av

Ta ansvar for egen synd

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes;
den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet.»
(Ordspr. 28:13)

En sann troende vil nå og da falle i synd, men han vil ikke bli værendes i den, han vil ikke svømme rundt i synd og påberope seg Guds nåde. Den som bevisst lever i hva Guds ord sier er synd- og som ikke har noe problem med det- bør revurdere sin bekjennelse.

For dette var en sorg etter Guds vilje; altså har vi ikke gjort dere noen skade. En slik sorg fører til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men sorg som er av denne verden, fører til død. (2. Kor. 7:9b-10)

Vi kan ikke drive å unnskylde våre synder med at «vi er jo bare mennesker». Ja, vi er bare mennesker, og noen ganger så faller vi i synd. Men er vi virkelig kristne, så liker vi det ikke og vi fylles med sorg over våre fall og vår synd. Vi lar det ikke «skli forbi» med en «nåden holder», vi ramler på kne innfor Herren og ber om nåde, ber om tilgivelse, ber om renselse og gjenoppretting. Vi ber om hjelp til å bli bedre og at vi skal få innsikt, visdom og kraft til å ikke falle igjen. Ikke den sorg som verden kjenner på, en skamfølelse som bunner i at «hva vil andre tro om meg hvis de finner dette ut» eller en frykt for at det skal bli kjent. Men en sorg over at vi har syndet først og fremst mot Gud. Han som gav sin sønn for oss, han som sonet for vår synd, han som vi elsker og ønsker å ære ved å leve hellige liv.

Vi skal ikke gjøre synd mindre alvorlig enn det er, Jesus kom for å sone straffen for våre synder. Våre synder, mine synder, førte til at Jesus måtte lide noe grusomt og også dø for at jeg skulle ha den utrolige mulighet jeg har til å leve i fellesskap med Gud. Jeg får være Guds barn og jeg har fått frihet til å tjene Gud uten å være i syndens lenker.

Men hvis vi virkelig lever i overensstemmelse med Ordet og virkelig streber etter å leve hellige liv i Åndens kraft, og så faller i synd, ikke la det holde deg borte fra Gud. Det er tilgivelse og nåde også for dette, hvis du virkelig angrer og omvender deg av et helt hjerte, finnes det tilgivelse, renselse og gjenoppretting for dette også.

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Joh. 1.8-9)

 

av

Familie, Guds Ord og gaveutdeling

Ettermiddagen i går ble brukt sammen med familie og med enkel feiring av bursdagen til 3 av hunnkjønnene. Det er godt å være sammen og det er herlig å se hvordan de yngste (1 og 3 år) sprer så mye glede og lykke 😀 Også godt å se hvordan mine store gutter på 13 og 15 koser seg sammen med de små. Vi må huske å bruke tid sammen når vi kan og aldri ta hverandre for gitt. Vi skal ikke gå rundt og frykte vonde ting, men sannheten er at vi vet aldri hvor lenge vi har hverandre, så: Bruk tid sammen, vis omsorg og kjærlighet og støtt hverandre i både gode og vonde dager.

Jeg har valgt bort å skrive nytt innlegg, men ønsker å dele to innlegg fra den andre bloggen med dere.

Det første er et som ble skrevet torsdag morgen og som heter «Jeg skal lese senere…».
Utgangspunktet er de siste versene i Ordspråkene kap 24 hvor den som skriver sier at han gikk forbi en lat manns åker og da han så hvordan det så ut ble det til lærdom for ham. Jeg skriver at den fattigdom han viser til og også at det er overgrodd av nesler og steingjerdet er revet ned kan overføres til vårt forhold til å lese Guds Ord. Hvis vi alltid utsetter å lese i Bibelen vil vi bli ført inn i en åndelig fattigdom og vi vil også være mer utsatt for «ugress» i vårt indre og mer utsatte for å begå feil. Dette fordi vi ikke har den visdom, innsikt, beskyttelse og annet som det å daglig ta til oss ordet,grunne på det og etterleve det gir oss. For å lese alt trykk lenken i toppen av avsnittet.

davDet andre innlegget jeg vil gjøre dere oppmerksomme på er «Gaveutdeling«.
Jeg har gaveutdeling på den andre bloggen og ønsker selvsagt å gi dere også mulighet til å delta 🙂
Som vanlig er det IKKE krav om at du må like, dele, kommentere eller følge for å delta i trekningen. Ønsker du å vite mer om de 5 ulike gavene og hvordan det hele foregår, så er du hjertelig velkommen over på den andre bloggen. Trykker du lenken over kommer du direkte dit 🙂

Ønsker dere alle en god helg!
Guds fred og velsignelse!

av

De fem Solas fra reformasjonen

Reformasjonen bragte med seg mye godt, og de fem prinsipper som fremkom som gjensvar på den katolske kirkens bortgang fra bibelske prinsipper, er fortsatt gode rettesnorer for hvordan vi bør leve og tenke i forhold til Gud, frelse og Bibel i dag også. Du har kanskje hørt om de fem Solas? De to første får litt mer utdypende forklaring enn de tre siste.

1. Sola Scriptura (Skriften alene)
Guds ord alene er autoriteten til å fastsette doktriner/læresetninger.

Dette står i sterk kontrast til i dag hvor mange fremtredende forkynnere hevder de har fått syner eller visjoner fra Gud som ikke kan bekreftes i Guds ord, men de redder seg «pent» unna med å si; Du vil ikke finne det i Bibelen, men ta det med ro, Jesus sa det til meg. Dette ville tidligere automatisk bli avfeid både som falsk lære og vranglære, i dag blir endel av disse «ulvene» omfavnet og fremstilt som prakteksemplarer og forbilder av mange innen kristenheten…

2. Solus Christus (Kristus alene)
Jesus har alene gjort det som er nødvendig for frelsen.
Dette kom med som et punkt da den katolske kirke hadde beveget seg bort fra at det var i Kristus alene frelsen var,  de hadde innført egne tradisjoner og regler som i mange tilfeller ble holdt høyere enn Jesu soningsverk. Hva vi gjør for kirken, hva vi gir til kirken, lovgjerninger og annet kan ikke frelse oss eller bidra til en «lettere» dom. Vi må heller ikke si en spesiell bønn eller annet «kirkelig» bestemt foran en ordinert prest for å bli frelst, ei kan vi smiske oss til frelse gjennom gode gjerninger og/eller pengegaver til kirken. Kristus alene.

3. Sola Gratia (av nåde alene)
Ingen av oss fortjener annet enn Guds dom. Frelsen er fullt og helt et Guds verk og et nådens verk. Vi kan ikke gjøre oss fortjent, vi har alle syndet, men likevel gir Gud oss den gave det er å bli frelst når vi tar imot Jesus som frelser og herre. Det er alt av nåde, og nåde alene.

4. Sola fide (av tro alene).
Kanskje har du hørt denne ?
Rettferdiggjørelsen er av nåde alene gjennom tro alene og i Kristus alene.
Kun gjennom å tro på Kristi verk og motta nåden Gud gir blir vi frelst. Vi kan ikke gjøre noe som helst selv for å bli kjent rettferdige innfor Gud.

5. Soli Deo Gloria (til Guds ære alene)
Tenk hvor fantastisk at vi er ment å leve liv som er til Guds ære og glede!!! Målet ved frelsen er ikke at Gud skal gjøre masse for meg (vi har allerede fått det største mirakel gjennom frelsen), men at vi skal leve hele våre liv til hans ære!

***
Du finner mye om dette bare ved å søke de 5 solas på nettet. Jeg for min del holder også bl.a. på med ei innholdsrik bok om kirkehistorien (Church History in Plain Language av Bruce L. Shelley). Utrolig mye spennende å ta til seg, og mye nyttig lærdom. En ting som ofte har forundret meg er den motvilje enkelte har til å lese historie, vi trenger det for å forstå hvorfor vi er der vi er i dag, men også for å hente lærdom om hva som var bra og hva som ble feil i tidligere tider. Det som har slått meg er hvor mye av den vranglæren som kirken kjempet mot mellom år 100-300 som er kommet med full fart og trykk inn i dagens kristenhet. Den gang ble det for det meste avvist, i dag er det mange som omfavner det… vi må lære av de som har gått foran oss.

 

av

Å tro på Gud i umulighetene

I 2. Mosebok kap. 14 leser vi om hvordan Israelsfolket er kommet ut av Egypt og er, av Gud, blitt ledet til å slå leir rett foran Sivsjøen (v2). Moses blir fortalt av Herren at han vil vise sin herlighet på Farao og alle han kommer med v4). Gud sier ikke noe om hvordan, bare at han skal gjøre noe.

Israelittene løfter øynene og ser Farao og hele hans hær og en stor frykt griper dem (14.10) og de roper til Herren. Snart blir deres frykt snudd til misnøye og klage mot Herrens tjener Moses og de anklager ham for å føre dem i den visse død når de heller kunne vært i Egypt og hatt det bedre.(v11-12). Moses lar seg ikke påvirke av ordene deres og sier bare: «Vær ikke redde! Stå fast, så skal dere få se at Herren frelser dere i dag!» (v13a).

Moses har tydeligvis blitt mye mer grunnfestet i sin tro på Gud i forhold til da han var i starten av kallet sitt. Jeg husker hvordan hans første dag på «jobben» endte. Farao ville ikke høre på ham, folket fikk større byrder lagt på seg, de klaget på Moses og Moses selv sa at Gud ikke hadde gjort noe for å befri sitt folk (2. Mos. 5). Nå ser vi en leder som står rakt og i tillit til at Gud kan og som ikke bøyer av for andres tvil og motstand. Moses er blitt hva vi kaller, mer moden i troen og mer grunnfestet. Hans erfaring med Gud i og gjennom hans liv har ført til at han har en sterk tro på at hva Gud fører oss til, vil han også ta oss igjennom. Etter alle de under som Gud gjorde ved han og Arons hender, så vet Moses at Gud svikter ikke sitt folk, han vil holde den pakt han opprettet med Abraham og han er mer enn mektig nok til å kunne hjelpe dem. Det er en en total visshet i ordene han sier: «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille» (v 14).

Jeg husker en tale jeg hørte av David Wilkerson for mange år siden som var i forhold til denne hendelsen og også den lovsang som ble gitt til Gud på den andre siden. Wilkerson sa treffende at det var rett sang, men på feil side. (Jeg lenker til denne under hvis noen vil høre/lese).

Når vi vet at Gud har ført oss til noe kan vi være helt sikker på at han vil ta oss igjennom. Vi kan stole på Gud, på hans pakt og at Han er mektig til å ta oss igjennom. Vi kan synge seierssangen midt i prøvelsene, også når vi ikke ser veien videre. Ikke fordi vi er sterke og dyktige, men fordi Gud er Gud og han vil alltid stride for sine og hjelpe sine til deres rett. Vi kan i tro glede oss over at Gud vil virke dette sammen til det beste og at Han har en vei igjennom og ut av dette.

Alle møter vi omstendigheter som krever at vi må velge å tro at Gud er Gud. Våre umuligheter er ikke det for Gud, men vi må velge å tro dette som sant og vi må velge å drive tvilen bort fra våre hjerter ved å minne oss selv på at Gud er Gud. Ofte blir vi så opptatt av hva vi står overfor at prøvelsen blir mye større for oss enn Gud er for oss (selv om vi ikke alltid vil innrømme at vi tenker og føler det), men vi må velge å tro at Gud er den han sier han er og at han kan gjøre hva han har sagt. Hans løfte om å aldri svikte oss eller forlate oss står fast, også hans ord om at han vil lede sine og både befri dem, gi dem styrke og visdom og å vende alt til noe godt. I møte med livets umuligheter kan vi, tross hva det synlige forteller oss, i vårt indre synge takkesanger til Herren og glede oss over å stå i en mulighet der Gud vil vise oss sin herlighet gjennom hvordan han hjelper oss.

Moses ledet folket gjennom vannet og når de kommer på andre siden og ser hvordan Gud lar vannet flomme over egypterne og tar livet av dem alle, da blir deres frykt snudd til gudsfrykt og de begynner å prise og takke Herren.

La oss velge å gå i den tro og tillit til Herren som Moses viste mens prøvelsen stod på og synge hans pris midt i mørke og motgang. La oss ikke vakle i troen på Guds allmakt slik folket gjorde (selv etter alle de under de hadde sett) og måtte se og erfare hans forløsning før vi klarer å si at Han er Gud og verdig all vår lov og pris. Tro at Gud er Gud også når umuligheter og prøvelser møter deg.

***
Kilder til fordypning som er brukt er denne gangen:
ESV Study Bible (Crossway 2008)
Daglig Bibelkommentar 1, Oddvar Nilsen (Filadelfiaforlaget 1986)
David Wilkerson; Talen «Right song, wrong side» fra 15.11.2009
video/mp3 av talen på TSCNY sin side, utskrift av talen i pdf på World Challenge sin side.
av

En sann bibelsk omvendelse

Hvordan kan vi vite at noen virkelig er blitt frelst? Er det tegn på sann omvendelse som vi kan se etter eller må vi bare ta andre på deres ord? Dette er viktige ting å tenke over siden vi lever i en tid der mange som kaller seg kristne faktisk ikke er født på ny. De har ikke tatt imot den frelsende troen, de er ikke født på ny av Ånden. Som jeg har skrevet tidligere: Det å ha bedt en frelsesbønn, å gjenta noen ord etter noen andre, betyr ikke at du er frelst. Frelsen er ikke en viljeshandling eller følelseshandling vi mennesker utfører, det er Guds verk fra ende til annen som vi bøyer kne for og aksepterer.

Jeg satt og leste i Lukas her om dagen og kom til historien om Sakkeus og plutselig gikk lyset opp for meg: Sakkeus kjente virkelig til loven. Det står ved loven lærer vi synden å kjenne (Rom. 3:19-20), at det er loven som viser oss at vi alle kommer veldig til kort når det gjelder å leve de hellige og syndfrie livene som kreves for at vi kan tre inn i Guds nærhet (Rom. 3:23). Dette hadde tydeligvis jobbet i Sakkeus, for han hadde en sterk lengsel etter å se Jesus. Loven hadde viste ham at han var en synder verdig Guds vrede og dom, men han hadde også hørt ordene om at Jesus forkynte riket, at han var Davids sønn og at han tilgav synder. Så derfor gjorde Sakkeus hva han kunne for å se Jesus. Om Sakkeus var bevisst sin syndige tilstand før han klatret opp i treet, eller om han ble det da Jesus snakket til ham, skal jeg ikke si med sikkerhet. Kanskje opplevde han som Natanael (Joh. 1:48) å være kjent og sett i det innerste da Jesus sa hans navn. Jesus visste hvem han var, uten at noen sa noe! Dette kan ha utløst en forståelse av at Jesus er mer enn et menneske, akkurat slik han hadde hørt, og han kan ha blitt overbevist der og da. Uansett ser vi at Sakkeus blir møtt med nåde og velvilje fra Jesus. Jesus sier at han skal ta inn hos Sakkeus og skaper med det stor misnøye hos mennesker rundt seg, for Sakkeus var tross alt en stor synder, og så skal Jesus gå inn til ham?!

Jesus visste selvsagt at Sakkeus var en synder, men han viste med sin handling at der det er en tydelig og klar gudslengsel, der er ikke han avvisende. Jesus kom tross alt ikke for de friske, men for de syke, og den viktigste legedom et menneske kan motta er frelsen, å bli tilgitt og renset. Jesus så hjertet og visste at dette var en mann med et hjerte som lengtet etter tilgivelse og fellesskap med Gud. Som Jesus selv sier litt senere: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt». (Luk. 19:10)

Sakkeus står fram og sier noe litt forunderlig når Jesus er i hans hus: Herre, jeg gir halvparten av hva jeg eier til de fattige og har jeg presset penger av noen skal jeg gi firedobbelt tilbake! «Jesus sier da til ham: I dag er frelse blitt dette hus til del, siden også han er en Abrahams sønn». (Luk. 19:9)

Det er her jeg fikk tanken om at Sakkeus kjente loven, samtidig som vi virkelig ser at han er blitt «en ny skapning». Loven sier at har du tatt noe urettmessig fra andre skal du legge til 1/5 når du selv tar initiativ til å det levere tilbake, men Sakkeus sier han vil gi firedobbelt tilbake, og dette er straffen som loven setter på dem som blir tatt for tyveri av f.eks. andres dyr. Sakkeus gir med dette opp hele sin rikdom, halvparten til de fattige og så i overflod til de han har røvet fra. Dette står i skarp kontrast til den rike unge mannen som vi leser om litt tidligere i Lukas, som ikke ville gi slipp på sin rikdom. Det er liten tvil om at Sakkeus er blitt «en ny mann»!

Enkelte tegn på omvendelse som vi finner i denne teksten og ellers i NT:
«Ny skapning» og «født på ny av Ånden» er livsforvandlende øyeblikk og hendelser som vil føre til endring i menneskers liv, hvis ingen ting forandres, kan man faktisk stille spørsmål ved ektheten av omvendelsen.

  • Ånden vil skape en lengsel i den troende etter å bli bedre kjent med Gud. Å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren, nåden, frelsen og alt annet, vil være en lengsel som driver den nye troende til å søke Herren. Og hva bedre sted å bli bedre kjent med Gud enn å lese de ord han har gitt oss? Endel sier de elsker Jesus så mye, men de åpner aldri opp Bibelen for å bli bedre kjent med ham, hvor mye elsker de ham egentlig?
  • En voksende grad av helliggjørelse vil ta sted. Dette er en naturlig følge av å bli født på ny og å vokse i kunnskap og kjennskap til Herren. Så la oss huske at dette foregår både i forskjellig tempo og på forskjellige områder for den enkelte, men det skal være en større grad av hellighet i en troendes liv etter som tiden går. Dette betyr både å vende seg bort fra de gale ting man har gjort og å begynne å gjøre andre og gode ting. Det betyr også en endring i vårt indre menneske og at vi likedannes Kristus mer og mer etter som årene går.
  • Lydighet mot Guds Ord og Guds ledelse og tiltale.
  • Kjærlighet til Gud som fører til kjærlighet overfor andre mennesker. Vi lever ikke lenger først og fremst for oss selv, men for Gud og andre.
***
Fordypningskilder jeg har brukt utover Guds ord er denne gangen:
– ESV StudyBible  (Crossway 2008),
– Norsk Studiebibel (Bibelforlaget 1998) og
– Studiebibelen bind II (Illustrert Bibelleksikon 1978)