Alle tiders syndebukk

Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef. 5:2)

I 3. Mosebok kapittel 16 leser vi om den store soningsdagen. Aron har akkurat opplevd at sønnene døde pga overtredelse. De trådte fram for Herren ansikt uten at de nødvendige «regler» var fulgt, for dette døde de. Moses får klar beskjed av Gud om hvordan de skal handle videre, og dette videreformidles til Aron. Aron kan ikke når som helst tre innfor forhenget og gå til soningsstedet som er lokket på paktskisten, bare når det er bestemte tider og gjennom å følge bestemte «ritualer». Hvis han gjør det utenom disse vil han død, dette fordi Herren viser seg i skyen over soningsstedet.

Gud er en hellig Gud, en Gud uten feil eller lyte, en perfekt Gud som ikke kan være i nærheten av synd. Dette skapte et stort dilemma, for mennesker er jo ikke uten synd, vi har alle kommet til kort. Gud gav israelsfolket bestemte «regler» for hvordan dette skulle ordnes. På den tiden var det offer og blod fra ulike fugler og dyr gjaldt, blodet gjorde soning for menneskers synder, overtredelser og urett.

Den store soningsdagen som vi leser om i dette kapittelet har en spesiell historie. To bukker skulle føres fram og det skulle kastes lodd om dem, ett lodd for Herren og ett for Asael. Den bukken som Herrens lodd falt på skulle ofres som soning for folkets lovbrudd, overtredelser og synder. Den siste bukken skulle derimot (etter sonofferet var gitt) få lagt alt det gale over på seg gjennom at Aron la hendene på hodet og bekjente alle folkets synder over den. Den skulle så sendes levende ut i ørkenen. Alle syndene ble sendt bort og ved det tilintetgjort..

Vi har historiene i GT for at vi skal lære av dem. De har ulike betydninger da noen forteller oss om livet med Gud mens andre er forbilder på den frelser som skulle komme, denne historien er i siste kategori.

Vi ser et klart og tydelig bilde på den frelser som skulle komme og hva han skulle gjøre. Jesus fikk ALLE våre synder, misgjerninger og overtredelser lagt på seg, Jesu blod ble ofret og Jesus tok alt med seg utenfor leiren. Jesus tok det bort fra det levende liv og ut i villmarken, og etter at han var oppstått, bar han sitt eget blod fram for Faderen i himmelen. På himmelens alter ble det ultimate sonoffer lagt og akseptert av Faderen selv.

«Det er fullbragt» sa Jesus på korset. Alt er sonet for, all synd og overtredelse er slettet ut, alt er satt i rett stand igjen mellom Gud og mennesker. Vi kan, på grunn av Jesu store sonoffer, komme fram for Guds trone i himmelen uten frykt, vi kan med frimodighet tre fram fordi Jesus banet vei for oss. Det offer Jesus gav, var for alle mennesker gjennom alle tider, han ble tidenes «syndebukk» for at du og jeg skulle kunne tre fram for tronen og få leve et liv i fellesskap med Gud. Det er fullbragt, det er godt nok, nåden vil holde. Jesus tok alt for alle for alle tider, han ble «alle tiders syndebukk».

Berør hjertene, ikke nesetippen

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4:32)

Møter vi mennesker med nåde i stede for pekefinger,
vil vi kunne berøre hjertene deres og ikke bare nesetippene.

La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Heb.10:24)

Vær gode mot hverandre

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre,
slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef. 4:32)

Her hjemme har det blitt endel snakket om bussulykken i Kenya hvor en norsk ungdom døde. Vi kjente han ikke selv, men han var herfra og siden en i familien min kjente han godt, er det blitt ett naturlig samtaleemne. Det er blitt spurt om hvordan og hvorfor, om hva som vil skje med sjåføren, om mer rundt selve hendelsen og om de andre involverte har kommet hjem. Men hva jeg kjenner har berørt meg sterkest er hvordan guttene mine hedrer minnet til en ungdom de ikke kjente.

Dagen etter minnestunden i menigheten leste jeg hva avisen (på nett) skrev om den, og tårene bare trillet. Jeg viste det til guttene og leste også litt av det som stod. Èn av tingene festet seg tydeligvis i hjertet på eldstegutt og jeg har hørt ofte den siste uken: «Husker du hva han andre sa om han? At han alltid hilste, og de kjente ikke hverandre…» Gutten er tankefull mens han sier det, og vi har fått mange fine prater om det å være gode mot andre. Vi trenger ikke kjenne noen for å være snille mot dem, vi kan smile og hilse til alle, og det kan faktisk være veldig viktig og betydningsfullt for enkelte. «Ja, sånn som det var for han som sa det» sier alltid gutten tilbake da. «Ja, sånn som for han» svarer jeg.

Vi trenger ikke kjenne ett menneske for å vise godhet, vi kan gjøre det mot alle, og det kan være med på å gi den andre styrke og mot til å fortsette i en vanskelig stund.Tenk, det var noen som så meg i dag.

 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet
og gode gjerninger. (Heb. 10:24)

Info: Neste uke- uke 9- er vinterferie her i sør, så da tar jeg også ferie fra bloggen.
Håper de som har ferie nå har kost seg, og god ferie til de som skal ha!

å ta steinene ut av hånda…

Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd… I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?… rettet han (Jesus) seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne… Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først. (utdrag Joh.8:3-9)

Vi har alt for lett til å tenke og mene ting om andre som er både dømmendes og nedlatende. Kanskje er det ting som ikke er riktige vi reagerer på, men det gir oss ikke lov til å være nedlatende, frekke eller dømmendes.

Synd er aldri riktig, og det er tider der det er rett og timelig å ta det opp med andre og å sette fingeren på at dette er ikke bra. Men vi skal ikke hele tiden gå rundt å finne feil hos andre, heller ikke påpeke dem hver gang vi ser dem.

Vi må ikke så fort glemme at vi er selv både frelst og bevart av nåde. Det er ikke pga egen fortreffelighet eller gode valg, men av ren nåde. Når Gud har tilgitt oss så utrolig mye er vi selv forpliktet til å møte andre mennesker med nåde, sannhet og kjærlighet. Hvis det er en «feil ånd» bak våre ord og ikke kjærlighet for det mennesket vi snakker med, gjør vi klokest i å holde munnen lukket. Vi skal tale mot synden, men vi skal også bevare medlidenheten og kjærligheten til ‘synderen’. Vi må være ydmyke nok til «å legge steinene» vi holder i hånda ned og møte mennesker med den kjærlighet og nåde som Jesus gjorde.

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef.4:15)

Kjenner du Gud?

Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst. For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Rom.10:1-3)

Det er mange som kjenner til Gud. Det er de som har hørt og lest om ham, de som har gått på møter og kristne samlinger, de som har vært med i de riktige aktivitetene, de som har sagt og gjort de «riktige» tingene og endel av alle disse kaller seg også kristne.Men kjenner de Gud og hans rettferdighet?

Og dette er spørsmål vi bør stille oss selv:
Prøver vi å gjøre oss rettferdige og gode nok gjennom eget strev og egne gjerninger, eller har vi opplevd Guds underfulle nåde og ikledd oss hans rettferdighet?

Kjenner vi bare til Gud eller kjenner vi Gud personlig?

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef. 2:8-9)