Lev for Gud i dag

Pris deg ikke lykkelig over morgendagen, for du vet ikke hva den vil bringe. (Ordsp. 27:1)

Mange tenker at denne dagen ikke er så viktig, for det kommer mange flere senere. De unge ser kanskje ikke viktigheten av å leve for Jesus i dag, de eldre glemmer kanskje å leve i dag fordi de tenker på alle de år de har bak seg. Men ingen av oss kjenner morgendagen, vi vet ikke om den kommer og vi vet ikke hva den eventuelt vil bringe. Uansett hva tall alderen vår har, vi har alle bare denne dagen.

Det er i dag vi kan leve for Jesus.
Det er i dag vi kan hjelpe andre.
Det er i dag vi kan strekke oss etter å ære Far.
Det er i dag vi kan fortelle om Guds trofasthet mot oss.
Det er i dag vi kan gi en klem og oppmuntring.
Det er i dag vi kan søke Gud om hjelp til å bryte uvaner.
Det er i dag vi kan velge å vandre med den levende Gud.

Det er i dag vi kan prise og takke Jesus.
Det er i dag… ikke i går og ikke i morgen, bare i dag.

Når vi har tunge tider er det lett å se med rosarøde skylapper på morgendagen. Jeg gleder meg til denne dagen er over, bare morgendagen blir bedre. Vi flytter fokus fra å leve i dag fordi vi ikke er fornøyde med dagens livssituasjon, de prøvelser og utfordringer vi møter er tunge, vanskelige og såre. Men ved å lengte etter morgendagen mister vi mange muligheter til å leve i dag. Det er vi som bestemmer hva vi vil tro og hvordan vi vil leve, men Gud vil alltid komme inn og sterkt støtte opp om og styrke de valg vi tar som samstemmer med hans ord.

I dag kan vi velge å leve liv som er Far til behag, som er til hjelp for andre, som er å heve seg over dagens utfordring, som er å fylle dagen med takk og pris til Gud, som er å søke hjelp fra Gud og mennesker fordi det er tøft. Vi eier ikke morgendagen og gårsdagen er forbi vi har kun i dag og i dag hjelper Herren.

Ta en dag om gangen

Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)

Vi har en tendens til å tenke mer på hva som ligger foran oss enn hva vi akkurat står midt oppi. Det er lett å la seg fange inn av bekymringer for de ting vi frykter og for alle de oppgaver vi vet er foran oss. Vi lurer på hvordan vi skal få tiden til å strekke til neste uke, hvordan det skal gå når bursdager skal feires, hvordan det blir til våren, alle oppgavene som venter neste måned og selvsagt, hvordan vil det gå med barna, ektefellen, eldre foreldre og andre vi er glade i.

Fokuset vårt er oftere på hva som kommer eller kan skje, enn på dagen i dag. Mange ganger tenker vi ikke over at vi går og gruer oss for hva som kommer eller kan komme, det er rett og slett helt naturlig for oss å bekymre oss for morgendagen. Men Gud sier vi skal ikke bekymre oss for hva som ligger foran oss, vi skal ha fokuset fullt og helt på denne dagen og hva den bringer oss. Uansett hva vi møter denne dagen er Guds forsørgelse stor nok, og skulle morgendagen bringe større utfordringer, vil Guds forsørgelse da være større. La ikke bekymringer for morgendagen stjele dagens styrke.

Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss på den!
(Sal. 118:24)

 Som dine dager er, skal din styrke være.
(5.Mos. 33:25b)

Stor frontrute og lite sladrespeil

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet… (Jes.61:1)

Det er mange rundt oss som lever mer i fortiden enn her og nå. De lar vonde opplevelser og tidligere sår få prege dem i så stor grad at det hemmer deres livsutfoldelse og glede her og nå. Det er lett å bli fanget av fortiden hvis man ikke er bevisst, og det er viktig å gjøre noe med fortidens sår og vonde opplevelser slik at vi kan bli fri fra de bånd de har på oss. Gud kan lege alle slags sår og gjøre oss fri fra alle slags lenker.

Stor frontrute og lite sladrespeil viser tydelig hvor vi skal rette vår oppmerksomheten når vi er på veien. Slik er livet også, vi må se mer framover enn bakover, hvis ikke går det galt. Det betyr ikke at hva som hendte, ikke vil prege oss, men det betyr at vi skal ikke leve i fortiden. Vi skal ha fokus på hva som er nå og på hva som er foran oss.

Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før. Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. (Jes.43:18-19)