Andakt

av

Det er fullbragt

Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.(Heb.9:14)

ved Jesu lidelse og død,
vårt skyldebrevet ble slettet ut.
Han vreden bar, tok alt på seg
dommen sonet er, for alle og ènhver

Oppstandelsen og den tomme grav
for alltid roper ut og vitner om
dødens makt er brutt, seier’n vunnet er
nytt liv for alle og ènhver

Jeg tar påskefri fra skrivingen. Neste post kommer onsdag 11. april. Det er to påskeinnlegg på den andre bloggen også. Å lide for skjønnheten og Korsets Seier. Velsigna god påske til alle.

av

Dyrkjøpt seier

Vi lavpriser påsken… skriker reklamen mot meg. Første gang jeg leste det var det egentlig bare ja, ja som gikk gjennom nøtta mi. Men linja har kommet litt tilbake til meg nå og da. Greit nok at butikkjeder mener de lavpriser påska, dem om det, men hva med oss kristne? Lavpriser vi påska? Tar vi frelsen litt som en selvfølge? Ser vi dybdene i det offer Jesus gav? Skjønner vi den lidelse han frivillig tok på seg? Skjønner vi at blodet renser oss fullstendig?

Forstår vi at det er Guds uendelig store og evige kjærlighet som er bakteppet for det store dramaet som utspant seg ved Golgata? Forstår vi at hele virkeligheten ble endret da Jesus bar fram sitt blod som det ultimate offer?

Lavpriser vi også påsken og dens budskap i våre liv eller forstår vi hvor dyrebar og kostbar påska og dens evige forsoningsbudskap egentlig er?

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
         
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
(Jes. 53:3-5, 7)

av

Frelsesverket er både for evigheten og nå

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1:18-19)

Det er av en eller annen merkelig grunn lettere å stole på Gud for evigheten enn for hverdagen. Mange frelste har intet problem med å stole på at de vil komme til himmelen når den dag er der, men samtidig sliter de med å tro at Gud kan hjelpe dem i dag. Burde det ikke være lettere å tro på Gud for denne dag enn for en evighet vi vet lite om? Det er hvertfall ikke slik.

Frelsen gjelder ikke bare at vi i evighet skal være sammen med Gud og glede og latter skal råde. Det er snakk om ett personlig forhold som gjenopprettes det øyeblikk vi sier ja til Jesus som herre og frelser. Gud vil at vi allerede her på jorden, hvert dag og hvert skritt, skal leve i fellesskap med ham. Ett fellesskap som innebærer trøst og omsorg, oppmuntring og visdom, helbredelse og gjenopprettelse, glede og fred og så mye annet. Hele vårt liv er viktig for Gud og han ønsker å få være med i alt.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,  så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb. 10:19-22)

av

Men jeg vet ikke hva det er…

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom.8:26)

Jeg er trist og lei, men jeg vet ikke hvorfor…
Jeg er sliten og nedfor, men jeg skjønner ikke hvorfor…
Det er tungt og vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor…

Mange ganger kan vi oppleve å kjenne på følelser og tilstander som ikke er gode og lette, men vi klarer ikke sette fingeren på hva som er den utløsende årsaken. Og derfor, fordi vi ikke vet hvorfor, lar vi være å søke Gud om hjelp. Hva skal vi si til Gud? Vi vet jo ikke hvorfor det er som det er…

Nettopp det kan vi fortelle Gud.

– Gud, jeg er trøtt og sliten, men skjønner ikke hvorfor. Hjelp meg Gud. Gi meg styrke, og gi meg visdom og innsikt.
– Gud jeg er nedfor og ting er tungt og vanskelig, men det er ingen ting som tilsier at jeg skal ha det slik. Gud hjelp meg, gi meg trøst og styrke. Vær du mitt sterke vern.
– Gud, alt er bare for mye. Jeg orker ikke dette, må du bære meg, vær min trygge havn og min styrke.

Vi trenger ikke ha svarene på hvorfor vi føler og opplever ting som vi gjør når vi går til Gud, våre sukk og tårer er nok. Gud ser hjertene og han kjenner oss bedre enn vi gjør selv. Om ikke vi vet svarene på våre hvorfor, vet Gud dem, og han vet også veien ut av dem.

av

i Ham

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham… (Kol.2:6)

Jeg klarer ikke forstå hva jeg leser i Bibelen…
Jeg klarer ikke å være tålmodig med naboen, for det er jo stadig bråk og høy musikk…
Jeg klarer ikke være hyggelig med han på kontoret for han sniker seg unna oppgaver…
Jeg klarer ikke å la være å påpeke feil hos ektefellen, for jeg er så irritert over dem…
Jeg klarer ikke å fortelle andre om Jesus, for hvorfor skulle de høre på meg…
Jeg klarer ikke overvinne svakhetene mine, de fanger meg alltid inn igjen…

Jeg klarer ikke… har du tenkt noe av det over eller ting som likner?

Kanskje er det en av de såre og litt ydmyke innrømmelser vi må komme med, vi klarer ikke i oss selv. Vi klarer ikke være gode nok, tålmodige nok, kjærlige og nådige, hellige og rettferdige… vi klarer ikke.

Vi har lett for å fordømme oss selv for alt vi ikke klarer, men Gud forventer ikke vi skal klare i oss selv. Jesus kom fordi vi ikke kunne selv, Gud selv har ordnet opp. Når vi tar imot Jesus som Frelser, får vi også tilgang til hjelp. Når vi lar Jesus være Herre i våre liv, og vi innrømmer svakheter og feil og ber om hjelp, vil Gud gjøre sitt verk i oss.

Bare Gud kan skape forandringer av evig verdi og karakter, bare Gud. I Ham, i Kristus, vil vi finne alt hva vi trenger for å stå som mer enn overvinnere. Vi gir ikke opp, vi gir det over til Gud.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere,
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)