Andakt

av

konsekvensstyrt eller ønsket overgivelse

For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, gudskjennskap framfor brennoffer. (Hos.6:6)

Det er fascinerende å se på barn når de utfordres på å gjøre oppgaver de ikke har lyst til. Plikter er tidvis en stor uting spør du dem og det er ikke kjekt å gjøre ukjekke ting. Men går  vi dem litt etter i sømmene vil vi se at det er i hovedsak to faktorer som påvirker dem, de gjør hva de skal basert på

konsekvensstyring,
Enten fordi de ønsker ikke ta straffen, konsekvensen av å ikke gjøre hva de blir fortalt, eller fordi de ønsker belønningen de vil få for å gjøre hva de blir fortalt.
Det er handling utav ønske/ikke ønske om en spesifikk konsekvens- Altså straff/belønningsstyrt handling og ikke mer enn det.

eller utav kjærlighet
Det krever mye å handle på denne måten fordi det innebærer at vi vet at vi er en del av noe større enn oss selv (som familie) og at vi har en forståelse for at vår deltakelse har betydning for andre. Vi handler da utav hensyn og omsorg overfor de andre medlemmer, vi ønsker at de skal ha det godt/best mulig og derfor gjør vi hva vi skal. (En liten presisering, å handle utfra kjærlighet betyr ikke at vi alltid føler for det, men vi gjør det likevel fordi vi ønsker den andres beste.)

Konsekvensstyrt handling og lydighet er knyttet til hva det enten koster meg eller kan gi meg, mens kjærlighetsbasert handling og lydighet er knyttet til hva som er bra for- og til- andres beste

Når det gjelder Gud, ønsker han at vår lydighet skal komme fra et overgitt hjerte, ikke fordi vi frykter konsekvensene eller ønsker oss belønning, men fordi vi elsker Gud. Og slik vil han vi skal være overfor andre også, ikke bare tenke på hva som gagner oss, men mer på ha som er til de andres beste.

Hva type lydighet er du mest i?

av

Kjærlighet

Hva er kjærlighet? Og da mener jeg ikke den sukkersøte kjærligheten som mange filmer og serier viser, den som er mer øyeblikkets forelskelse og begjær. Jeg mener heller ikke den kjærligheten som enkelte framhever som riktig og god når de sier oss «sannheten» fordi de «elsker» oss, men som gjør at vi føler oss oversett, mistenkeliggjort og ubetydeliggjort. Hva er ekte kjærlighet?

Bibelen sier at Gud elsker oss med en evig, god og brennende kjærlighet. Den  sier også at vi skal elske hverandre slik Jesus elsket sine. Det er kjærligheten som skal binde oss sammen og holde oss sammen, kjærligheten skal hjelpe oss å være gode mot andre samtidig som vi bevarer hjertet rent, overgitt og i tilbedelse overfor Herren.

Bibelen har et eget kapittel kalt kjærlighetens kapittel, men siden vi har lest og hørt det så ofte, så er det lett å bare skyndte seg igjennom det i stede for å bruke tid å grunne på hva det virkelig står. Vi skal avslutte med disse kjente versene fra 1.Kor.13:, men i en annen drakt enn de fleste kjenner. Message er en Bibeloversettelse som oversetter versenes innhold til et moderne språk, den er ikke ord-oversettelse i den grad vi er vant med i de norske oversettelsene, men den kan være med på å utdype ordenes innhold og betydning og få oss til å tenke nytt og videre om hva vi allerede vet. (min oversettelse av den engelske originalen)

Kjærligheten gir aldri opp.
Kjærligheten bryr seg mer om andre enn seg selv.
Kjærlighet ønsker ikke hva den ikke har.
Kjærligheten er ikke oppblåst,
Har ikke et svulmet hode (er ikke overlegen),
den tvinger seg ikke på andre,
Kjærligheten er ikke alltid «meg først»
den flyr ikke av skaftet,
Kjærligheten holder ikke telling over andres synder,
og gleder seg ikke når andre kryper/sliter,
Kjærligheten finner glede i at sannheten blomstrer,
Holder ut med alt slags,
Stoler på Gud alltid,
Ser alltid etter det beste,
Ser seg ikke tilbake,
Men holder ut til enden.

av

Generøsitet

Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3:17)

Det er lett å tenke at generøsitet er å gi og gjøre mye, men det er et forvrengt bilde av sannheten. Generøsitet er ikke en eie-tilstand, det er en sinns- og hjertetilstand. Om vi er generøse mennesker handler ikke om hvor mye vi har, men hva vi gjør med hva vi har.

Vi trenger ikke å være rike og ha enorm overflod for å være generøse, det er nok å ha litt og være villig til å dele av hva man har. Det gjelder ikke bare penger og ting, det gjelder tid, omsorg og kjærlighet også, det gjelder oppmerksomhet, oppmuntring og støtte.

Gud legger hver dag foran oss muligheter til å strekke oss ut mot andre og det er opp til oss om vi knuger hva vi har tettere inn til brystet eller om vi er villige til å dele hva vi har. Størrelsen på hva vi har å gi, om det er mye/stort eller lite, avgjør ikke graden av generøsitet. Det viktigste er faktisk hvordan vi bruker hva vi har, ikke hva vi kunne tenkt oss å gjøre med hva vi ikke har.

Hva som kjennetegner ekte generøsitet er villighet til å gi videre hva man har.

Relatert post: Gud vil lønne generøsitet

av

Slutt å prøve å ta deg sammen

Det er en ting jeg kjenner uroer meg litt når jeg tenker over typen innlegg jeg poster, jeg er bekymret for at noen skal oppfatte det som at jeg mener de må ta seg sammen og gjøre mer selv.

Ofte opplever jeg at Gud gir meg innlegg som jeg kaller: Oppfordre folk til å leve overgitte liv, men jeg tenker at enkelte kan oppleve det som at jeg sier: Du må ta deg sammen og gjøre mer selv.

Jeg ser klart at Gud sier i sitt ord at vi skal gjøre godt og leve overgitt, men jeg ser også at han sier at i oss selv er det umulig. Her er mitt dilemma: Klarer jeg å vise denne siden gjennom hva jeg skriver? Klarer jeg å si at du skal slutte å prøve selv og heller leve og handle i tro og tillit til at det er Gud som skal gjøre verket?

Det er umulig å i egen styrke leve et kraftfullt kristenliv, det er bare Gud som kan fikse den delen, men samtidig er det vårt ansvar å vandre i lydighet mot Guds ord. Det er ikke mulig for mennesker å selv frembringe noe av evig verdi, men klarer vi å forstå at Gud er den som virker i og gjennom oss, er det også frihet til å faktisk ikke klare alt selv.

Så når jeg sier at vi må leve overgitt Gud, vandre i tillit og lydighet, så vit at jeg også mener: Slutt å prøve å ta deg sammen. Gud er den som må forandre oss fra innsiden og ut, Gud er den som må gi oss kraft til å leve gudfryktige liv, Gud er den som må virke i oss og gjennom oss. Vi vil aldri klare å ta det gamle mennesket i nakken og riste varig endring inn i det, vi må slippe Gud til og la Ham forvandle oss på innsiden (når det nye mennesket får bli sterkere og sterkere vil det mer og mer kontroll over og kvelertak på det gamle), det igjen vil føre til en forandret innstilling, holdning og livsførsel.

Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Ap.gj. 1:8)

av

Jeg rakk det nesten

Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde… (Heb. 3:7)

Er det noen som kommer og ser bussen kjøre avgårde rett der framme, er det ikke uvanlig å høre at «jeg rakk det nesten». Men helt egentlig, de rakk ikke bussen. Hva hjelper det om de var bare halvminuttet for sene? Er det egentlig forskjell på halvminuttet og 5 minutter? De hadde i begge tilfeller mistet bussen like mye.

Å miste bussen kan gi uventete utfordringer og problemer, men oftest ikke verre enn at vi ganske fort kan få orden på det igjen. Men det er ikke alle ting som vi «nesten rakk» som er like greit å fikse opp i, det kommer en dag der det er for sent og da hjelper det fint lite at vi nesten rakk det.

Jeg rakk nesten å gjøre opp men ektefellen etter krangelen.
Jeg rakk nesten å fortelle naboen om Gud.
Jeg rakk nesten å gi en ærlig innsats på jobb.
Jeg rakk nesten å slutte å lure meg unna.
Jeg rakk nesten å slutte å være utro.
Jeg rakk nesten å hjelpe de jeg kjente jeg skulle hjelpe.
Jeg rakk nesten å begynne å be mer og lese mer i Guds ord.
Jeg rakk nesten å ta imot Jesus som frelser.
Jeg rakk nesten…

… en dag er alt for sent.

Vi vet aldri når den dagen er for oss eller andre mennesker, livet skjer og vi vet aldri helt hva det vil bringe. Hvorfor kaste bort tiden? Vi burde være flinkere til å utsette til i morgen de ting vi ikke burde gjøre i dag og heller gjøre i dag de ting vi ikke burde utsette til i morgen. I dag om du hører Herrens røst, forherd ikke hjertet.