Noe av det siste jeg leste i Bibelen under dagens lesning var om ny himmel og jord og at natten ikke skal være mer og at vi ikke trenger eksterne lyskilder fordi Herren Gud skal lyse over oss (Åp.22.5). I morgen kommer jeg til, om Gud vil, å starte lesningen med «Dette er ættetavlen til Jesus Kristus» (Matt.1.1). Det interessante med den linjen er ordene på grunnteksten som sier at ‘dette er begynnelsen’ til Jesus Kristus*. Det samme ord som brukes om begynnelsen i Moseboken, brukes om Jesu Kristi begynnelse her. Gud begynte skapelsen ved å si at det skulle bli lys (1.Mos.1.3) , og da Jesus kom inn i verden, kom livets kilde (Sal.36.10) og verdens lys til verden som kjød. Jesus gav seg selv den beskrivelsen, «jeg er verdens lys» og fortsatte med at «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». (Joh.8.12)
I Jesaja leser vi at det folk som sitter i mørket ser et stort lys og at over dem som bor i dødsskyggens land, ståler lyset fram (Jes.9.2) og bare litt senere får vi høre at et barn er oss født og en sønn er oss gitt (v6). Så kan jeg ikke unngå å også tenke på hva vi leser i Johannes evangeliet om at ‘det sanne lys som lyser for hvert menneske kom til verden’ (1.9). Og er det ikke ofte her vi stopper? Jesus, verdens lys, det sanne lys, kom til verden. Men fortsettelsen er trist som lite annet; verden kjente ham ikke (v10) og hans egne tok ikke imot ham (v11).
Vanligvis når jeg spiser middag alene så pleier jeg å sette meg med et kryssord eller helst sudoko, men i dag ble den en liturgisk andaktsbok. Det er faste elementer som gjentas hver dag, og da jeg kom til «be denne bønnen som Jesus lærte oss» (=fadervår) ble plutselig øynene helt våte. Det var en forunderlig opplevelse, men jeg kjente bare takknemligheten reiste seg inni meg. Takk Jesus for at du kom og for at du lærer oss. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har bedt om hjelp til å lære å be, og en av de bønner jeg ber fast er Fadervår. Men hva som ble så stort i dag er at Jesus, som kom som sannheten, som lyset, som veien, lærer meg. Vi glemmer ofte at uten Jesus er det nytteløst og håpløst å leve et gudfryktig liv. Jesus kom ikke for å gjøre livene våre bedre, han kom for å frelse oss og for å lære oss hvem Gud er. Han ikke bare er offeret som tilfredsstilte Guds rettferdige vrede, Han er Ordet som viser oss hvem Gud er og hvordan vi skal leve. Han er kilden til all kunnskap, liv og kraft vi trenger.
Om vi på underfullt vis er tatt over i lysets riket og blitt lysets barn, så lever vi fortsatt i en mørk tid der de fleste ikke vil ha noe med Bibelens Gud å gjøre. De kan gjerne si de liker Jesus, men ikke når det kommer til å følge de ord han sa- og da er ordene de hører til ingen nytte for dem. For at Guds Ord skal bringe lys inn i vårt mørke, trenger vi ikke bare å høre dem- men vi må også tro dem og leve etter dem. Og kilden til det liv, den visdom og det lys vi trenger- finner vi kun i Jesus. Vi tror ikke på Jesus før vi ønsker og elsker å følge Hans bud, og også- lengter etter å vokse mer i kunnskap og kjennskap til Ham og Gud (vi har ‘tammere’ perioder, men jeg snakker nå om hovedretningen på våre liv).
Far, takk for at du sendte Jesus til oss, og Jesus, takk for at du frivillig kom. Hjelp meg å se mer av hvem du er, må din sannhet lyse opp mitt indre slik at både mørke tanker svinner hen og jeg kan tydeligere se og forstå sannheten om deg og livet. Og Gud, gi meg de rette ord å dele med de mennesker jeg kommer i kontakt med, slik at de også kan se deg ikke bare som et lite barn i ei krybbe, mens som verdens frelser og det sanne lys og liv. Lær oss din sannhet, og må din sannhet lede hele vårt liv. I Jesu navn, amen.
«Bare han som gav lys i den første skapelsen kan skape lys i den nye skapelsen»
George Swinnock
* genesos er det ordet som står, og det er en form av genesis som bl.a. betyr fødsel, begynnelse, opphav.
Genesis betegner en begynnelse, opprinnelse, og blir også oversatt ‘ættetavle’. I Septuaginta forekommer det som tittel på 1.Mosebok- begynnelsenes bok. Ordet kan også uttrykke noe som er født eller det skapte liv. Kilde: Studiebibelen bind 9. Gresk-norsk leksikon A-Z s270. (Studiebibelen kan leses på sidene til nasjonalbiblioteket fra norske ip-adresser)
