Guds omsorg

av

Gud er en god Far

Torsdag våknet jeg med kraftig senebetennelse i skrive (ehh taste)hånden. Det er umulig å skrive mer enn noen få setninger. Velger derfor å bruke et eldre innlegg fra den andre bloggen i stede for å ferdigskrive kladdene jeg har her. Neste uke kommer det også til å postes innlegg fra tidligere år, både fordi de fortsatt er gjeldende og fordi det gir meg hvilepause. Alle lesere ønskers ei riktig god helg!

Gud er en god Far

“Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!” (1.Joh.3.1a)

Bibelen sier at de som tar imot Jesus blir Guds barn. Å ta imot Jesus er mer enn å bare si en bønn, mer enn å bare tro at man tror- det er ett aktivt liv! Frelse er noe som forandrer ett menneske, fordi ett nytt liv er begynt på innsiden. Etter som dager, uker og måneder går- skal forandring ta sted. Man tenker og handler annerledes, plutselig forandres interesser, det som før var greit er plutselig ikke det, verdier endres, og kanskje den dypeste forandring er at man begynner å tenke mer på andre…

For mange ender livet som kristen opp i å følge ett nytt sett regler, det er fort å bli religiøs og tro at en god livsførsel og det å gjøre de rette ting er nok, men selv om dette er viktig er ikke dette kjernen i kristenlivet… Kjernen er at Gud elsker oss så mye at Han gav sin egen sønn for at vi gjennom Ham kunne bli frelst og få komme inn i det nære fellesskap med Gud som vi er skapt til. Mennesket er skapt til å bli elsket og å elske- av Gud og andre mennesker.

Gud ønsker å være Far for oss, Han ønsker å hjelpe oss og å være der for oss, Han tar imot oss med åpne armer- selv de ganger vi har gått skikkelig på trynet, Han veileder og rettleder oss, Han er Far med stor F.

For mange kan det være vanskelig å forholde seg til denne siden av Gud, fordi egne erfaringer ikke er gode. Men Gud er en Far som ikke svikter, som alltid elsker, som alltid gir tilgivelse og nåde, som alltid er der. Alltid trofast, tålmodig, nådig og kjærlig.

Vi fanges fort av hverdagens mas og jag og glemmer å trekke oss litt tilbake å pleie forholdet med Far. Som vi ønsker å være sammen med våre barn, ønsker Gud å være sammen med sine. Jeg ønsker ikke at mine barn kommer til meg bare når de trenger noe, jeg vil være der med dem og for dem gjennom lek og alvor, tårer og latter, sorg og glede, utfordringer og mestringer- jeg ønsker å være der i hele deres liv. Slik er Gud også, Han ønsker å bli sluppet inn i hele våre liv. Hvorfor ikke ta noen minutter i stillhet, takk Gud for at du får være Hans barn, pris Han for den Han er og bare si at du er glad i Ham og trenger Ham…

Lukas 15 har fortellingen om den bortkomne sønn. Han som tilslutt befant seg på bunnen og etter å ha husket alt det gode hos far vender nesen hjem. Han møtes ikke av en pekefinger, han møtes av en far som kommer løpende mot ham og kaster seg rundt han i glede over at han er hjemme igjen. Gutten prøver å forklare og unnskylde seg, men faren vil ikke høre på alle ‘jammen jeg har…’ som kommer. Han tar imot med åpne armer, nådig og kjærlig. Om vi kommer bort, om vi går på trynet, er Gud nådig- Han vil tilgi og Han tar imot oss med åpne armer. Det finnes ikke “en strek i sanden” der nåden tar slutt, Gud tilgir alltid ett angrende barn. Ikke la skyldfølelse og fortid hindre deg fra å være ett barn av Gud… Gud lover at om vi kommer nær til Ham vil Han komme nær til oss!

av

Fred og styrke

Du skal omsluttes med fred og bæres med styrke i mine armer

Linja over var ordene Gud fortalte meg natt til søndag. Det hadde vært en tung kveld for min del, og på slutten av den hadde jeg en av mine sukke-stunder med Gud. Du vet, de gangene vi setter oss ned og sukker og sutrer litt over hva som ikke er så bra, om det som er tungt, det som føles sårt ut og slikt. Jeg liker ikke meg selv helt når jeg har de stundene, for jeg synes jeg er så sutrete. Men samtidig vet jeg at vi må være ærlige om den delen av livet også. Det er ikke alltid like lett, og sånn var det der og da..

Visste du at det bare er en god måte å takle sorg på? Det er å sørge. Hvordan vi sørger kan ha mange uttrykk, men skal vi gjennom sorgen må vi tillate oss selv å sørge. Det er litt slik med tunge tider også, vi må innrømme at slik er det faktisk og så må vi forholde oss til det.

Det er godt å høre Gud si slike ord når man føler seg liten og sliten, men samtidig er det også litt sårt. Sårt fordi jeg må godta at jeg er både liten, sårbar og ikke i stand til å klare denne utfordringen selv. For jeg vil jo gjerne selv… Selv om vi vet at Guds kraft fullendes i vår svakhet, er det ikke godt å føle seg liten og svak. Hva som derimot er godt å vite er at Gud ikke ser på det som at jeg har feilet, men han ser at det er et av hans kjære barn som trenger ekstra omsorg, nærhet og hjelp. Han strekker armene ut og omfavner den lille så trygghet og varme får bre seg. Hans tilstedeværelse gir en fred og styrke som bare en trygg, trofast og god pappa kan utstråle. Gud er Far for det lille barnet sitt.

Gud er din pappa, han elsker deg og vil deg alltid ditt beste.

Han har sagt: «Ja, de er mitt folk, barn som aldri sviker.» Og han ble deres frelser. I all deres trengsel var det ingen trengsel. Engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medfølelse løste han dem ut. Alltid løftet han dem opp og bar dem i gamle dager. (Jes. 63:8-9)

av

Svar på ustilte spørsmål

Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud. (Jes. 45:2-3)

Det er flere ganger jeg har fått en aha-opplevelse og tanke. Plutselig er det bare noe jeg ser så klart, jeg forstår det på en ny måte og det har funnet ny dybde og bredere gjenklang i mitt indre. Men etter som jeg tenker på denne tingen, så er det noe som går opp for meg: Hvorfor? Hvorfor denne aha-opplevelsen, for jeg kan jo ikke bruke den til noe akkurat nå… den passer ikke inn i hva jeg opplever, den passer ikke inn i de sammenhenger jeg er i, den passer ikke inn… Hvorfor skulle lyspæra tennes så kraftig på akkurat denne tingen når jeg ikke kan bruke det?

Så går dagene og ukene og plutselig, oftest som lyn fra klar himmel, skjer noe som gjør at jeg virkelig får bruk for den aha’en jeg fikk bak der. Jeg møter noe jeg vanligvis ikke kunne taklet, men så har Gud allerede vært der og vist meg vei. Jeg har allerede fått den innsikt og forståelse jeg trengte for å ikke trå feil, jeg hadde allerede fått en sannhet åpenbart (som til og med hadde fått nok tid til å bli befestet i sinn og hjerte) som ryddet og viste vei gjennom vellinga. Gud hadde forberedet meg for noe jeg ikke visste om, men som han visste om. Gud visste jeg trengte hjelp til å håndtere dette bedre, og derfor forberedet han meg for hva jeg ikke visste. Han gav meg svar på ustilte spørsmål, slik at da dagen kom, visste jeg hva jeg måtte gjøre.

Flere opplever at det er tanker og sannheter som plutselig står så klart foran dem, men de forstår ikke hvorfor. Våre hvorfor er faktisk ikke så viktig, for de er mange ganger et utslag av vårt ønske om kontroll og oversikt. Viktigere enn hvorfor er, «takk Gud for at du viste meg dette, hjelp meg å huske det når jeg trenger det.» Vi må ikke finne på å kaste bort den aha og sannhet Gud har gitt oss bare fordi vi ikke forstår hvorfor, vi må ta imot i tillit og tro til at Gud vet hvorfor og at det vil være til nytte og gagn for oss en gang der framme.

For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. (Matt. 6:8)

av

Utfordring: Gjør deg selv en tjeneste – hvil!

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)

Ukens utfordring er tilbake (hvertfall for denne uka :)) og denne er vanskelig for de fleste av oss. HVIL!

Ikke prøv å hele tiden leve opp til andres formeninger og forventninger om hva du burde gjøre, hvil i hvem Gud sier du er. Vær deg selv og vær en god deg selv. Ikke la andre styre deg dit du egentlig ikke vil og som du også vet du egentlig ikke skal.

Ikke la hodet bli fullt av stress og ikke la hjertet bli mismodig over alle de ting du ikke kan gjøre noe med, hvil i tillit til at Gud har kontrollen, han er på din side og han vil legge ting tilrette.

Ikke la tankene være fulle av alt du skulle ha gjort og skal gjøre. Hvil i øyeblikket du er i og husk at «Dette er dagen som Herren har gjort». La gårsdagen være forbi og husk at morgendagen kan du ikke kontrollere, vær tilstede her og nå.

Ikke stev etter de store oppgaver og de store meninger, la det å få vandre med Gud i hverdagen være stort nok. Tenk å fantastisk å kunne gi en klem og oppmuntring i rette tid! Tenk å kunne lette en annens byrde gjennom en praktisk handling! Vær lydig, barmhjertig og omsorgsfull i hverdagen din, ikke strev etter de store høyder og festdager.

Ikke tyng deg selv ned med gamle feil og tabber, Gud elsker deg selv om. Du er ikke ubrukelig eller mindre verdt fordi om du tok en feilsving eller ramlet i søla. Guds nåde har reist deg opp igjen, du er renset, du er hellig og ren. Du er den høyeste Guds barn og han elsker deg. Hvil i kjærligheten, aksepten og gjenoprettelsen, ikke i fortidens skygger.

Så dagens- og ukens- utfordring er: HVIL

av

Hvorfor er du så engstelig?

Jeg tror at det er noen som trenger å lese disse ordene akkurat nå. Om akkurat nå er i dag eller en gang senere vet jeg ikke, og det har liten betydning. Jeg vet bare at Gud ønsker å trøste ett eller flere av sine barn, Gud ønsker å overbevise deg om at du er ikke alene, du er ikke fortapt, du er elsket.

Kanskje er dette litt gjenkjennelig: Tankene ikke bare svever forbi men de overtar hele fokuset. De beveger seg tilbake mellom frykt, tvil og usikkerhet. Hvorfor er så mye vanskelig, hvorfor føler jeg ikke fred, hvorfor finner jeg ikke løsninger? Gud, det kjennes ut som en tvangstrøye holder meg tilbake, det kjennes ut som om taket er av jern og holder meg på avstand fra deg. Er jeg ikke god nok, har keg gjort for mange feil, er ikke nåden stor nok? Har jeg virkelig tråkket over grensen for hva du kan tilgi og glemme denne gangen? Hva er galt med meg siden jeg ikke klarer å høre din stemme? Hvorfor så mange redsler på alle kanter, hvorfor så mange mørke og tunge stunder?

Min venn,
jeg forstår at du er oppi en tid i livet der alt kjennes umulig, tungt og vanskelig ut. Hjertet er kanskje fylt med frykt og motløshet, sinnet er fullt av tunge, mørke og vonde tanker, omgivelsene bringer lite håp om bedre tider. Det er virkelig høst og vinter på en gang.

Du står i en tid der du må velge å tro Guds ord som sant. Det er ikke gode følelser, positive mennesker og omgivelser som legges tilrette som viser deg hvem du er i Guds øyne, det er Guds ord som forteller deg dette. At ting er menneskelig sett bra og enkelt, er nødvendigvis ikke et tegn på Guds velvilje og gunst, like lite som tunge tider er et tegn på at Gud er misfornøyd. Livet er slik, det er gode dager og det er vonde dager.

Men mens verden er full av forandringer og omskiftninger, er Gud alltid den samme. Gud elsker deg med en evig kjærlighet, det kan aldri forandre seg. Gud er trofast, han vil aldri forlate eller svikte deg. Gud er med deg og leder deg alltid, han trekker seg ikke tilbake fordi det ble et feilskjær eller to. Gud er ikke sint på deg eller synes at nok er nok, han gleder seg over deg og ser med kjærlighet og velvilje på deg.

Gud er den beste pappa som finnes, hans kjærlighet til deg er uforanderlig. Gud er allmektig, han har kontrollen også i de ting du ikke har oversikt over. Om du ikke føler og merker at Gud er der hos deg, så tro hans ord. Tro at Gud er så god som Bibelen sier, tro at han er så trofast som Bibelen sier, tro at Gud er den han sier han er.

Hvis Gud elsker deg med hele sitt hjerte, hvis hans kjærlighet er evig, hvis hans barmhjertighet og nåde aldri tar slutt, hvis ingenting er umulig for Gud, hvis Gud kan vende vondt til godt, trenger du egentlig å være engstelig?

Du er trygg i hans armer, du er elsket,
Gud er der med deg og sier:
Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! (Jes. 41:10a)