frelse

av

en kraft til frelse

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. (Rom.1:16-17)

Enkelte er så opptatt av å tekkes mennesker og ikke bringe anstøt, at de lager en «soft&light-utgave» av evangeliet. Det er mye nåde og kjærlighet, men det er ingen synd, omvendelse og helliggjørelse. Dette kan i det korte løp gi noe som synes som en positiv effekt. Siden mennesker fasineres av ett lykkebudskap der de bare skal få det bedre og i overflod, mens de selv må gjøre lite og ingenting, vil de komme og de vil fylle benkeradene våres.

Hva vi glemmer er at hvis vi åpner døra for mennesker med en light-utgave av evangeliet, er at den samme døren vil smelle veldig hardt tilbake i vårt eget fjes. Kanskje har vi fått mennesker til å komme, men de kommer for egen vinning. De kommer fordi vi lover gull og grønne skoger, vi lover at Gud skal fikse alt i deres liv og de skal bare ta imot.

Hvis vi pakker alt inn i fluffy nåde og falsk kjærlighet, vil evangeliet fort bli uinteressant, flatt og kjedelig. Vi vanner det så mye ut at det blir smakløst og platt og evangeliet mister sin kraft til å frelse og bevare.

En frelse bygget på soft-utgaven av evangeliet vil være basert på at Gud skal behage meg, den er ikke grunnfestet i at jeg trenger Gud fordi uten ham er jeg fortapt.

Skammer du deg over evangeliets klarhet slik at du moderer det litt for å ikke skape anstøt, eller våger du å si det som Guds Ord sier det?

av

Hvem behage?

Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter. (1.Tess.2:4) -se også Gal.1:10

Det er ikke ukjent at enkelte predikanter pakker Guds ord inn i bomull for å ikke støte noen. «Vi må være litt rund i kantene så ingen tar anstøt» har blitt uttalt flere ganger. Og vi er ikke bedre i vår egen hverdag, vi prøver å være litt forsiktige og gå rundt grøten slik at evangeliet blir lettere for andre å akseptere.

Ved å gjøre dette forkynner vi ikke den hele og fulle sannhet, vi vanner ut evangeliet. Evangeliet er en kraft til frelse når det forkynnes i sin helhet, men hva skjer med det når vi vrir og tvister det til slik  at alle skal kjenne seg igjen og samtidig aldri føle seg støtt av noe? Er det da Guds frelsende evangelium vi forkynner?

Vi skal ikke springe rundt å sende folk til helvete, men vi skal våge å si det som det er. Synd skiller menneskene fra Gud og Jesus er den eneste veien til Gud. Det er ved å akseptere det verk Jesus gjorde du kan bli frelst og komme til himmelen.

Mange vil si det er ett hardt og brutalt budskap og at vi stenger mange mennesker ute ved å si det slik. Skal ikke kristne elske alle da? Jo vi skal, men det betyr ikke at vi skal akseptere alle slags meninger, holdninger og livsstiler. Hva vi skal leve  og forkynne utfra, er sannheten i Guds Ord, og det sier at det er bare Jesus som kan frelse.

Når du forteller andre om Gud, våger du å si det som Guds ord forteller det? Eller er du mer opptatt av å ikke støte (=behage) mennesker og dermed både pakker evangeliet inn i bomull og kutter kanter for at det skal fremstå som mer spiselig?

av

i Ham

Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham… (Kol.2:6)

Jeg klarer ikke forstå hva jeg leser i Bibelen…
Jeg klarer ikke å være tålmodig med naboen, for det er jo stadig bråk og høy musikk…
Jeg klarer ikke være hyggelig med han på kontoret for han sniker seg unna oppgaver…
Jeg klarer ikke å la være å påpeke feil hos ektefellen, for jeg er så irritert over dem…
Jeg klarer ikke å fortelle andre om Jesus, for hvorfor skulle de høre på meg…
Jeg klarer ikke overvinne svakhetene mine, de fanger meg alltid inn igjen…

Jeg klarer ikke… har du tenkt noe av det over eller ting som likner?

Kanskje er det en av de såre og litt ydmyke innrømmelser vi må komme med, vi klarer ikke i oss selv. Vi klarer ikke være gode nok, tålmodige nok, kjærlige og nådige, hellige og rettferdige… vi klarer ikke.

Vi har lett for å fordømme oss selv for alt vi ikke klarer, men Gud forventer ikke vi skal klare i oss selv. Jesus kom fordi vi ikke kunne selv, Gud selv har ordnet opp. Når vi tar imot Jesus som Frelser, får vi også tilgang til hjelp. Når vi lar Jesus være Herre i våre liv, og vi innrømmer svakheter og feil og ber om hjelp, vil Gud gjøre sitt verk i oss.

Bare Gud kan skape forandringer av evig verdi og karakter, bare Gud. I Ham, i Kristus, vil vi finne alt hva vi trenger for å stå som mer enn overvinnere. Vi gir ikke opp, vi gir det over til Gud.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere,
skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. (Fil. 1:6)

av

Kjenner du Gud?

Mine søsken, jeg ønsker av hjertet og ber til Gud at de må bli frelst. For det vitnesbyrdet gir jeg dem at de brenner for Guds sak, men uten virkelig å kjenne ham. De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet. Derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. (Rom.10:1-3)

Det er mange som kjenner til Gud. Det er de som har hørt og lest om ham, de som har gått på møter og kristne samlinger, de som har vært med i de riktige aktivitetene, de som har sagt og gjort de «riktige» tingene og endel av alle disse kaller seg også kristne.Men kjenner de Gud og hans rettferdighet?

Og dette er spørsmål vi bør stille oss selv:
Prøver vi å gjøre oss rettferdige og gode nok gjennom eget strev og egne gjerninger, eller har vi opplevd Guds underfulle nåde og ikledd oss hans rettferdighet?

Kjenner vi bare til Gud eller kjenner vi Gud personlig?

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. (Ef. 2:8-9)

av

fra A til B

«bil-metafor-uka«
Vi finner en god del lignelser i Bibelen. Noen veldig korte, andre lengre. Fellesnevner er at de er knyttet til mennesker og hverdagshendelser, om noe menneskene rundt Jesus var vel kjent med. I dag er det ikke sau, fisk og jordbruk som er gjengs, men heller teknologi, velferd og kommunikasjon. Denne uka vil vi gå gjennom bibelske prinsipper med utgangspunkt i bilen.

Fra A til B

Det finnes ikke frelse i noen annen (Jesus Kristus), for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved. (Ap.gj.4:12)

Bilen er ett fremkomstmiddel vi benytter oss av for å komme fra ett sted til ett annet, fra A til B. Mens vi for å komme oss rundt har ulike muligheter å velge mellom (bil, buss, sykkel, bein, båt og annet) er det derimot, når det gjelder å komme til himmelen, bare en mulig fremkomstmåte. Gode gjerninger, ett godt liv, gavmildhet og annet holder ikke, selv om det er en utbredt oppfatning at mange vil være i himmelen fordi de var snille og gode. Bibelen er tydelig på at det er bare gjennom å ta imot Jesus som Frelser og Herre at man kan komme til himmelen. Det er mange måter å bli kjent med Jesus på, men Jesus er den eneste måte å komme til himmelen på.