Andakt

av

Om sjalusi

Et friskt hjerte gir kroppen liv, sjalusi er som verk i knoklene. (Ordspr. 14:30)

Vi vet det, sjalusi er ikke bra, men lik vel er det noe vi alle sliter med i større eller mindre grad. Utfordringene og spørsmålene er mange: Hvorfor blir man sjalu mot akkurat det mennesket? Hvorforfår  akkurat den hendelsen fram sjalusien i oss? Hvordan håndterer vi sjalusi? Hva er egentlig sjalusi bygget på?

La oss ta den siste, sjalusi er bygget på meg og at jeg vil ha. Så enkelt. Om det er ting, ,status, ros, menneskers oppmerksomhet, kjærlighet og aksept eller noe annet, det er noe vi vil ha som vi føler vi ikke har og som andre får. (NB! Bare så det er sagt, vi snakker om «vanlig sjalusi» og ikke sykelig sjalusi i denne posten)

Det er mennesker vi har en tendens til å bli mer sjalu på enn andre og ofte er dette mennesker vi har et forhold til i en eller flere sammenhenger. Vi trenger ikke være personlige i vårt forhold til dem, men de er i en av våre omgamgskretser. Som f.eks. foreldre til barnas venner, mennesker i menigheten, mennesker i forening/forsamling, mennesker innen samme yrkesgruppe, arbeidskollegaer, mennesker innen grupperinger vi identifiserer oss med. Vi er knyttet opp mot dem utav forpliktelse, felles interesser, felles kontaktpunkter eller annet.

De ting og forhold som oftest fremkaller sjalusi er i forhold til hva vi opplever som viktig og nødvendig. Det trenger ikke være nødvendig for at jeg skal overleve, men jeg føler det er nødvendig for at jeg skal ha det godt og kunne få det bedre. Eksempler her er mulighet til å unne seg luksus eller litt ekstra, at andre får ros for noe de gjør mens man selv får ingenting selv om man gjør nesten det samme, at andre løftes fram mens man selv blir tilsidesatt eller ikke merket, at andre får… merker du det? At andre får noe jeg vil ha. Som jeg sa over, sjalusi har sitt utløp i jeg-et.

Jeg har slitt endel med sjalusi det siste halvåret. Det er lett å kamuflere det bak pene ord og vendinger, men sannheten er at jeg har vært sjalu på at andre har fått oppmerksomhet, anerkjennelse og rom som jeg har villet hatt. Ikke det at jeg ikke har unnet det andre mennesket dette, men jeg har ville hatt det selv også. Og tro meg, jeg har kjempet en hard og lang kamp mot dette monsteret som reiser seg inni meg. Jeg har til og med i perioder måtte holde meg borte fra visse sammenhenger for å ikke skape rom for sjalusi og den tristhet, tomhet og følelse av mislykkethet som alltid har fulgt i kjølevann.  Og jeg har ropt til Gud om hjelp. «Gud, jeg ønsker ikke dette. Jeg vil ikke være slik, jeg vil ikke ha det slik. Hjelp meg Gud. Tilgi meg min synd og skap forandring på innsida mi, form meg til å bli mer lik deg». Jeg er ikke framme når det gjelder dette mennesket, men jeg vil nå  fram og jeg går den kronglete og strevsomme veien det er mot målet sammen med en befrier, forløser og nådefull mester. Jeg er underveis og Jesus er min trofaste, sterke og nådige hjelper og frelser.

Er det sjalusi i deg mot mennesker som du trenger å ta tak i å be Gud om hjelp til å bli fri fra?

av

Når ikke du er her…

Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. (Rom. 12:4)

Når ikke du er her er det noe viktig som mangler.

Når man er ferdig med en oppgave er det mange tanker som skal sorteres og settes på riktige plasser og sammenhenger. Når er jeg endelig ferdig med å skrive manus (se HER hvis du lurer på hva jeg snakker om) og siden noe er avsluttet er det tanker som må sorteres, hverdag som skal omrokkeres og mye annet. I denne tankeprosessen minnet Gud meg om ordene «når ikke du er her er det noe viktig som mangler». Ordene kom i forbindelse med at jeg tenkte at jeg har gjort noe viktig, men at jeg ikke hadde den viktigste oppgaven. Samtidig bragt Ånden dagens vers og et tidligere innlegg opp i minnet mitt.

Vi har alle en unik og viktig rolle å fylle i  Jesu legeme. Det er ikke slik at noen er unyttige og andre nyttige, alle er viktige. Vi kan føle at de ting vi gjør (eller kan gjøre) ikke er så viktige, men de er det. De er viktige for helheten, for styrken, for samholdet, for kjærligheten og fellesskapet. Det er slik at om du mangler to biter på et 2000 biters puslespill, så vil du aldri bli helt ferdig. Det er også slik at mangler du to fingre vil kroppen aldri være «hel».

Noen bruker «jeg er ikke så viktig» som en unnskyldning for å ikke delta i fellesskap og bære ansvar for aktiviteter utav egoistiske motiv. De er rett og slett ikke interessert i å bidra fordi de ikke «føler for det». Andre derimot bidrar ikke fordi de føler på mindreverdighet og uviktighet. Den første er synd den andre er feil forståelse av virkeligheten. For alle er viktige, alle er nødvendige. Du er viktig, du er nødvendig.

Vi vurderer ofte viktighet utfra et menneskelig perspektiv der synlighet og produktivitet er måleredskaper, men dette blir helt feil sett utfra Bibelens perspektiv om et legeme. Vi trenger å minne oss selv om at Gud ser hjertene, at alle er unike, at bare du kan fylle din plass (og jeg min) og at vi alle hører sammen i en familie. Skal menigheten (alle troende) vokse i enhet, kjøærlighet, nåde og kraft er det viktig at vi alle bidrar med oss selv. Hele oss selv. Mine styrker vil berike fellesskapet, mens mine svakheter og feiltrinn vil utfordre fellesskapet til å leve i nåde, sannhet og kjærlighet. Vi trenger hverandre med hele oss for at vi skal være et legeme, en vital, levende og utviklende forsamling.

Om ingen av oss har den viktigste oppgaven (den er faktisk Gud sin den), så er vi alle viktige og nødvendige. Og når en av oss mangler er det noe viktig som ikke er her.

av

Du er ikke kommet langt nok

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1. Kor. 13:12)

Her om dagen brukte Gud en helt banal og hverdagslig opplevelse til å minne meg om hvordan ting fungerer. Jeg var i butikken og handlet og i hylla hvor hva jeg skulle ha pleide å stå, var det tomt. Jeg kikker opp for å se om det står flere esker på toppen av hylla. Tomt. Jeg kikker i radene og hyllene rundt for å se om det er flyttet. Ingen ting. Jeg kunne spurt noen om hjelp, men gjorde det ikke og går videre og plukker med meg annet jeg skulle ha. Når jeg runder ett hjørne ser jeg en hel stabel av den tingen jeg skulle ha. Selv om jeg kikket der det pleide å stå, var jeg ikke kommet langt nok til å oppdage hvor det egentlig var.

Det samme har jeg opplevd flere ganger i vandringen med Gud. Jeg opplever ting som er litt vanskelig og tungt og jeg synes at jeg trenger en forklaring, en oppmuntring eller en «himmelklem» der og da, men ingen ting skjer. Jeg går litt forvirret gjennom dagene og forstår ikke helt hvorfor jeg ikke finner løsningen eller hvorfor jeg ikke får hjelp. Hvorfor kan jeg ikke bare forstå akkurat nå? Hvorfor kan det ikke ordne seg akkurat nå? Men den sannhet jeg ikke så var: Jeg var ikke kommet langt nok til å kunne forstå og/eller håndtere hva jeg ønsket og følte for å vite og/eller ha.

Så går det litt tid og plutselig forstår jeg noe jeg ikke skjønte tidligere, jeg ser en sammenheng i Guds Ord jeg ikke har sett før. Jeg får nytt lys på en situasjon som er tøff, vrien eller sår. Jeg får plutselig den Guds visdom og det Guds blikk  som jeg har savnet og kikket etter. Saken var bare den at da jeg begynte å kikke etter det og bruke tid på å lete etter det, så var jeg ikke kommet langt nok. Jeg hadde fortsatt noen skritt jeg måtte gå før jeg var rede til å forstå, rede til å bære den nye innsikten med integritet og nåde.

Leter du etter svar på noen vanskelige situasjoner? Søker du etter trøst i en vanskelig tid? Er du på leting etter hva du tror du trenger?

Gud har svaret, hjelpen og innsikten du trenger. Jeg oppfordrer deg til å ikke gi opp, men til å fortsette å trekke deg nær Herren og til å fortsette å høre etter hans svar. Plutselig en dag vil du forstå, plutselig en dag skinner lyset og du vet veien videre, plutselig vil det skje, gi bare ikke opp.

Vi er ikke alltid kommet langt nok til at Guds rette tid er der, men den vil komme for de som trofast holder fram på veien.

av

Alle trenger Jesus

… for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. (Rom. 3:23-24)

Etter endel fram og tilbake fikk jeg onsdag hentet hjem guttenes nye skrivebord. Først var de ikke inne i butikken så de ble bestilt, da de en uke senere ble levert, viste det seg å være feil. Så da var det bare å ut og retunere og ordne ny bestilling og hjem å vente ei uke til. I dag når jeg henter er det samme hyggelige kar på lageret som hjelper og jeg sier for fleip: Vi får håpe det er riktig denne gangen, for hvis ikke er det min feil denne gangen (forrige gang var det andre som ordnet bestilling for meg, derfor jeg sa ‘min’ denne gangen) . Han kikker på meg og sier: «Hadde det vært så farlig da?». Jeg smiler og sier at nei det hadde jo egentlig ikke det, for vi gjør alle feil. Han lasser bilen mens jeg skriver under og etter litt småprat er det å ønske god dag videre å komme seg hjem.

«Hadde det vært så farlig da?» ringer i hodet mitt mens jeg kjører hjemover, sammen med svaret «vi gjør jo alle feil».

Vi gjør alle feil, vi kommer alle til kort, alle glemmer vi oss ut inni mellom, alle opplever vi å mislykkes, alle gjør feil. Og det at alle av oss gjør feil, bommer, mislykkes og annet er hva som gjør at vi alle trenger Jesus. Ingen av oss er gode og sterke nok i oss selv, verken til å mestre livet til fingertuppene eller til å leve gode og rettferdige liv hele tiden.

Vi havner alle uti ett eller annet som gjør at vi trenger nåde og kjærlighet, trøst og gjenopprettelse, styrke og mot og mye annet, vi trenger alle hjelp av en frelser, av en redningsmann.

Jesus kom ikke for å rette pekefinger mot de som slet eller trengte hjelp, han kom for å bringe lys inn i en mørk verden, for å lege den syke, for å gjenopprette det ødelagte, for å skape fred i hjertet og mellom Gud og mennesker. Jesus kom fordi vi alle gjør feil og fordi vi alle gjør feil trenger vi alle Jesus. Uansett om vi er i øverste Mensa-klasse eller vi sliter med å finne ut i hodet hvor mye det egentlig blir for 2 brød og 3 melk. Alle gjør feil.

Jesus er alltid klar til å trøste, styrke, hjelpe, veilede, lege, gjenopprette og mye annet. Det er nåde og hjelp for oss alle. Guds kjærlighet er stor nok til å favne alle typer mennesker og uansett hvor dypt vi har falt, når nåden dypere og er beredet til å hjelpe oss tilbake på beina igjen.

Er det noe du sliter med for tiden? Jesus vil gjerne hjelpe deg. Han elsker deg.

av

Guds godhet er ikke over

Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem, og du forlot dem ikke. For du er en nådig og barmhjertig Gud. (Neh. 9:31)

Gud kunne vært ganske så sinna på oss og han kunne forlatt oss. Han kunne kappet hånda av oss og vendt ryggen mot oss, men han gjør ikke det.

Vi feiler og faller, vi trasser og er frekke, vi svarer imot og vi går egne veier, men Gud er der. Han er nær og han er rede til å tilgi.

Ikke bare er han rede, han lengter etter å tilgi og etter å få gjenopprette. Han lengter etter å få elske oss og overøse oss med sin godhet og barmhjertighet.

Gud er ikke sint på deg, han elsker deg. Du kan ikke få Gud til å ikke elske deg eller til å elske deg mindre. Uansett hvor liten og utenfor du kanskje føler deg, Gud elsker deg med hele sitt hjerte.

Jesus har betalt straffen og han tok skammen på seg, Jesus har banet vei og han sa: Det er fullbragt! Ingen av dine feiltrinn og mistak kan ugyldiggjøre Jesu forsoningsverk. Nåden og hjelpen er fortsatt tilgjengelig for deg.

Guds godhet er ikke over! Den gjelder i dag og er tilgjengelig for deg. Har du kommet litt på avstand i det siste? Trenger du på ny å bestemme deg for å ha Jesus som herre i livet? For den som bevarer sitt hjerte og liv overgitt Jesus vil Guds nåde, barmhjertighet og godhet vare helt inn i evigheten.

Gud ønsker å overøse deg med alt godt. Han ønsker å tilgi, gjenopprette og elske deg. Gud er nådig og barmhjertig og han ønsker å få være det mot deg også. Hod Gud er du alltid ønsket og velkommen.

* * *

Jeg ser at det den siste tiden er kommet til endel nye lesere. Velkommen til dere! Og selvsagt stor takk til dere som trofast har fulgt bloggen over lengre tid også. Jeg håper og ber dere alle finne ord til ettertanke, oppmuntring og styrke. 

Jeg hadde egentlig tenkt å starte opp som vanlig (dvs 5 innlegg i uka) fra og med denne uken, men ser at jeg har behov for ett par uker til med feriemodus pga omstendigheter og annet som skjer. Så det blir to innlegg denne uka, tre neste og deretter er planen å poste alle hverdager. 

Guds fred og velsignelse!
Cecilie