Noen ganger når man leser Bibelen kan man sitte igjen med veldig rare spørsmål. I går kveld satt jeg der og lurte på: Hvor mye drikker egentlig en kamel?

Jo, du leste riktig, det var det jeg lurte på mens jeg leste historien om da Abraham sendte den eldste tjeneren sin for å finne ei kone til Isak i fedrelandet sitt (1. Mos. kap 24). Det har seg slik ser du, tjeneren reiste avgårde med ti kameler som var lasset opp med litt av hvert. Når han kommer til Abraham sitt fedreland slår han seg ned ved en bønn og ber til Gud om at den jenta som ikke bare gir han vann å drikke når han spør, men også sier at hun skal gi kamelene å drikke, henne må det være. Det går ikke lange tida før den vakre Rebekka dukker opp og når tjeneren spør om noe å drikke, så senker hun ned krukka så han kan få drikke seg utørst, og så sier hun at hun skal finne vann til kamelene også.

Og husk, denne herremannen reiste ikke på tur med bare en kamel, men ti, så derfor spørsmålet: Hvor mye kan en kamel drikke?

Svaret er: Over 100 liter, og kjære vene, han hadde ti kameler!!!

Rebekka må ha slitt seg helt ut på å springe opp og ned med vannkrukka for å hente vann. Ikke bare var det tungt å løfte og bære, men tenk alle de turene ned og opp trappa for å fylle og tømme krukka! Det kan ikke ha vært få turer den unge jenta måtte ha tatt og jeg kan tenke meg at hun ble bare mer og mer rødsprengt i ansiktet, svett over det hele og ganske så pjuskete. Men hun gav seg visst ikke før kamelene hadde fått sitt.

Og her er poenget mitt: For et forbilde hun er i å ikke bare gjøre litt ekstra for en fremmed, hun gikk virkelig mange mil ekstra den ungjenta her!

Vi har ikke vondt av å strekke oss langt for å hjelpe andre. Vi skal ikke gi oss til fattigmenn, men det er ikke det historien med Rebekka viser, den viser at når det er innen vår rekkevidde å hjelpe, så gjør man det- selv om det koster svette og ender opp med pjuskete utseende.

Historien utvikler seg slik at Rebekka sier ja til giftemålet som hun tilbys og hun høster mye godt ut av det, men det var ikke derfor hun hjalp. Hun hjalp ikke for å få noe igjen. Hun hjalp fordi hun hadde et stort hjerte, hun hjalp utav godhet og barmhjertighet, hun strakk seg for å vise omsorg mot en fremmed, hun gjorde mer enn bare litt ekstra fordi det var det rette å gjøre.

Hva med oss? Er vi villige til å strekke oss langt for å hjelpe noen som har behov for det? Eller hjelper vi kun når det koster og krever lite…

Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.  (Heb. 13:20-21)

La oss ikke gjøre det så vanskelig å vise omsorg, kjærlighet og barmhjertighet mot hverandre. Det er så enkelt som å vise at man bryr seg (på ordentlig) gjennom å sende en melding, å spør om noen trenger hjelp, å gi et smil og en klem, gå på besøk, tilby seg å kjøre/hente, bake ei kake eller gjøre noe forfallent arbeid.

Ikke tenk på at den du tenker på kanskje ikke trenger det, vi trenger alle å oppleve at mennesker bryr seg. Ikke tenk på at den andre har alt på stell, hva vet du egentlig om hva fasaden skjuler? Ikke tenk på at det kan noen andre gjøre, det er du som tenker på den andre. Ikke utsett å vise omsorg og ikke var gjerrig med omsorg og godhet, del det ut så ofte du kan og i så stort mål du evner.

Gi oss i dag vårt daglige brød ber vi i Fadervår og vi tenker ofte veldig konkret om hva dette betyr. Ja, det betyr at vi skal ha nok for å leve, men jeg tror ikke vi bare skal stoppe der. Første først.

Å ha nok mat, ha klær og husrom er viktig for oss alle og vi vil gjerne vite at vi har disse behovene dekket i god tid på forhånd. Usikkerhet over om man har det nødvendige eller ikke er vond og frustrerende og det tapper en for krefter. Linjen gi oss i dag vårt daglige brød er en bønn om at Gud må dekke våre behov, samtidig er det viktig at vi husker hva Jesus sa litt tidligere: ‘Bekymre dere ikke for morgendagen og hva dere skal ete og kle dere med. Deres Far i himmelen vet dere trenger dette’. Når vi har bedt Gud om å dekke våre behov er det viktig at vi stoler på at han vil.

Det er også en annen side av dette vi ikke skal glemme. En gang disiplene var avgårde til en nærliggende by og ordnet mat snakket Jesus med en kvinne. Når de kommer tilbake sier de har de har maten og Jesus svarer: ‘Min mat er å gjøre min Fars vilje’. Dette er en side vi ofte glemmer, at når vi får virke for Gud og lar Gud virke gjennom oss, så er det som mat og forfriskning for vår sjel og ånd. Jesus sier jo at han er brød og vann kommet ned fra himmelen og at den som tar til seg dette ikke vil sulte eller tørste mer. I profeten oppfordres vi også å kjøpe brød som ikke forgår (Jes….

Min mat er å gjøre min Fars vilje. La oss la linjen gi oss i dag vårt daglige brød også bety at vi åpner opp for at Gud får virke i oss og gjennom oss. Det ligger ferdiglagte gjerninger klar for oss og vi trenger åpne øyne og ører så vi ser mulighetene vi har til å dele Guds godhet, nåde og sannhet med andre.

Verset minner oss ikke bare om at vi skal stole på Herren for våre fysiske behov og legge dem på ham, men også at vi må få stillet sjelens og åndens tørst etter å oppleve mer av Herren og stadig fylles av ham og hans kraft. Når kroppen får dekket sine behov er den bedre rustet til å klare dagens oppgaver og utfordringer og slik er det med vår ånd også, får vi dekket de indre behovene, vil vi stå sterkere og stødigere i hva vi møter og vi vil ha noe å gi videre til andre.

Gud, gi oss i dag vårt daglige brød, til både ånd, sjel og legeme. Amen