Frelser

av

Frossen inn til margen

Det er en ting jeg har opplevd noen ganger i livet når kroppen har vært under press, å bli frossen inn til margen, eller å være iskald i skjelettet som jeg også har sagt. Uansett hvor godt kledd jeg har vært så har jeg ikke fått varme i meg. Varm dusj har ikke hjulpet og heller ikke å sitte en tid foran en varm ovn, frosten har sittet hardt og har liksom ikke ville slippe tak.

Jeg opplevde det under svangerskapene mine og jeg opplever det tidvis nå som ME-syk, det er dager der frosten har et stramt grep helt inn til margen. Jeg har lært hva jeg må gjøre, jeg må bare være godt kledd og jeg må oppholde meg i varme rom. Det kan ta timer, men sakte men sikkert vender varmen tilbake. Når jeg først blir varm innerst inne, så er  jeg varm. Da gjør det ikke noe om jeg blir kjølig på fingrene, for jeg har den indre varmen som sprer seg og varmer opp fingrene igjen.

Det er tider i livet der sjel og hjerte er helt frossent. Det kan være fordi mennesker ikke kjenner Gud eller det kan være fordi smerte har kommet inn i som en flodbølge og tatt over de innerste rom. Det kan være opplevelser som er så traumatiske at de skader sjel og hjerte og etterlater mennesker handlingslammet og i apati, eller det kan være prøvelser som overmanner oss og lar oss sitte numne og rådville tilbake. Vi er frosne inn til margen og vi sliter med å finne varmen igjen.

Jeg kunne ikke gjøre all verdens selv for å få opp den indre varmen da det var fysiske omstendigheter som hindret meg fra å være aktiv, jeg var pga begrensninger ganske stillesittende. Hadde jeg vært frisk kunne jeg ha beveget meg og med det hjulpet kroppen med å få opp varmen, men jeg var ikke i stand til dette. Akkurat slik enkelte av de som er frosne inn til sjela og hjerterota heller ikke er i stand til å i egen kraft få opp varmen.

Jesus kom som lys inn i en mørk verden, han kom for å bringe varme, kjærlighet og omsorg til dem som led. Han kom for å bringe lys inn i mørket og bryte lenkene som binder. Han kom for å varme opp en skadeskutt og tilsidesatt sjel, for å lege og gjenopprette et sønderbrutt hjerte  Han kom for å være lys i menneskers mørke, for å la sitt lys bre seg fra vårt innerste og stråle fram gjennom våre liv.

Det er ikke alltid like lett å tro ordet om hjelp, forløsning nåde og barmhjertighet første gang vi hører det, det trengs noen ganger mer enn 5 minutter foran en varm ovn for å varme opp det indre. Det er nødvendig med en total omsluttelse og overøsing av varme og omsorg som varer over tid.

Hvis du sliter, ikke gi opp selv om du føler du ikke får hjelp og forløsning første gang du søker Gud. Du må mange ganger høre Guds kjærlige tiltale, mange ganger lese hans ord, mange ganger legge sorg, smerte og fortvilelse over på Gud. Det trengs tid for at Guds kjærlighet og ord kan nå helt inn til hjertet og sjelen og begynne å varme dem opp. Det vil skje hvis du ikke gir opp, men fortsetter å legge alt ned for og over på Gud. Gud lover at:

Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.
(Jes. 9:2)

av

Jesus er:

  • Frelser
    Jesus er vår frelser, han tok alt på seg. Det er intet vi kan gjøre for å bli gode nok eller for å fortjene Guds gunst. Vi var alle utenfor fellesskapet med Gud før vi tok imot den frelse Jesus tilveiebragte for oss. Det er av ren nåde vi møttar den største gave et menneske kan få, frelse. Frihet fra det som undertrykker, frihet til å leve ut Guds liv, overflod av det evige.
  • Forløser
    Før vi ble frelst var vi under denne verdens herskers sin makt. Et menneske som trenger å bli forløst, trenger å bli kjøpt fri fra en annens hånd. Dette mennesker er under en annens makt, og denne andre har stor handlingsfruhet til å gjøre hva han/hun vil. Vi var under det onde, men Jesus tok dette på seg, han betalte straffen og skylden, han kjøpte oss fri ved sitt blod. Når vi tar imot frelsen, blir vi forløst. Vi blir satt fri fra djevelens grep og blir tatt inn i Guds familie.
  • Forbeder
    Vi har en frelser som lever for å gå i forbønn for sine. Om det er styrke vi trenger eller renselse og helliggjørelse. Jesus kan komme fram for tronen og si; dette barnet ditt, som jeg døde for og tok all skyld, skam og dom for, trenger hjelp. Jesus vil vi skal bli stående i troen, han vil vi skal vokse i hellighet og modenhet, og han er i stadig forbønn for oss for at vi skal bli stående
  • Forsvarer og forbereder
    Vi klarer ikke alltid å leve så hellig og rent som vi skulle, men faller i det ene og det andre. Fordi vi ikke er perfekte og fullkomne, skulle det egentlig være umulig å tre fram for Gud, men på grunn av Jesus er det mulig. Jesus tok vår skyld og skam og ved hans blod blir vi renset. Hans verk er vårt forsvar både overfor Gud, mennesker og demoner. Samtidig finner vi i Jesus den kraft og styrke vi trenger for å leve gudfryktige liv. Jesus har tilveiebragt alt for oss, og vi vil under vandringen med Gud oppleve at Gud fullfører det verk han har startet og at vi blir mer og mer likedannet Kristus. Vi blir forberedet for hva som kommer på jord og for evigheten.
  • Forbilde og forgjenger
    Jesus kan ha medlidenhet med oss i vår smerte og i våre prøvelser, dette fordi han selv har vært menneske og vet hva det er. Hsn vet det krever endel å velge det rette, å stå opp for det gode, å leve i lydighet. Jesus gikk veien foran oss, men uten synd, og vi kan ha han som forbilde samtidig som vi kan finne hjelp og styrke til å mestre i Ham fordi han selv har klart det.

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid. (Heb.4:14-16)

av

Alle tiders syndebukk

Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud. (Ef. 5:2)

I 3. Mosebok kapittel 16 leser vi om den store soningsdagen. Aron har akkurat opplevd at sønnene døde pga overtredelse. De trådte fram for Herren ansikt uten at de nødvendige «regler» var fulgt, for dette døde de. Moses får klar beskjed av Gud om hvordan de skal handle videre, og dette videreformidles til Aron. Aron kan ikke når som helst tre innfor forhenget og gå til soningsstedet som er lokket på paktskisten, bare når det er bestemte tider og gjennom å følge bestemte «ritualer». Hvis han gjør det utenom disse vil han død, dette fordi Herren viser seg i skyen over soningsstedet.

Gud er en hellig Gud, en Gud uten feil eller lyte, en perfekt Gud som ikke kan være i nærheten av synd. Dette skapte et stort dilemma, for mennesker er jo ikke uten synd, vi har alle kommet til kort. Gud gav israelsfolket bestemte «regler» for hvordan dette skulle ordnes. På den tiden var det offer og blod fra ulike fugler og dyr gjaldt, blodet gjorde soning for menneskers synder, overtredelser og urett.

Den store soningsdagen som vi leser om i dette kapittelet har en spesiell historie. To bukker skulle føres fram og det skulle kastes lodd om dem, ett lodd for Herren og ett for Asael. Den bukken som Herrens lodd falt på skulle ofres som soning for folkets lovbrudd, overtredelser og synder. Den siste bukken skulle derimot (etter sonofferet var gitt) få lagt alt det gale over på seg gjennom at Aron la hendene på hodet og bekjente alle folkets synder over den. Den skulle så sendes levende ut i ørkenen. Alle syndene ble sendt bort og ved det tilintetgjort..

Vi har historiene i GT for at vi skal lære av dem. De har ulike betydninger da noen forteller oss om livet med Gud mens andre er forbilder på den frelser som skulle komme, denne historien er i siste kategori.

Vi ser et klart og tydelig bilde på den frelser som skulle komme og hva han skulle gjøre. Jesus fikk ALLE våre synder, misgjerninger og overtredelser lagt på seg, Jesu blod ble ofret og Jesus tok alt med seg utenfor leiren. Jesus tok det bort fra det levende liv og ut i villmarken, og etter at han var oppstått, bar han sitt eget blod fram for Faderen i himmelen. På himmelens alter ble det ultimate sonoffer lagt og akseptert av Faderen selv.

«Det er fullbragt» sa Jesus på korset. Alt er sonet for, all synd og overtredelse er slettet ut, alt er satt i rett stand igjen mellom Gud og mennesker. Vi kan, på grunn av Jesu store sonoffer, komme fram for Guds trone i himmelen uten frykt, vi kan med frimodighet tre fram fordi Jesus banet vei for oss. Det offer Jesus gav, var for alle mennesker gjennom alle tider, han ble tidenes «syndebukk» for at du og jeg skulle kunne tre fram for tronen og få leve et liv i fellesskap med Gud. Det er fullbragt, det er godt nok, nåden vil holde. Jesus tok alt for alle for alle tider, han ble «alle tiders syndebukk».

av

Hvil du, Jeg kjemper for deg

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt.11:28)

Det er spesielt to historier som kommer opp i tankene mine når jeg er veldig sliten, når jeg føler for å rømme fra det meste å finne stillhet, fred og hvile. Den ene er hvordan Jesus viser omsorg for disiplene når de kommer tilbake etter «evangeliseringsferd»- «kom avsides og hvil» sier Jesus og tar dem med bort fra mengden.

Den andre er fra gamle testamentet med David i hovedrollen. Siklag, byen David og hans menn bodde i, ble mens mennene var ute i krig inntatt og deres kvinner, barn og dyr ble bortført. David søker Herren om råd og får beskjed om å sette etter. Etter en liten stund kommer David og hans menn til Besor-bekken, men endel av mennene er nå så slitne at de ikke orker mer, de klarer ikke ett skritt til. David sier de skal bli igjen mens han og de andre setter etter og kjemper. Davids menn mener de som ble tilbake ikke skal få noe av byttet utover egne koner og barn, mens David, rettferdig og godhjerta som han er, sier at de som passer forsyningen har like stor del i seier og bytte som de som kjempet.

Slik kommer Gud til meg når jeg er sliten og utenfor, og slik kommer han til den slitne og trøtte nå også: Kom avsides med Meg, Jeg kjemper for deg, hvil du.

av

fra A til B

«bil-metafor-uka«
Vi finner en god del lignelser i Bibelen. Noen veldig korte, andre lengre. Fellesnevner er at de er knyttet til mennesker og hverdagshendelser, om noe menneskene rundt Jesus var vel kjent med. I dag er det ikke sau, fisk og jordbruk som er gjengs, men heller teknologi, velferd og kommunikasjon. Denne uka vil vi gå gjennom bibelske prinsipper med utgangspunkt i bilen.

Fra A til B

Det finnes ikke frelse i noen annen (Jesus Kristus), for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Ap.gj.4:12)

Bilen er ett fremkomstmiddel vi benytter oss av for å komme fra ett sted til ett annet, fra A til B. Mens vi for å komme oss rundt har ulike muligheter å velge mellom (bil, buss, sykkel, bein, båt og annet) er det derimot, når det gjelder å komme til himmelen, bare en mulig fremkomstmåte. Gode gjerninger, ett godt liv, gavmildhet og annet holder ikke, selv om det er en utbredt oppfatning at mange vil være i himmelen fordi de var snille og gode. Bibelen er tydelig på at det er bare gjennom å ta imot Jesus som Frelser og Herre at man kan komme til himmelen. Det er mange måter å bli kjent med Jesus på, men Jesus er den eneste måte å komme til himmelen på.