av

Men jeg vet ikke hva det er…

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. (Rom.8:26)

Jeg er trist og lei, men jeg vet ikke hvorfor…
Jeg er sliten og nedfor, men jeg skjønner ikke hvorfor…
Det er tungt og vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor…

Mange ganger kan vi oppleve å kjenne på følelser og tilstander som ikke er gode og lette, men vi klarer ikke sette fingeren på hva som er den utløsende årsaken. Og derfor, fordi vi ikke vet hvorfor, lar vi være å søke Gud om hjelp. Hva skal vi si til Gud? Vi vet jo ikke hvorfor det er som det er…

Nettopp det kan vi fortelle Gud.

– Gud, jeg er trøtt og sliten, men skjønner ikke hvorfor. Hjelp meg Gud. Gi meg styrke, og gi meg visdom og innsikt.
– Gud jeg er nedfor og ting er tungt og vanskelig, men det er ingen ting som tilsier at jeg skal ha det slik. Gud hjelp meg, gi meg trøst og styrke. Vær du mitt sterke vern.
– Gud, alt er bare for mye. Jeg orker ikke dette, må du bære meg, vær min trygge havn og min styrke.

Vi trenger ikke ha svarene på hvorfor vi føler og opplever ting som vi gjør når vi går til Gud, våre sukk og tårer er nok. Gud ser hjertene og han kjenner oss bedre enn vi gjør selv. Om ikke vi vet svarene på våre hvorfor, vet Gud dem, og han vet også veien ut av dem.

av

i Ham

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham… (Kol.2:6)

Jeg klarer ikke forstå hva jeg leser i Bibelen…
Jeg klarer ikke å være tålmodig med naboen, for det er jo stadig bråk og høy musikk…
Jeg klarer ikke være hyggelig med han på kontoret for han sniker seg unna oppgaver…
Jeg klarer ikke å la være å påpeke feil hos ektefellen, for jeg er så irritert over dem…
Jeg klarer ikke å fortelle andre om Jesus, for hvorfor skulle de høre på meg…
Jeg klarer ikke overvinne svakhetene mine, de fanger meg alltid inn igjen…

Jeg klarer ikke… har du tenkt noe av det over eller ting som likner?

Kanskje er det en av de såre og litt ydmyke innrømmelser vi må komme med, vi klarer ikke i oss selv. Vi klarer ikke være gode nok, tålmodige nok, kjærlige og nådige, hellige og rettferdige… vi klarer ikke.

Vi har lett for å fordømme oss selv for alt vi ikke klarer, men Gud forventer ikke vi skal klare i oss selv. Jesus kom fordi vi ikke kunne selv, Gud selv har ordnet opp. Når vi tar imot Jesus som Frelser, får vi også tilgang til hjelp. Når vi lar Jesus være Herre i våre liv, og vi innrømmer svakheter og feil og ber om hjelp, vil Gud gjøre sitt verk i oss.

Bare Gud kan skape forandringer av evig verdi og karakter, bare Gud. I Ham, i Kristus, vil vi finne alt hva vi trenger for å stå som mer enn overvinnere. Vi gir ikke opp, vi gir det over til Gud.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere,
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)

av

å komme fram for Gud med sorg

Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal.62.7)

En av de tingene vi lett glemmer om Gud er at han tåler våre klagerop, våre sukk, vår sorg og våre smerter. Vi har for lett for å tenke at vi må klare selv og at vi ikke må «sutre» så mye. Men er noe vanskelig for oss, er Gud virkelig interessert i å høre om det. Jo, Gud vet det allerede, men han ønsker at vi skal komme til han og personlig si hva det er som tynger og plager oss. Gud tåler vår smerte, våre tårer, vår frustrasjon og alt det vi ser på som mindre gode følelser. Gud tåler det, Gud vil høre om det, Gud vil hjelpe oss gjennom det.

Det frustrerer meg veldig de gangene jeg ser guttene sliter med noe som de ikke vil snakke med meg om. Kanskje de ikke helt vet hva det er som plager, men jeg vet at vi kan snakke oss til større innsikt og forståelse. Hjertet lengter etter at de skal snakke med meg, for jeg ønsker så gjerne å hjelpe og bære dem gjennom det vonde. Slik tror jeg Gud også er, bare i enda større grad.

Gud er interessert i hele vårt liv. Ingenting er for lite til å fange og få hans oppmerksomhet, og ingenting er for stort eller vanskelig til at han kan hjelpe.

Bare hos Gud skal jeg være stille, fra ham kommer mitt håp.
Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.
Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud.
(Sal.62.6-8)

av

Alltid elsket

Guttene kikker på meg med store og spørrende øyner og spør overrasket: «Hvorfor får vi pizza og brus til maten?» Jeg later som ingen ting og spør om ikke de liker det lenger eller? «JO! Men i dag?» «Jeg tenkte vi trengte å kose oss litt sammen og jeg visste dere ville like dette», svarer jeg og får dem til bords.

Dette skjer i kveldingen etter en dag der krangling, fant og ulydighet har preget store deler av tiden fra soloppgang til solnedgang. Dråpen fløt til slutt over for mor og det ble rom-arrest på halvannen time for begge guttene. Jeg bruker de første minuttene til å trekke pusten for så å sette igang med maten.

Hadde guttene «fortjent» en slik kveld? Nei. Er guttene mine verdt en slik kveld? JA!

Vi har ikke fortjent noe som helst fra Gud, men likevel er vi elsket med en evig kjærlighet, omsluttet av hans barmhjertighet og nåde. Og som guttene mine, trenger vi å oppleve at vi er elsket og verdsatt når vi føler vi minst fortjener det. Eller som den kjente: «Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest»

Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor har jeg hele tiden vist deg miskunn. (Jer.31:3)

Relaterte poster:
Evig kjærlighet
Pappa elsker deg uansett
Frydefull kjærlighet

av

Be for hverandre, ikke om hverandre

Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1.Tess.5:11)

Kjære Gud, du ser at jeg har problemer med å forholde meg til så og så, jeg ber om at du må forandre han/henne. Vis nåde og gi visdom om hvordan han/hun skal forandre den og den tingen… Gud velsi…..STOPP!

Noen som kjenner seg igjen? Vi har så lett for å gå til Gud å be OM hverandre i stede for å be FOR hverandre. Men helt ærlig, er ikke det å be OM noen ofte bare baksnakkelse og nedsnakking av andre? «uff de er så fæle og vanskelige… uff at de ikke kan forstå og se min side… uff at de er så korttenkte, idiotiske og egoistiske». Vi vet at dette er en bønn Gud ikke har behag i. Gud godtar ikke at vi snakker slik om hverandre, verken oss i mellom eller til ham.

Vi må finne ut om våre gnisninger med ett annet menneske er kun en irritasjon eller ett problem. Er det irritasjon trenger vi å søke Gud om nåde, tålmodighet, styrke og barmhjertighet. Er det ett virkelig problem, er det ikke vår sak å fortelle Gud hvor ille det er og hva Gud må gjøre, men vi skal be FOR dette mennesket. «Gud gi oss begge visdom og innsikt. Takk for ditt ord som sier det er hjelp å få. Må du få din vei, må du gjøre hva bare du kan.»

Når vi ber FOR hverandre blir vi satt i en posisjon der vi kan oppmuntre og styrke andre, fordi vi lar nåde og kjærlighet råde. Hvis vi bare ber om andre, vil vi bygge opp store lager av misnøye og utilfredshet i eget hjerte, og vi vil være negativt innstilt til det andre mennesket.

Ber du OM eller FOR andre mennesker?