ånd vs kjød

av

Generøsitet

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3:17)

Det er lett å tenke at generøsitet er å gi og gjøre mye, men det er et forvrengt bilde av sannheten. Generøsitet er ikke en eie-tilstand, det er en sinns- og hjertetilstand. Om vi er generøse mennesker handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med hva vi har.

Vi trenger ikke å være rike og ha enorm overflod for å være generøse, det er nok å ha litt og være villig til å dele av hva man har. Det gjelder ikke bare penger og ting, det gjelder tid, omsorg og kjærlighet også, det gjelder oppmerksomhet, oppmuntring og støtte.

Gud legger hver dag foran oss muligheter til å strekke oss ut mot andre og det er opp til oss om vi knuger hva vi har tettere inn til brystet eller om vi er villige til å dele hva vi har. Størrelsen på hva vi har å gi, om det er mye/stort eller lite, avgjør ikke graden av generøsitet. Det viktigste er faktisk hvordan vi bruker hva vi har, ikke hva vi kunne tenkt oss å gjøre med hva vi ikke har.

Hva som kjennetegner ekte generøsitet er villighet til å gi videre hva man har.

Relatert post: Gud vil lønne generøsitet

av

Slutt å prøve å ta deg sammen

Det er en ting jeg kjenner uroer meg litt når jeg tenker over typen innlegg jeg poster, jeg er bekymret for at noen skal oppfatte det som at jeg mener de må ta seg sammen og gjøre mer selv.

Ofte opplever jeg at Gud gir meg innlegg som jeg kaller: Oppfordre folk til å leve overgitte liv, men jeg tenker at enkelte kan oppleve det som at jeg sier: Du må ta deg sammen og gjøre mer selv.

Jeg ser klart at Gud sier i sitt ord at vi skal gjøre godt og leve overgitt, men jeg ser også at han sier at i oss selv er det umulig. Her er mitt dilemma: Klarer jeg å vise denne siden gjennom hva jeg skriver? Klarer jeg å si at du skal slutte å prøve selv og heller leve og handle i tro og tillit til at det er Gud som skal gjøre verket?

Det er umulig å i egen styrke leve et kraftfullt kristenliv, det er bare Gud som kan fikse den delen, men samtidig er det vårt ansvar å vandre i lydighet mot Guds ord. Det er ikke mulig for mennesker å selv frembringe noe av evig verdi, men klarer vi å forstå at Gud er den som virker i og gjennom oss, er det også frihet til å faktisk ikke klare alt selv.

Så når jeg sier at vi må leve overgitt Gud, vandre i tillit og lydighet, så vit at jeg også mener: Slutt å prøve å ta deg sammen. Gud er den som må forandre oss fra innsiden og ut, Gud er den som må gi oss kraft til å leve gudfryktige liv, Gud er den som må virke i oss og gjennom oss. Vi vil aldri klare å ta det gamle mennesket i nakken og riste varig endring inn i det, vi må slippe Gud til og la Ham forvandle oss på innsiden (når det nye mennesket får bli sterkere og sterkere vil det mer og mer kontroll over og kvelertak på det gamle), det igjen vil føre til en forandret innstilling, holdning og livsførsel.

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Ap.gj. 1:8)

av

Mislikt fordi man gjør godt

At en gjør det rette, er en glede for den rettferdige, men en gru for dem som gjør urett. (Ordspr. 21:15)

Endel mennesker liker ikke at andre lykkes eller at andre er mer gavmilde og hjelpsomme enn de selv er og enkelte av disse begynner å snakke dårlig og nedsettende om den de ikke liker. Det er en stor uting og det er faktisk synd. Å gå bak ryggen på andre, å dele misnøye og halvsannheter skaper mange problemer for dem det blir snakket om. Det som skjer når man baksnakker er at man får andre til å mislike ett annet mennesker fordi man gir andre ett helt feil bilde og inntrykk av ett annet menneske. Noen vet at det blir snakket om dem, men ikke helt hva som blir sagt, andre er uvitende om det men skjønner at noe ikke er som det burde.

Baksnakking kan gi store konsekvenser. Det kan ødelegge ett menneskes rykte, det kan føre til at mennesker ikke får venner eller mister venner de har, det kan frata ett menneske fellesskap, det kan gjøre at dette mennesket blir utelukket fra å delta i tjeneste og nye oppgaver, det kan gi familien en ekstra byrde og belastning. For det er ikke bare det enkelte mennesket som blir snakket om som får lide, men også den nærmeste familie, venner og i noen tilfeller menigheten, klubben og/eller fellesskapet denne deltar i. (OG den som baksnakker må regne med at andre snakker om denne, at det er mange som mister tilliten til dette mennesket og de bør tenke: Hva synes Gud om at jeg snakker slik?)

Vi må for alle del ikke glemme at baksnakking i endel tilfeller er en del av satans plan for å underkue mennesker som lever nær Gud. Andre reagerer på at man er snill og hjelpsom, de reagerer på at man oppfordrer til å hjelpe andre i stede for å pleie eget ego og luksus, de reagerer på at man smiler og velger å ta utfordringer i tro og de reagerer på helt tåpelige ting fordi det er en kamp mellom godt og ondt, mellom kjød og ånd. Det er også viktig å huske at den som baksnakker ofte ikke forstår at de går i den ondes tjeneste ved å holde fram som de gjør.

Har du eller opplever du å bli baksnakket fordi du gjør godt eller fordi du velger å gå Guds vei? Husk at det er en som prøver å få deg til å gi opp. Du er en trussel for djevelen og han bruker menneskers onde tunge for å prøve å stoppe deg.

Fortsett å gjøre det gode, du vil få lønn i rette tid. Vær ikke bekymret for konsekvensene, be Gud gripe inn og snu det til noe godt og be han beskytte deg og dine. Aldri ta tilbake med samme mynt, vær bevisst på å alltid snakke godt om andre og kommer du ikke på noe, hold munn. Husk at det er ikke mennesker, men makter og myndigheter i åndeverdenen vi kjemper mot. Og viktig viktig: Gå til Gud med sorg, smerte og frustrasjon. Gud ser, Gud forstår og han vil hjelpe deg gjennom denne tiden også.