av

lydighet utfra kjærlighet

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. (Joh. 14:23-24)

Vi har endel faste rutiner i løpet av dagen, og en av dem er at jeg alltid spør guttene hva de vil ha på skolematen den enkelte dag og hva de vil ha til frokost og de får det de sier (så lenge det er innenfor sunnhetens og rimelighetens grenser).

Det høres ut som en liten og ubetydelig ting. Men tenk deg hvis jeg spurte dem om hva de ville ha og så gikk hen og laget noe helt annet, og at jeg gjorde det oftere enn jeg laget hva de spurte etter. Hvordan tror du de ville opplevd det? Ville de følt seg sett, hørt og ivaretatt? Ville de tenkt at «mamma er glad i meg» eller ville de trodd jeg ikke brydde meg? Jeg lager hva de sier som ett lite tegn på min kjærlighet for dem, det er en av mine praktiske måter å vise at de er viktige og betydningsfulle for meg.

Gud ønsker vi skal lyde hans ord fordi vi elsker ham og ikke fordi vi er redd for straff eller fordi vi blir vettskremt med tanken på å havne i helvete. Lydighet fordi vi elsker Gud og vil være ham tilbehag.

Hva driver deg til å være lydig mot Herrens ord og tiltale? Kjærlighet eller frykt?

av

Jeg mega-lover…

Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen. Din trofasthet er stor. (Klag. 3:22-23)


«Jeg mega-lover å være snill og gjøre som du sier» sier guttungen og kikker på meg med bedende øyne. «Kan jeg få lov?» Han vet at svaret er nei og han vet det er fordi han ikke har hørt etter tidligere, og derfor må det kraftigere skyts til, «mega-loving» er den nye greia som prøves ut.

Og selv om jeg smiler over gutten må jeg med vedmod innrømme at jeg er nok litt flink til å «mega-love» jeg også. Jeg er opptatt av å holde løfter gitt til både mennesker og Gud, fordi det er viktig at vi lar vårt ja være ja og nei være nei, men noen ganger forlover jeg meg. Det kan være av ubetenksomhet, at jeg glemte en annen avtale eller annet, eller det kan være fordi lysten til å gjøre eller få noe spesielt driver meg. Jeg lover Gud og/eller mennesker at hvis jeg får lov til å … så skal jeg …

Og ofte ender jeg der at jeg ikke holder det løftet. Når jeg får hva jeg ville er det ikke like viktig hva jeg lovte til gjengkjeld, eller det kan være at jeg har gitt ett løfte jeg rett og slett ikke har ressurser eller evne til å innfri.

Jo Gud gjorde rett i å minne meg om å være forsiktig med hva jeg lover, men hva han også minnet meg om er at vi avslutter denne dagen og starter på ny i morgen.Noen ganger er det ren nåde vi blir møtt med, vi lar det ligge og starter på ny i morgen.Underfull nåde!

Jeg skal starte på ny denne dagen i forhold til mine gutter, jeg mega-lover! Er det noen du trenger å starte på ny overfor?

av

Det er fullbragt

Hvor mye mer skal ikke da Kristi blod rense samvittigheten vår fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. For Kristus har i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et feilfritt offer for Gud.(Heb.9:14)

ved Jesu lidelse og død,
vårt skyldebrevet ble slettet ut.
Han vreden bar, tok alt på seg
dommen sonet er, for alle og ènhver

Oppstandelsen og den tomme grav
for alltid roper ut og vitner om
dødens makt er brutt, seier’n vunnet er
nytt liv for alle og ènhver

Jeg tar påskefri fra skrivingen. Neste post kommer onsdag 11. april. Det er to påskeinnlegg på den andre bloggen også. Å lide for skjønnheten og Korsets Seier. Velsigna god påske til alle.

av

Dyrkjøpt seier

Vi lavpriser påsken… skriker reklamen mot meg. Første gang jeg leste det var det egentlig bare ja, ja som gikk gjennom nøtta mi. Men linja har kommet litt tilbake til meg nå og da. Greit nok at butikkjeder mener de lavpriser påska, dem om det, men hva med oss kristne? Lavpriser vi påska? Tar vi frelsen litt som en selvfølge? Ser vi dybdene i det offer Jesus gav? Skjønner vi den lidelse han frivillig tok på seg? Skjønner vi at blodet renser oss fullstendig?

Forstår vi at det er Guds uendelig store og evige kjærlighet som er bakteppet for det store dramaet som utspant seg ved Golgata? Forstår vi at hele virkeligheten ble endret da Jesus bar fram sitt blod som det ultimate offer?

Lavpriser vi også påsken og dens budskap i våre liv eller forstår vi hvor dyrebar og kostbar påska og dens evige forsoningsbudskap egentlig er?

Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe.

Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget.
         
Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.

Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen.
(Jes. 53:3-5, 7)

av

Frelsesverket er både for evigheten og nå

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. (1.Pet. 1:18-19)

Det er av en eller annen merkelig grunn lettere å stole på Gud for evigheten enn for hverdagen. Mange frelste har intet problem med å stole på at de vil komme til himmelen når den dag er der, men samtidig sliter de med å tro at Gud kan hjelpe dem i dag. Burde det ikke være lettere å tro på Gud for denne dag enn for en evighet vi vet lite om? Det er hvertfall ikke slik.

Frelsen gjelder ikke bare at vi i evighet skal være sammen med Gud og glede og latter skal råde. Det er snakk om ett personlig forhold som gjenopprettes det øyeblikk vi sier ja til Jesus som herre og frelser. Gud vil at vi allerede her på jorden, hvert dag og hvert skritt, skal leve i fellesskap med ham. Ett fellesskap som innebærer trøst og omsorg, oppmuntring og visdom, helbredelse og gjenopprettelse, glede og fred og så mye annet. Hele vårt liv er viktig for Gud og han ønsker å få være med i alt.

Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,  så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. (Heb. 10:19-22)