fokus

av

Generøsitet

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3:17)

Det er lett å tenke at generøsitet er å gi og gjøre mye, men det er et forvrengt bilde av sannheten. Generøsitet er ikke en eie-tilstand, det er en sinns- og hjertetilstand. Om vi er generøse mennesker handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med hva vi har.

Vi trenger ikke å være rike og ha enorm overflod for å være generøse, det er nok å ha litt og være villig til å dele av hva man har. Det gjelder ikke bare penger og ting, det gjelder tid, omsorg og kjærlighet også, det gjelder oppmerksomhet, oppmuntring og støtte.

Gud legger hver dag foran oss muligheter til å strekke oss ut mot andre og det er opp til oss om vi knuger hva vi har tettere inn til brystet eller om vi er villige til å dele hva vi har. Størrelsen på hva vi har å gi, om det er mye/stort eller lite, avgjør ikke graden av generøsitet. Det viktigste er faktisk hvordan vi bruker hva vi har, ikke hva vi kunne tenkt oss å gjøre med hva vi ikke har.

Hva som kjennetegner ekte generøsitet er villighet til å gi videre hva man har.

Relatert post: Gud vil lønne generøsitet

av

Vil Jesus finne troen?

Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18:8b)

Vi er inne i advent, en forberedelse og ventetid til julehøytiden. Mens det tidligere var måtehold og fokus på indre renselse og hjertets fokus som var i sentrum, er det i dag mer det ytre med stæsj, gaver og massevis av mat og godsaker som fyller tanker og handlinger.

Mange godtar å vente på det lille barn som en gang ble født  og lagt i en krybbe, for det er ikke noe som utfordrer selvet og livet i særlig grad. Vi er vokst opp med det hele og det er mer som et glansbilde og årlige tradisjoner. Til og med for mennesker som elsker Jesus og har vært Kristi etterfølgere i åresvis er julen en tid der det er lett å falle i et spor der tradisjoner, meg og mine tar hele fokuset. Det er lett at «de andre» får mindre plass i våre tanker og bønner, våre liv og aktiviteter enn de egentlig skulle hatt.

Julen er et uttrykk for den høyeste type kjærlighet. Jesus gav avkall på alt sitt og kom frivillig til jorden for å bli våre frelser og forløser. Gud Fader sendte Jesus for å bli til soning for våre synder fordi han elsker oss med en evig og brennende kjærlighet. Julen er markeringen av at vi fikk tidenes gave fra himmelens og jordens skaper.

Advent er tradisjonelt sett på som vente- og forberedelsestid til å feire Jesu første komme, hans fødsel. Men vi må ikke stoppe der. For, vi venter fortsatt på at Jesus skal komme, men ikke som en liten baby, men som en herlig og mektig majestet for å hente alle sine hjem.

Da Jesus ble født var det få som tok imot ham noe det er flere grunner til. Det var blant annet en tid der det religiøse stod sterk, det var rette handlinger som var viktig, ikke hjertet. Det var et samfunn med fokus på velstand og at jeg hadde det godt. Og det at Jesus kom som en baby var så motstridende folkets oppfatning av hvordan han skulle komme, at de ikke tok imot.

Endel har også i dag falt i søvn når det gjelder vandringen med Gud. De tok imot frelsen og de startet bra, men livet møtte dem med utfordringer, muligheter og prøvelser som gjorde at fokuset begynte å endres fra Gud og andre til selvet. Det ble dem selv som var i sentrum for egne liv, og dette førte dem bort fra det nære fellesskapet og den daglige vandringen med Gud. Det blir som med de 5 jomfruene som ikke hadde olje på lampa da brudgommen plutselig og uventet kom.

Jesus vil komme for annen gang, og når han er her er det for sent å gjøre opp hjerteregnskapet, det må vi gjøre daglig. Daglig må vi forberede våre hjerter og ha vårt fokus rettet på Jesus slik at vi har olje på lampa den dagen han plutselig er her.

Vil Jesus finne en levendre tro i deg hvis han kommer igjen i dag? om 5 år? om ei uke?

av

Hvor fester vi blikket?

… og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus… (Heb.12:1b-2a)

I enkelte kristne miljøer er det ett enormt fokus på djevelen og alt han kanskje kunne finne på å gjøre. Jeg har møtt troende som for hver minste ting av plage eller vondt står djevelen imot. Og ja, vi skal stå djevelen imot, men det kan bli en over-åndeliggjøring av naturlige og hverdagslige utfordringer som tar blikket vårt bort fra Jesus.

Ei jeg hadde mye kontakt med stod alt imot i Jesu Navn, og hun ble så sliten og lurte på hvorfor det alltid var tungt og vanskelig. Hvis hovedfokuset vårt er på djevelen, så selvfølgelig er det tungt.  Det er ikke slik at all magetrøbbel, hodeverk og søvnløse netter er djevelen som er ute etter å ta oss. Det kan like gjerne (og oftere) være at man ikke har spist riktig, spist for fet mat sent på kvelden, for mye kaffe, ikke har fått nok luft og bevegelse, ikke har avsluttet oppgaver som vi tar med oss i senga og andre naturlige ting…

Hvis vi overåndeliggjør hver minste ting får vi helt feil fokus. Vi lever enten under djevelens grep fordi det er der vi hele tiden kikker, eller vi lever på rosa skyer og mener vi skal sveve over alt og aldri har det tøft- vi har kuttet kontakten med virkeligheten.

Hvis vi retter blikket på Jesus vil vi finne fred og styrke til å ta de kampene som måtte kommer. Vi vil vite når det er angrep og når det er naturlig årsaker bak vansker. Hvis det er angrep, ikke tro du kan klare det selv og at det er nok å si «jeg står deg imot djevel». Det er ikke dine ord som beseirer han, men Guds kraft. Jesus i deg er seierherren.

Hvem  og hva vi har blikket festet på vil bestemme hvordan våre dager og vår styrke er.
Hvor er ditt blikk festet?

(Kopi av innlegg postet første gang 16.april 2012)

av

Hvor fester vi blikket?

… og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss,  med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus… (Heb.12:1b-2a)

I enkelte kristne miljøer er det ett enormt fokus på djevelen og alt han kanskje kunne finne på å gjøre. Jeg har møtt troende som for hver minste ting av plage eller vondt står djevelen imot. Og ja, vi skal stå djevelen imot, men det kan bli en over-åndeliggjøring av naturlige og hverdagslige utfordringer som tar blikket vårt bort fra Jesus.

Ei jeg hadde mye kontakt med stod alt imot i Jesu Navn, og hun ble så sliten og lurte på hvorfor det alltid var tungt og vanskelig. Hvis hovedfokuset vårt er på djevelen, så selvfølgelig er det tungt.  Det er ikke slik at all magetrøbbel, hodeverk og søvnløse netter er djevelen som er ute etter å ta oss. Det kan like gjerne (og oftere) være at man ikke har spist riktig, spist for fet mat sent på kvelden, for mye kaffe, ikke har fått nok luft og bevegelse, ikke har avsluttet oppgaver som vi tar med oss i senga og andre naturlige ting…

Hvis vi overåndeliggjør hver minste ting får vi helt feil fokus. Vi lever enten under djevelens grep fordi det er der vi hele tiden kikker, eller vi lever på rosa skyer og mener vi skal sveve over alt og aldri har det tøft- vi har kuttet kontakten med virkeligheten.

Hvis vi retter blikket på Jesus vil vi finne fred og styrke til å ta de kampene som måtte kommer. Vi vil vite når det er angrep og når det er naturlig årsaker bak vansker. Hvis det er angrep, ikke tro du kan klare det selv og at det er nok å si «jeg står deg imot djevel». Det er ikke dine ord som beseirer han, men Guds kraft. Jesus i deg er seierherren.

Hvem  og hva vi har blikket festet på vil bestemme hvordan våre dager og vår styrke er.
Hvor er ditt blikk festet?

av

Stor frontrute og lite sladrespeil

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet… (Jes.61:1)

Det er mange rundt oss som lever mer i fortiden enn her og nå. De lar vonde opplevelser og tidligere sår få prege dem i så stor grad at det hemmer deres livsutfoldelse og glede her og nå. Det er lett å bli fanget av fortiden hvis man ikke er bevisst, og det er viktig å gjøre noe med fortidens sår og vonde opplevelser slik at vi kan bli fri fra de bånd de har på oss. Gud kan lege alle slags sår og gjøre oss fri fra alle slags lenker.

Stor frontrute og lite sladrespeil viser tydelig hvor vi skal rette vår oppmerksomheten når vi er på veien. Slik er livet også, vi må se mer framover enn bakover, hvis ikke går det galt. Det betyr ikke at hva som hendte, ikke vil prege oss, men det betyr at vi skal ikke leve i fortiden. Vi skal ha fokus på hva som er nå og på hva som er foran oss.

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. (Jes.43:18-19)