frykt

av

Husk:

For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! (1. Tess. 4:1)

En gang inni mellom henger jeg opp lapper med Husk: og så hva jeg må huske. Avhengig av hva det er jeg skal huske, henges de på ulike steder. Er det noe jeg må sjekke opp av fakta, henger lappen på dataen. Er det noe jeg må huske å sende med guttene i sekken, er lappen på kjøkkenskapsdøren. Skal vi huske å ta noe med ut av huset, så henger lappen på ytterdøren. Det er for å hjelpe meg selv og guttene til å huske noe vi må gjøre.

Slike huskelapper finner vi i Bibelen også. Vi skal være hellige, leve gode liv, ære Gud, hjelpe andre, ikke være trassige og mye annet. Men noen ganger er det viktig at vi tar tak i spesielle ting og minner oss selv om hva Gud har sagt om nettopp den situasjonen vi er midt oppi. Vi må bruke Guds ord og retningslinjer til å hjelpe oss å gjøre bedre og vi må ydmyke oss og be ham om den hjelp og styrke vi trenger for å komme enda ett skritt eller to videre.

Hva du trenger å ha en huskelapp eller to om vet ikke jeg, men kanskje er det en ting eller to som Gud har minnet deg om at du trenger å ta tak i? Og ja, vi må gjøre noe selv også. Vi må ta tak i hva vi ser ikke fungerer, vi må søke Guds ord og hjelp i saken, gi vårt beste og stole på at Gud vil hjelpe oss. Her er noen eksempler, hvis de ikke passer deg, anbefaler jeg deg å søke Gud om hjelp og ord som passer din situasjon.

Hvis du har lett for å tenke på negative ting, husk hva Gud sier vi skal fokusere på:

  •  Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det! (Fil. 4:8)
  • med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. (Heb. 12:2a)

Hvis du frykter for hva morgendagen kan bringe

  • Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt. 6:34)
  • Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd. (Jes. 41:10)

Hvis du møter motstand og nedlatende ord/holdninger fra mennesker

  • Svar ikke dåren like dumt som han spør, ellers blir du selv som han. (ordspr. 26:4)
  • Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. (Matt. 5:44)

Neste innlegg kommer mandag 1. juli. PS! Hvorfor ikke overraske noen i helga?

av

Håp i mørke natten

Sett ditt håp til Herren! Vær frimodig og sterk, ja, sett ditt håp til Herren! (Sal. 27:14)

Sjelen er fylt med fortvilelse og mismot. Det virker som om natten er lys i forhold til hva som råder i tankene. Livet har vært nådeløst og hardt den siste tiden. Smerte og sorg, fortvilelse og frustrasjon, fordømmelse og tvil griper sterkere og sterkere tak om hjertet. Vil det aldri ta slutt? Vil det aldri bli bra? Vil det aldri gry av dag?

Det er noe som kalles sjelens mørke natt og det er betegnelse på tider der det er veldig tungt. Prøvelser kommer inn på rekke og rad og samtidig med dette er Gud plutselig blitt stille. Vi føler at våre bønner ikke når lenger enn taket, vi føler at våre sukk og tårer ikke enses, vi føler at vi er forlatt og står ensomme i vår kamp. En kamp vi vet vi vil tape… for vi er ikke sterke nok i oss selv til å overvinne synden som har fanget oss inn, til å overvinne kjempen (økonomi, sykdom, fortvilelse, angst og annet) som har reist seg og står truende over oss og i stede for at det lysner av dag blir skyggene lenger og lenger og nattens mørke senker seg tungt over oss. Hva skal vi gjøre?

Vi kan enten la denne tiden trekke oss nærmere Gud eller vi kan la den ta oss bort fra Gud. Det er ei tid der vi virkelig stilles på valg, vil du tro at Gud er den han sier han er og at han vil gjøre hva han har sagt han skal gjøre? Vi må velge å enten la mismotet vinne fram eller vi må fortsette å håpe selv om alt håp er ute.

i Rom 4:18 leser vi: Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag… Abraham ventet i 25 år på at det løftet Gud hadde gitt om løftes-sønnen ble oppfylt. Vi vet at det var tider der Abraham sprang foran Gud og prøvde å fikse opp i det selv og vi vet at han hadde tvil og at mistro var i hjertet. Men det flotte er at selv om han feilet og falt, selv om han kjente på mismot og tvil, hadde han et lite håp likevel. Et håp som var grunnfestet ikke i egen kraft, styrke og evner, men et håp som var forankret i hvem Gud var og hva han hadde sagt. Og at Abraham ikke slapp dette håpet var hva som bragt løftet til oppfyllelse.

Hebreerbrevet nevner også Abrahams tro og vi leser i 6:18-19:  Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget… (vers 19 uthevet)

Vi oppfordres til å gripe det håp som ligger foran oss, eller som startverset sier: Sett ditt håp til Herren! I vers 19 leser vi hva dette håpet som vi skal sette vår lit til er, nemlig Jesus selv. Setter vi vårt håp til Herren kan vi vite at vi er trygge fordi vi har et fast anker for sjelen.  Å sette sitt håp til Herren er en bestemmelse som nødvendigvis ikke  automatisk følges av gode følelser, men med tiden vil vi se at Gud er trofast og nådig og at han vil gripe inn og utfri oss. Sett ditt håp til Herren og du vil se at Han er trofast og sann, han vil hjelpe deg. Ved Guds hjelp vil du oppleve å bli ført tilbake til et sted der fred, glede, kraft og styrke råder.

Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos.12:7)

av

å være modig

Så sa David til sin sønn Salomo: «Vær modig og sterk, gå til verket! Vær ikke redd og mist ikke motet! For Herren Gud, min Gud, er med deg. Han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg før du har fullført alt som skal gjøres for tjenesten i Herrens hus. (1. Krøn. 28:20)

Den ene av guttene mine ble i fjor høst plutselig mørkredd. Det kom nesten over natta og det førte til at skulle han ut måtte en voksen være i følge, det var ikke nok med en bror eller en kompis. Da høstmørket kom på skikkelig etter klokkestillinga for litt siden, viste det seg at frykten er der fortsatt. Det kom tydelig fram en kveld han skulle gå et lite stykke alene. Jeg fikk telefon om at det gikk ikke ann å kjøre han til døra pga plutselig snøfall som gjorde det umulig å gå komme opp bakken. Jeg sier så fort jeg kan «ha det» og kommer meg ut døra. Jeg visste jo han ikke likte det i fjor, det kunne være det var slik fortsatt. Jeg møter en gutt som kommer gråtendes og ikke er høy i hatten og når vi kommer inn klemmer jeg godt og lenge før vi beveger oss til badekar og godt varmt vann.

Det roer seg fort og vi får en prat hvor vi finner ut av tingene. Så vi er enige om en ting: Det er når vi er redde vi må være modige, og det var han. Om han ikke likte å gå i mørket, så gjorde han det. Om han måtte gråte litt, så var det fortsatt å være modig og møte frykten.

Det er ikke godt å være redd for noe. Frykten for det ukjente, for å mislykkes og annet kan hindre oss fra å ta de nødvendige stegene. Frykt kan hindre oss fra å gå inn i de ting Gud har vist oss, det kan hindre oss fra å benytte gode muligheter, det kan hindre oss fra et rikere liv.

Med en gang jeg fikk vite hva gutten min var oppi, kom jeg han i møte. Jeg passet på å omslutte han med mye omsorg og støtte etter hans modige tur hjem. Når vi møter ting i livet som trigger frykten vår, er det ikke slik at Gud trekker seg bort for å se om vi takler dette, men han er der med oss og passer på at vi blir omsluttet med omsorg og får nok oppmuntring til at vi også neste gang vil våge.

Mot er ikke fravær av frykt, det er å våge å møte frykten.

av

Hvorfor er du så engstelig?

Jeg tror at det er noen som trenger å lese disse ordene akkurat nå. Om akkurat nå er i dag eller en gang senere vet jeg ikke, og det har liten betydning. Jeg vet bare at Gud ønsker å trøste ett eller flere av sine barn, Gud ønsker å overbevise deg om at du er ikke alene, du er ikke fortapt, du er elsket.

Kanskje er dette litt gjenkjennelig: Tankene ikke bare svever forbi men de overtar hele fokuset. De beveger seg tilbake mellom frykt, tvil og usikkerhet. Hvorfor er så mye vanskelig, hvorfor føler jeg ikke fred, hvorfor finner jeg ikke løsninger? Gud, det kjennes ut som en tvangstrøye holder meg tilbake, det kjennes ut som om taket er av jern og holder meg på avstand fra deg. Er jeg ikke god nok, har keg gjort for mange feil, er ikke nåden stor nok? Har jeg virkelig tråkket over grensen for hva du kan tilgi og glemme denne gangen? Hva er galt med meg siden jeg ikke klarer å høre din stemme? Hvorfor så mange redsler på alle kanter, hvorfor så mange mørke og tunge stunder?

Min venn,
jeg forstår at du er oppi en tid i livet der alt kjennes umulig, tungt og vanskelig ut. Hjertet er kanskje fylt med frykt og motløshet, sinnet er fullt av tunge, mørke og vonde tanker, omgivelsene bringer lite håp om bedre tider. Det er virkelig høst og vinter på en gang.

Du står i en tid der du må velge å tro Guds ord som sant. Det er ikke gode følelser, positive mennesker og omgivelser som legges tilrette som viser deg hvem du er i Guds øyne, det er Guds ord som forteller deg dette. At ting er menneskelig sett bra og enkelt, er nødvendigvis ikke et tegn på Guds velvilje og gunst, like lite som tunge tider er et tegn på at Gud er misfornøyd. Livet er slik, det er gode dager og det er vonde dager.

Men mens verden er full av forandringer og omskiftninger, er Gud alltid den samme. Gud elsker deg med en evig kjærlighet, det kan aldri forandre seg. Gud er trofast, han vil aldri forlate eller svikte deg. Gud er med deg og leder deg alltid, han trekker seg ikke tilbake fordi det ble et feilskjær eller to. Gud er ikke sint på deg eller synes at nok er nok, han gleder seg over deg og ser med kjærlighet og velvilje på deg.

Gud er den beste pappa som finnes, hans kjærlighet til deg er uforanderlig. Gud er allmektig, han har kontrollen også i de ting du ikke har oversikt over. Om du ikke føler og merker at Gud er der hos deg, så tro hans ord. Tro at Gud er så god som Bibelen sier, tro at han er så trofast som Bibelen sier, tro at Gud er den han sier han er.

Hvis Gud elsker deg med hele sitt hjerte, hvis hans kjærlighet er evig, hvis hans barmhjertighet og nåde aldri tar slutt, hvis ingenting er umulig for Gud, hvis Gud kan vende vondt til godt, trenger du egentlig å være engstelig?

Du er trygg i hans armer, du er elsket,
Gud er der med deg og sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! (Jes. 41:10a)

av

lydighet utfra kjærlighet

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. (Joh. 14:23-24)

Vi har endel faste rutiner i løpet av dagen, og en av dem er at jeg alltid spør guttene hva de vil ha på skolematen den enkelte dag og hva de vil ha til frokost og de får det de sier (så lenge det er innenfor sunnhetens og rimelighetens grenser).

Det høres ut som en liten og ubetydelig ting. Men tenk deg hvis jeg spurte dem om hva de ville ha og så gikk hen og laget noe helt annet, og at jeg gjorde det oftere enn jeg laget hva de spurte etter. Hvordan tror du de ville opplevd det? Ville de følt seg sett, hørt og ivaretatt? Ville de tenkt at «mamma er glad i meg» eller ville de trodd jeg ikke brydde meg? Jeg lager hva de sier som ett lite tegn på min kjærlighet for dem, det er en av mine praktiske måter å vise at de er viktige og betydningsfulle for meg.

Gud ønsker vi skal lyde hans ord fordi vi elsker ham og ikke fordi vi er redd for straff eller fordi vi blir vettskremt med tanken på å havne i helvete. Lydighet fordi vi elsker Gud og vil være ham tilbehag.

Hva driver deg til å være lydig mot Herrens ord og tiltale? Kjærlighet eller frykt?