innsiden og ut, Gud er den som må gi oss kraft til å leve gudfryktige liv, Gud er den som må virke i oss og gjennom oss. Vi vil aldri klare å ta det gamle mennesket i nakken og riste varig endring inn i det, vi må slippe Gud til og la Ham forvandle oss på innsiden (når det nye mennesket får bli sterkere og sterkere vil det mer og mer kontroll over og kvelertak på det gamle), det igjen vil føre til en forandret innstilling, holdning og livsførsel.

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Ap.gj. 1:8)

av

Jeg rakk det nesten

Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde… (Heb. 3:7)

Er det noen som kommer og ser bussen kjøre avgårde rett der framme, er det ikke uvanlig å høre at «jeg rakk det nesten». Men helt egentlig, de rakk ikke bussen. Hva hjelper det om de var bare halvminuttet for sene? Er det egentlig forskjell på halvminuttet og 5 minutter? De hadde i begge tilfeller mistet bussen like mye.

Å miste bussen kan gi uventete utfordringer og problemer, men oftest ikke verre enn at vi ganske fort kan få orden på det igjen. Men det er ikke alle ting som vi «nesten rakk» som er like greit å fikse opp i, det kommer en dag der det er for sent og da hjelper det fint lite at vi nesten rakk det.

Jeg rakk nesten å gjøre opp men ektefellen etter krangelen.
Jeg rakk nesten å fortelle naboen om Gud.
Jeg rakk nesten å gi en ærlig innsats på jobb.
Jeg rakk nesten å slutte å lure meg unna.
Jeg rakk nesten å slutte å være utro.
Jeg rakk nesten å hjelpe de jeg kjente jeg skulle hjelpe.
Jeg rakk nesten å begynne å be mer og lese mer i Guds ord.
Jeg rakk nesten å ta imot Jesus som frelser.
Jeg rakk nesten…

… en dag er alt for sent.

Vi vet aldri når den dagen er for oss eller andre mennesker, livet skjer og vi vet aldri helt hva det vil bringe. Hvorfor kaste bort tiden? Vi burde være flinkere til å utsette til i morgen de ting vi ikke burde gjøre i dag og heller gjøre i dag de ting vi ikke burde utsette til i morgen. I dag om du hører Herrens røst, forherd ikke hjertet.

av

Se bak ordene

For vi er Kristi vellukt for Gud… (2. Kor. 2:15a)

Du vet det mennesket som alltid må si noe negativt om deg, spesielt når du står der selv, hvor irriterende og nedverdigende er det ikke? Men klarer du å se forbi din egen smerte og irritasjon?

Klarer du å se at det er et menneske som sliter med sine egne opplevelser og sår? Et menneske som er dypt elsket av Far og som Gud ønsker å nå med sin kjærlighet gjennom nettopp deg? La Gud vise deg sitt hjerte for dette mennesket og med det hjelpe deg å se bak ordene.

Er du villig til å se lenger enn egen-rettferdigheten og de såre følelser og handle utfra kjærlighet? Da VIL du få nåde til å stå i det vonde (for det er sårende) og kraft til å bekjempe det sterke som kommer mot deg (for djevelen bruker dette for å få deg til å handle feil og/eller bli så såret at du trekker deg tilbake).

Ved at du står der og handler utfra kjærlighet og nåde kan ditt liv bli et vitnesbyrd om Guds trofasthet, nåde og kjærlighet for det andre mennesket. Det er ikke din oppgave å forandre den andre, bare Gud kan forandre oss på dypet, men det er din oppgave å overfor alle være en refleksjon og en vellukt av Guds kjærlighet og nåde.

av

Bevar freden

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. (Joh. 14:27)

Det er enkelte ganger jeg stopper opp med den siste delen av dette verset, La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Det er en påminnelse jeg trenger når det røyner på for da er det lett å miste freden og la angst og motløshet sige inn og ta over.

Når den ene utfordringen kommer etter den andre når det kommer negative og uventede beskjeder, når det er noen som med viten og vilje tråkker meg på tærne, når jeg blir urettferdig eller hardt behandlet, når… Det er mange ganger det passer godt å minne meg selv om: La det ikke bekymre og uroe deg Cecilie, Gud visste om det, han er ikke overrasket, Han har en vei igjennom og ut av dette også. Han er mektig nok til å hjelpe deg, Han er sterk nok til å bære deg, Han er allmektig og vil vende dette til noe godt, Gud er her med deg, det vil bli bra til slutt.

Freden Gud har gitt oss er utøst i våre hjerter står det, men er vi ikke bevisste når ting skjer, kan freden fort forsvinne ut. Det er ikke fordi Gud ikke er med oss, men fordi vi slipper tak i den fred Gud har lovet oss og begynner å holde om andre ting som bekymring, mismot og angst. Ingen kan stjele den gleden Gud har gitt fra oss, det er vi som må slippe den ut av hendene for at den skal kunne forsvinne bort.

Om det er litt tunge dager og tøffe tak for deg akkurat nå, hold fast på den fred Gud har gitt deg, hold fast også når det ikke kjennes slik ut. Minn deg selv om at det som er vanskelig, vondt og umulig for deg, er ikke noe problem for Gud.

av

å vinne de skjulte kampene

Selv om David var ung da han kjempet mot Goliat, var han ingen novise. Han hadde vært i mange kamper tidligere, selv om de fleste ikke visste om dette. Da han tok på seg å forsvare Guds ære og folket sitt gjennom å kjempe mot Goliat, hadde han et lager av seire fra sine skjule kamper i minne. Bare hør hva han sa til kong Saul:

 Da sa David: «Din tjener har gjett småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok et fe fra flokken, sprang jeg etter den, slo den og rev feet ut av gapet på den. Og reiste den seg mot meg, grep jeg den i manken og slo den i hjel. Både løve og bjørn har din tjener felt, og det skal gå denne uomskårne filisteren som dem; for han har hånt den levende Guds hær.» (1. Sam. 17:34-36)

Før vi begynner å kjempe de synlige kampene må vi vinne de skjulte, det er nødvendig av flere årsaker, bl.a.:

  • for at vi skal lære å stole på at Gud er trofast i sin tilstedeværelse, hjelp og forsørgelse,
  • for at vi skal lære at det er Gud som gir seier,
  • for at vi skal styrke vår tro, tillit og overgivelse.

Hvordan skal vi kunne gå ut i hverdagen og overvinne de kjemper og kamper som møter oss der hvis vi aldri har tatt i tu med de skjulte? Snakk med naboen, engasjer deg på arbeid, kjemp mot stolthet, bestem deg for å tilgi, gi mer enn det ventes, legg ned større innsats enn det forventes, vær villig til å legge deg selv og dine følelser ned for å kjempe for det gode og mot hva som reiser seg opp inni deg. Og når du reiser deg til kamp mot de kjempene du møter, så har det lite å si om de heter egoisme, bitterhet, selvrettferdighet, frykt, mismot eller noe annet, det viktigste er at Gud er med deg.  David sa det slik i v 37:  Og David la til: « Herren, som har berget meg fra løve og bjørn, han skal også berge meg fra denne filisteren.» Med ord som passer vår hverdag er det: Gud som frelste meg vil også fri meg fra djevelens angrep og snarer.

Vi trenger å kjempe de skjulte kampene før vi tar de store og synlige. Vi trenger å vinne disse først fordi vi trenger å i trofasthet, tro og tillit  møte de utfordringer hverdagslivet bringer oss. Når vi er sterke nok, vil Gud sette oss i posisjon til å kjempe i kamper som har betydning for mange, nettopp slik han gjorde med David.