Andakt

av

å komme fram for Gud med sorg

Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal.62.7)

En av de tingene vi lett glemmer om Gud er at han tåler våre klagerop, våre sukk, vår sorg og våre smerter. Vi har for lett for å tenke at vi må klare selv og at vi ikke må «sutre» så mye. Men er noe vanskelig for oss, er Gud virkelig interessert i å høre om det. Jo, Gud vet det allerede, men han ønsker at vi skal komme til han og personlig si hva det er som tynger og plager oss. Gud tåler vår smerte, våre tårer, vår frustrasjon og alt det vi ser på som mindre gode følelser. Gud tåler det, Gud vil høre om det, Gud vil hjelpe oss gjennom det.

Det frustrerer meg veldig de gangene jeg ser guttene sliter med noe som de ikke vil snakke med meg om. Kanskje de ikke helt vet hva det er som plager, men jeg vet at vi kan snakke oss til større innsikt og forståelse. Hjertet lengter etter at de skal snakke med meg, for jeg ønsker så gjerne å hjelpe og bære dem gjennom det vonde. Slik tror jeg Gud også er, bare i enda større grad.

Gud er interessert i hele vårt liv. Ingenting er for lite til å fange og få hans oppmerksomhet, og ingenting er for stort eller vanskelig til at han kan hjelpe.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
(Sal.62.6-8)

av

Alltid elsket

Guttene kikker på meg med store og spørrende øyner og spør overrasket: «Hvorfor får vi pizza og brus til maten?» Jeg later som ingen ting og spør om ikke de liker det lenger eller? «JO! Men i dag?» «Jeg tenkte vi trengte å kose oss litt sammen og jeg visste dere ville like dette», svarer jeg og får dem til bords.

Dette skjer i kveldingen etter en dag der krangling, fant og ulydighet har preget store deler av tiden fra soloppgang til solnedgang. Dråpen fløt til slutt over for mor og det ble rom-arrest på halvannen time for begge guttene. Jeg bruker de første minuttene til å trekke pusten for så å sette igang med maten.

Hadde guttene «fortjent» en slik kveld? Nei. Er guttene mine verdt en slik kveld? JA!

Vi har ikke fortjent noe som helst fra Gud, men likevel er vi elsket med en evig kjærlighet, omsluttet av hans barmhjertighet og nåde. Og som guttene mine, trenger vi å oppleve at vi er elsket og verdsatt når vi føler vi minst fortjener det. Eller som den kjente: «Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest»

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer.31:3)

Relaterte poster:
Evig kjærlighet
Pappa elsker deg uansett
Frydefull kjærlighet

av

Be for hverandre, ikke om hverandre

Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1.Tess.5:11)

Kjære Gud, du ser at jeg har problemer med å forholde meg til så og så, jeg ber om at du må forandre han/henne. Vis nåde og gi visdom om hvordan han/hun skal forandre den og den tingen… Gud velsi…..STOPP!

Noen som kjenner seg igjen? Vi har så lett for å gå til Gud å be OM hverandre i stede for å be FOR hverandre. Men helt ærlig, er ikke det å be OM noen ofte bare baksnakkelse og nedsnakking av andre? «uff de er så fæle og vanskelige… uff at de ikke kan forstå og se min side… uff at de er så korttenkte, idiotiske og egoistiske». Vi vet at dette er en bønn Gud ikke har behag i. Gud godtar ikke at vi snakker slik om hverandre, verken oss i mellom eller til ham.

Vi må finne ut om våre gnisninger med ett annet menneske er kun en irritasjon eller ett problem. Er det irritasjon trenger vi å søke Gud om nåde, tålmodighet, styrke og barmhjertighet. Er det ett virkelig problem, er det ikke vår sak å fortelle Gud hvor ille det er og hva Gud må gjøre, men vi skal be FOR dette mennesket. «Gud gi oss begge visdom og innsikt. Takk for ditt ord som sier det er hjelp å få. Må du få din vei, må du gjøre hva bare du kan.»

Når vi ber FOR hverandre blir vi satt i en posisjon der vi kan oppmuntre og styrke andre, fordi vi lar nåde og kjærlighet råde. Hvis vi bare ber om andre, vil vi bygge opp store lager av misnøye og utilfredshet i eget hjerte, og vi vil være negativt innstilt til det andre mennesket.

Ber du OM eller FOR andre mennesker?

av

å holde sin plass i rekken

De presser ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass, mellom kastespyd styrter de fram og lar seg ikke stanse. (Joel 2:8)

Skriftstedet beskriver krigere som er på frammarsj, og det er litt slik i kristenlivet også. Vi er krigere og vi er i krig, ikke mot mennesker og jordiske riker, men mot åndehærer og åndsmakter i himmelrommet. For at en arme skal være sterk, er det viktig at hver enkelt soldat holder seg på sin plass. Det ville ikke vært mye slagstyrke om det var krangling i rekkene og oppmerksomheten var rettet mot det trivielle. En sterk hær er fokusert og den enkelte holder seg på sin plass, en sterk hær beskytter hverandres rygg og står samlet, en sterk hær kjemper for en felles sak mot en felles fiende.

Er det slik blant oss kristne? Er vi en felles hær som står sammen og holder vår plass, er vi opptatt av det felles målet eller er det de trivielle tingene som sidemannens utrustning og hvor han kommer fra vi bruker tid på?

Vi har alle en spesiell plass å fylle i Guds rike og i denne verden, men mange vil heller ha den plass noen andre er gitt i stede for å holde seg på sin plass og bli best mulig der. Hvis Gud har gitt deg gaven til å være gjestfri, er det der du skal tjene, ikke gå å «lengte» etter muligheten til å lede lovsangen. Har Gud kalt deg til å gi bibelundervisning i små grupper, er det ikke taler for en stor forsamling du skal jobbe på.

Vi vil alle trives, vokse og styrkes best og mest hvis vi er der vi er satt til å være. Prøver vi å ta andres roller, vil vi ikke bare mislykkes, vi vil også skape uorden i rekkene og gjør fellesskapet svakere og lettere utsatt for angrep pga vårt manglende fokus og  feilplasserte bruk av krefter.

Hva er din plass i livet? Hvordan kan du bli bedre der du er satt til å være?

av

å gjøre hverandre bedre

Den ene hjelper den andre, til hverandre sier de: «Vær sterk! Treskjæreren styrker gullsmeden, og blikkenslageren styrker smeden ved ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god», og styrker den med nagler så den står fast. (Jes.41:6-7)

Hver enkelt av oss har sine områder i livet der vi er flinkere enn vi er til andre ting. Alle har vi våre sterkere sider, selv om vi innimellom ikke ser dem selv. Det er utrolig viktig at vi lar hverandre være gode og flinke, og i stede for «ikke kom å tro du er noe» heller oppmuntrer hverandre til å være sterke og bli bedre.

Janteloven står sterkt i vårt land, og denne bør vi ta fullstendig knekken på da den er ubibelsk. Hver enkelt er verdifull og har en blanding av gaver, evner, talenter, personlighet og annet som gjør den enkelte til en verdifull og umistelig ressurs. Vi bør aldri se på hverandre som motstander i livet, men som hverandres medvandrere og oppmuntrere. I stede for å rakke ned på andre (for å føle oss bedre selv, egoisme eller hva?) bør vi hjelpe hverandre til å alltid bli dyktigere, flinkere, sterkere og enda bedre enn vi er her og nå.