2. søndag i advent

Da Jesus ble født var det ikke første gang verden fikk høre at en frelser er dere født. Dette hadde blitt forutsagt flere ganger opp igjennom historien i hva vi kaller profetier. Det er en nøyaktighet over de bibelske profetier som vi ikke finner andre steder, ja noen ganger helt ned på detaljnivå. Dette viser oss at Guds ord er sant og at Gud kjenner slutten fra begynnelsen og også er den som står bak hva som har skjedd og vil skje.

Jesus ble født i brødhuset, eller, Betlehem. Brødhuset er faktisk betydningen av den lille byens navn og det er jo passende at det barn som senere, som voksen mann, skulle si at han var livets brød ble født der. At Jesus ble født av en jomfru har flere viktige poeng, blant annet den at Jesus ikke fikk med seg syndenaturen som vi mennesker har og det var også bevis på gudommelig inngripen. Gud har tidligere reist opp store gudsmenn gjennom kvinner som var barnløse, men dette tar det hele til et nytt nivå.

Det er mange profetier som pekte fram mot Jesus, men de har alle noe til felles: Menneskene forstod dem ikke skikkelig før de skjedde og faktisk heller ikke helt da det skjedde. De ble ikke forstått da de skjedde fordi menneskers hadde gjort seg opp sine meninger om hvordan ting skulle skje og med det fikk de ikke med seg hva Gud gjorde. Dette er viktig å huske for oss i dag også. Det er bibelske profetier og løfter som ikke er oppfylt enda og mange har sine meninger om hvordan ting skal skje, men vi må tråkke varsomt i det profetiske landskap og ikke ta ut av tekster hva Gud ikke har satt der. I Guds tid vil alt skje slik han har lovet og sagt, og da vil vi se og forstå mer på et øyeblikk enn hva mange ukers undring vil gjøre nå.

Nettopp det med brødhuset og de fremtidige hendelser var hva jeg satt og tenkte på i dag. Jeg er takknemlig for at jeg kan sukke til en som er livets brød og vann når jeg selv er tom og kraftløs. Jeg er takknemlig for det håp som ligger i løftet om en evighet med Gud, men også i løftet som Jesus gav om at han er med hver eneste dag. Vi ser og forstår ikke alltid hvorfor våre liv er som de er, ei heller hvordan Gud virker i og gjennom våre liv, men i alle ting og til alle tider kan vi hvile i vissheten om at hva Gud har sagt og lovet, vil skje. At Jesus kom som han gjorde og levde som han gjorde beviser nettopp dette. Når alle de profetiene og løftene er oppfylt så nøyaktig kan jeg uten å tvile stole på Guds ord og løfte til meg om at han er den styrke og klippe jeg trenger og uansett hva jeg går igjennom er han med, baner vei og passer på meg. Guds ord står fast til evig, fordi det er Guds ord.

Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. Og han skal være fred.

Mika 5,1-4a

Frelseren kom for oss alle

Adventstiden er allerede i gang.
For noen bringer det smil og glede,
mens for andre bringer det tårer og sorg.
Ikke vet jeg hva som er tilfelle for deg,
kanskje det ene eller kanskje litt begge?

For de som ser med glede og forventning
er kanskje livet ganske greit til normalt?
De har hva de trenger,
de klarer seg greit nok
og er stort sett fornøyd med hvordan ting er.

Men det finnes en skare som i det skjulte
gjemmer sine tårer og sukker i stillhet,
for nå er tiden de fryktet kommet nær.
Tiden som gjør sårene vondere
og tankene tyngre og mørkere.

For oss alle Frelseren kom.
Fattig eller rik, aktet eller sett ned på,
stor eller liten, alene eller inkludert,
han kom til oss alle med fred i fra Gud.

En tid med forventning og en tid med sorg,
en tid med glede og en tid med tårer,
advent er her med alt hva det bringer,
og uansett hva vi går i møte,
Jesus er her for oss alle.

Underfull rådgiver,
Veldig Gud,
Evig far,
Fredsfyrste,
Frelser,
Forsoner,
Fred,
Konge og Herre,
Helbreder og
Gjenoppretter,
Trøster og
Hyrde,
Venn og bror,
Jesus er her for oss alle,
og i ham er hjelp for alt hva tiden bringer.

La takknemlighet for alt det gode,
stige til himmelen opp.
La tårene som stille renne,
være bønner vendt mot Far.
La gleden som fyller hjerte,
være lovprisning til Gud i det høye
og la smerten som verker i det indre
være rommet der Gud får gi legedom.

Det var for oss alle at Jesus kom,
og for oss alle er han alltid nok.
I glede og sorg,
med latter og tårer,
vi alt til ham kan bringe,
og stole på at han elsker oss.

For oss alle Frelseren kom.
Fattig eller rik, aktet eller sett ned på,
stor eller liten, alene eller inkludert,
han kom til oss alle med fred i fra Gud.

Nødvendigheten av lange bad

Det er varmt for tiden her i sør, vi holder rett og slett på å renne bort. 33 grader i skyggen er vi ikke vante med, heldigvis, for dette tar krefter, humør og pågangsmot. Tidligere ville jeg nok ikke merket det så mye, men nå gjør jeg. En av «ulempene» med ME’n er at jeg ikke tåler varme like godt som før, og jeg blir ikke bare «normalt sliten» av varmen, passer jeg meg ikke slår det meg helt i bakken. Men så er vi så heldige at vi har flotte badeplasser ikke lange bilturen unna. Vi startet i et av vannene en ti minutters kjøretur hjemmefra, men uka som var forflytta vi oss til elva som er bare to minutter unna. Mens vi første gang ikke kunne være i vannet mer en en dukkert fordi det var stikkende kaldt, kunne vi søndag ligge der i ganske lang tid og flere ganger før vi ble kjølt ned og tilslutt kalde.

Jeg hadde lest noen brev i Guds Ord før vi gikk og badet, og en av de tingene jeg satt og undret meg over og grunnet på var disse to:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere. (Kol. 3.16a)

Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord. (Ef. 6:17)

Jeg har mange ganger tenkt at det er forunderlig lite vi hører av Guds Ord i våre samlinger og møter. Paulus minner ofte om at Ordet må forkynner og at opplesningen av skriften er viktig, men er dette like viktig for oss som det var for Paulus og de første kristne? Ser vi verdien i Bibelen? Husker vi at det er Guds Ord til oss? At det er der vi kan lese alt Gud har ville fortelle oss og åpenbare for oss? At i Ordet er det en skatt så utømmelig at vi aldri vil bli utlært? Guds Ord er nettopp det, Guds Ord til oss.

Noen ganger er det mye som skjer i livet, og jeg tror at det er kristne som leser dette som opplever at det ene med det andre går galt, at det kommer flodbølger inn på flere kanter og at det kjennes ut som om alt er en kamp. Og du, mye av det er kamp. Når vi velger å helhjertet elske, lyde og følge Herren så er vi målskiver for djevelen og hans hær. Det er ikke populært på den kanten at noen virkelig legger iver og krefter inn på å søke Herren og leve i overgivelse, det møtes med angrep og brennende piler på mange kanter.

Det er svar å få for dere som sliter og kjemper og er litt overveldet av hva som skjer, og svaret er Jesus. Jesus. Han som led for at du skulle få finne frelsen. Han som ble adskilt fra Gud for at du skulle slippe. Han som bar straffen for at du skulle bli frikjent. Han som oppstod igjen slik at vi også skulle kunne få del i alt som er Hans. Vi er satt i himmelen med Kristus og vi har mulighet til å bli overrøst med godhet, nåde og fred i Herren, vi kan glede oss i Ham og over alt han er og har gjort, vi kan springe til ham med all vår uro og våre spørsmål, vi kan hvile i visshet om at han vil hjelpe oss. Når vi følger Gud er vi trygge, uansett hva vi møter. (anbefaler å lese Ef. 2: 4-7 sent og flere ganger)

Er dagene tunge og er det hett rundt ørene dine? Søk inn til Herren og bruk mer tid med ham enn du pleier. Noen ganger trenger vi ekstra lange bad i Guds Ord og i Herrens nærvær for at vi skal oppleve at innsiden vår roer seg ned og finner hvile og nye krefter.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har  på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

 

12 veldig ulike år

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)

Det er noe som forundrer meg litt i historiene vi fokuserer på denne uken, og det er at det to ganger nevnes 12 år. Det er ikke ofte vi leser i nye testamentet hvor gamle barna var, det er heller ikke helt vanlig at vi får høre hvor lenge noen har vært syke. Men i denne historien finner vi begge deler. Datteren til jairus er omkring tolv år og kvinnen med blødninger har lidd under dette i tolv år. Tolv år, tolv veldig ulike år…

Vi ser fort at Jairus er utrolig glad i jenta si. Hun er en velsignelse og glede for ham. Jeg tror det er litt som da Sara og Abraham fikk sin gutt og kalte ham Isak, som betyr latter. Jeg tror Jairus sin jente bragt mye latter og glede, mye forundring og gode opplevelser. I 12 år har familien holdt sammen og deltatt i både synagoge og fellesskap, de har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt, gjennom gode dager og mindre gode. 12 gode år fullstappet med glede og kjærlighet.

Så er det kvinnen… 12 år med sykdom og plager, år som ikke bare er fulle av fysiske smerter og ubehag, men som også påvirker økonomi, fellesskap, selvfølelse og mye annet. Hun lider av noe som gjør at hun i andres øyne er uren, hun blir forkastet og utstøtt av andre. Hun får ikke delta i fellesskap, hun får ikke være i synagogen å høre Guds ord, hun er alene. Alene om smertene, om plagene, om tro og tvil. 12 år som nok er mer fylt med frustrasjon og fortvilelse enn glede og latter.

Har du tenkt over hvor forskjellige 12 år kan være?

Det flotte er at Jesus ser og hjelper dem begge. For Jesus har det ikke noe å si om det er «god eller vond baggasje» vi bærer med oss, det viktigste er at vi kommer og at vi tror han er den han sier han er. Jesus hjelper den som trenger hjelp, når de innrømmer egen maktesløshet og vender seg i tillit til ham.

Mennesker vi møter kan ha utrolig forskjellige liv og erfaringer med seg, men Jesus viser oss her viktigheten av å se den enkelte. Hver eneste en er like viktig og verdifull. Det er ingen forskjell, alle er like elsket, alle er like velkomne. Uansett hvem vi er og hvor vi har vært er det plass hos Jesus for oss.

Samtidig er det noe forunderlig i at Jairus må vente mens Jesus snakker med kvinnen, er det ikke? Vi er så kjente med historien at vi ikke tenker over det, for det er bare slik. Men tenk deg at du er Jairus, er det ikke urovekkende å måtte vente? Eller kanskje var det noe Jesus ville la Jairus ta del i som kunne vise han mer av Guds hjerte og samtidig styrke troen hans? Det skal vi se litt mer på i morgen. Til da, husk at alle mennesker trenger å bli sett for den de er.

postet første gang sep 2013, alle innlegg samlet HER

uke 2 i advent

Den andre uka i adventsuka har fokus på fred og setter også lys på profetiene om Jesu fødsel. Det skulle komme en Messias som skulle sette ting i rett stand, skape fred mellom Gud og mennesker og mennesker imellom.

Leser vi profetiene som omhandler Jesu fødsel er det ikke til å unngå å se at de også forteller oss om hvordan Gud griper inn i vanlige menneskers liv og snur om på dem. Vi har Elisabeth som i høy alder blir gravid og skal bære fram forløperen for Messias, mannen hennes er mer tvilende og opplever og blir stum, jomfru Maria får englebesøk og fantastiske nyheter, Josef får englebesøk i en drøm og opprettholder forlovelsen med Maria. Gud bryter inn i menneskers liv og forvandler de fullstendig.

Har du noen slike opplevelser som du kan tenke på og fokusere på denne uka? Hvordan har Gud grepet inn i ditt liv? Når opplevde du at en fred som overgår forstanden senket seg over ditt urolige hjerte? Har du forventninger til å se mer av Jesus og Guds rike i ditt liv? Hva lærer vi om Gud og hans karakter gjennom disse menneskenes historier- og våre egne?

Her er lenke til noen tidligere innlegg hentet fra adventsheftet jeg gav ut for ett par år siden
Tvilens taushet
Å vente på Herrens komme
Lydighet selv når det koster

****
Minner om at på den andre bloggen er det adventskalender hvor en liten ting gis bort hver dag og hvor det gis en daglig oppfordring i «hvorfor-ikke?»stil. Dagens luke, gave og oppfordring finner du HER