Når livet kjennes ut som en vond drøm

Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse (Sal. 62:2)

«Mamma» hører jeg med klagende og sår stemme, «kan du synge igjen?» Jeg svarer først nei og begrunner med at jeg har alt gjort det. Men så kommer tårene og «men jeg har en vond drøm igjen.» Vi snakker om hva det var og jeg sier, mens jeg holder gutten tett inntil meg, “du vet at du trenger ikke være redd? Det er ikke noe å være redd for”. Jeg synger den sangen jeg har sunget tusener av ganger før: «Jeg har en engel som følger meg» mens jeg stryker gutten over ryggen. Øynene glipper, han får et fredelig drag over ansiktet, pusten blir roligere og tårene forsvinner. Når jeg er ferdig sitter jeg bare og stryker han og ber inni meg. Han spør hva jeg gjør og jeg sier jeg ba til Jesus for han og også takket Jesus for at han alltid er med oss. Så ber jeg høyt for han også, at han må få ro i hjerte og tanker, at drømmene må være gode og at han våkner friskere i morgen. Det er ikke noe problem for han å finne roen og legge seg til å sove når jeg går ut denne gangen.

Livet er noen ganger som en vond drøm, man lengter etter å våkne men er dessverre allerede det. Som Guds fred fylte hjertet til gutten min da vi snakket om Guds godhet og tilstedeværelse, kan Jesus fylle det lengtende, sårede, sønderbrutte, fortvilte og brukne liv og hjerte som roper ut til ham om hjelp. “Jesus, kan du være nær, kan du holde meg tett, kan du synge meg til ro, la din styrke feie min svakhet bort, la din godhet fylle meg med visshet om at jeg er elsket, la din beskyttelse omslutte meg så jeg kjenner jeg er trygg, må din nåde ta meg videre og dypere”.

Jesus gav avkall på sitt eget og kom som et lite barn til jord. Ikke for vise seg fram, men for å vise oss hvem Far er. Den hellige Gud kom ned og tok bolig blant menneskene og kongenes kongen ble født i en stall. Hvorfor? Fordi han elsker oss så ubeskrivelig høyt og lengter etter å hver dag dele fellesskap med oss. Jesus kan og vil roe din sjel og ditt hjerte akkurat som han gjorde med min gutt midt i hans sykdom og redsel. Rop ut til ham, han er nær og han hører deg.

Du er velkommen

Fra tidens morgen solen lyste klart
og bragte liv og viste vei.
Gud var alltid nær vår jord
og ønsket å få vise vei.

Vi gikk bort og søkt bare vårt,
vandret ut av lys og inn i mørke.
Strev og slit ble dagens bør,
da vi vendte ryggen bort.

Lengsel og smerte fylte Gud,
da vi vandret våre egne veier.
Men alltid har hans hjerte brunnet,
av kjærlighet og nåde stor

Ned til vår jord han en dag steg
og ble som barn i krybben lagt.
Det lys vi en gang skjøv langt bort
kom selv ned og mørkets makt ble brutt.

Kom til krybben, sku hans komme
kom til korset, sku hans frelse.
Det er plass til alle der,
se det liv som Gud oss sendte.

Du møtes vil med åpne armer,
det er nåde, fred og håp for deg.
Fra krybbens tre til korsets tre
Gud strekker sine armer ut mot deg.

Du er velkommen, alltid velkommen,
Nåden den holder også for deg.
La krybben og korset selv få fortelle,
hvor stor en kjærlighet du er elsket med

 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
(Jes. 9:6)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden,
men for at verden skulle bli frelst ved ham.
(Joh. 3:16-17)

~ * ~ * ~ * ~

Med dette tar jeg juleferie og kanskje ses vi igjen på nyåret?
Ønsker alle lesere og trofaste følgere en velsignet god  julehøytid,
må du og dine ha noen fantastiske stunder sammen.

Gud velsigne dere rikelig!
Juleklem fra Cecilie