kjærlighet

av

Elsker du meg mer enn disse?

For det hjertet er fullt av, det sier munnen.  (Matt.12:34b)

For noen uker siden var det et navn som kom opp i tankene mine. Jeg fant fort ut at det er lenge siden jeg har sett dette mennesket publisere noe på nett. Derfor satt jeg meg ned og begynte å kikke innom et par nettsteder hvor dette mennesket pleide å publisere sine skriverier. Etter litt kikking fant jeg ut at det var måneder siden sist noe var publisert og jeg tok turen til en side jeg visst opplyste om hjemmesiden. Det var her jeg fikk det, for meg, store sjokket. Fra å tidligere skrive i hovedsak om Gud, kristenliv og familie, var det nå nesten bare helsekost og teknologi. Jeg blar meg bakover og må over halvåret tilbake i tid før jeg finner et kort innlegg om Gud, deretter må jeg enda noen måneder bakover før det dukker opp et til… jeg kjenner tristheten kryper mer og mer inn etter som jeg kikker. Gud, hva har skjedd? Jeg tviler ikke på at dette mennesket fortsatt er frelst, men jeg ser at fokuset er totalt forandret.

Det hjertet er fullt av taler munnen, sa Jesus. Og sannheten er at vi kan få vite mye om et menneskes hjerte ved å høre på deres ord. Selvsagt sier det ikke alt, for livet som leves er også viktig å se på. Men våre ord avslører fort hvor vårt fokus er, og som i det tilfelle jeg nevnte. Når det er gått fra 90% om Gud og kristenliv til 90 % om helsekost og teknologi, da er fokuset flyttet.

Jeg vet ikke hva som har skjedd, og det er ikke min sak heller siden jeg ikke er i kontakt med dette mennesket mer, men Gud brukte situasjonen til å minne meg om noe. Hva og hvem er viktigst for meg/oss? Og hvis Jesus hadde spurt meg/oss: Elsker du meg mer enn disse?, hva ville mitt/vårt ærlige svar vært?

Det er ofte ikke de «onde» tingene som kommer mellom kristne og Gud, men de «gode» som familie, jobb og aktiviteter og interesser. Tingene i seg selv er det ikke noe galt med, men hva som ofte blir problemet er at de får vårt hovedfokus. Det er utfordringer og problemer, gleder og seiere i disse ting som fanger oppmerksomhet og som vi tar med inn i lønnkammeret og deler med Gud, og det er bra. Men vi glemmer å også for en tid stenge det hele ute og bruke tid alene med Jesus. Tid som sier at «nå er det bare deg og meg Jesus, nå er det oss, nå er jeg bare din».

Gud vet vi trenger tid til jobb, familie og aktiviteter, men han vil at vi i vårt hjerte skal elske ham mer enn mennesker og ting. Gud skal ha førsteplassen i våre hjerter, han skal være den vi elsker mest og da trenger vi også å sette av tid til «nå er det bare meg og deg Gud».

Hva ville ditt svar vært hvis Jesus kom og spurte deg: Elsker du meg mer enn disse?

av

å gråte for andre

De som sår med tårer, skal høste med jubel.
Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn,
med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd.
(Salme 126:5-6)

Har du noen gang opplevd at du hører ett annet menneskes historie og tårene bare triller mens du sukker til Gud om at han må gripe inn? Eller har du opplevd at du ser nyhetene og tårene bare triller fordi du berøres av den sorg og nød du ser? Eller at du kikker rundt deg og du forferdes over all den synd du ser rundt deg på en slik måte at du tårevåt roper ut til Gud om å gripe inn? Det er ikke noe rart med det i det hele tatt.

Dine tårer er dyrebare for Herren, og vit at Han forstår den bønn de bærer med seg. Dine tårer er ett dypt uttrykk for noe du kjenner i hjertet, samtidig som det er Den Hellige Ånd som virker i deg og gjennom deg. Du bærer fram bønner som ord ikke kan romme, men som tårene uttrykker.

Tårer felt i felles sorg og nød med andre er utrolig dyrebare for Herren. Ikke bare er de ett utrykk for din medlidenhet, medfølelse og kjærlighet overfor ett annet menneskes sorg og nød, de er også bønnens såkorn som såes ut. Dine tårer er bønner som vil bli besvart.

Selvmedlidenhetens tårer over egne vanskeligheter kan være med å lette ett press i vår psyke og kropp, men bønnens tårer bringer oss inn i det aller helligste hvor vårt og Herrens hjerte for de rundt oss smelter sammen, vi er på hellig grunn og bærer fram dyprfølte forbønner for andre mennesker- og det ofte  uten å ha uttalt ett eneste ord. Våre bønne-tårer samles opp av Herren og de vil få sine svar i den rette tid.

Herre, gi oss bønne-tårer for de mennesker vi har rundt oss.

av

lydighet utfra kjærlighet

Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. (Joh. 14:23-24)

Vi har endel faste rutiner i løpet av dagen, og en av dem er at jeg alltid spør guttene hva de vil ha på skolematen den enkelte dag og hva de vil ha til frokost og de får det de sier (så lenge det er innenfor sunnhetens og rimelighetens grenser).

Det høres ut som en liten og ubetydelig ting. Men tenk deg hvis jeg spurte dem om hva de ville ha og så gikk hen og laget noe helt annet, og at jeg gjorde det oftere enn jeg laget hva de spurte etter. Hvordan tror du de ville opplevd det? Ville de følt seg sett, hørt og ivaretatt? Ville de tenkt at «mamma er glad i meg» eller ville de trodd jeg ikke brydde meg? Jeg lager hva de sier som ett lite tegn på min kjærlighet for dem, det er en av mine praktiske måter å vise at de er viktige og betydningsfulle for meg.

Gud ønsker vi skal lyde hans ord fordi vi elsker ham og ikke fordi vi er redd for straff eller fordi vi blir vettskremt med tanken på å havne i helvete. Lydighet fordi vi elsker Gud og vil være ham tilbehag.

Hva driver deg til å være lydig mot Herrens ord og tiltale? Kjærlighet eller frykt?

av

Nådefull og barmhjertig

Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Kristus Jesus skulle vise hele sin tålmodighet på meg som den første, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. (1.Tim.1:16)

Det er knuffinger og skurring i lufta, selv etter ett tiår har karene vanskelig for å finne en god tone seg i mellom. Det er egentlig forunderlig, fordi de har støttet og hjulpet hverandre gjennom harde tider, de har hjulpet hverandre i tjeneste og hverdag. Likevel er det alltid noe som skurrer mellom dem. Kanskje er det aldersforskjellen som gjør det. De er vokst opp med en generasjon mellom seg og deres livserfaringer og samfunnstanker er ulike. Kanskje er det fordi en var på kjøret, mens den andre gav fra seg status og prestisje og bodde frivillig blant hjemløse.

Kanskje er det fordi de er hverandres slipesteiner? Tenk om Gud satte dem sammen fordi de ville pushe hverandre til å gå videre med Gud, fordi de ville trenge masse nåde og barmhjertighet for å kunne tåle hverandre, respektere og elske hverandre som ekte søsken. Uansett hvorfor, rådet jeg igjen gav var: Vær respektfull og vis barmhjertighet, akkurat slik vår dyrebare Herre Jesus er.

Når vi er tilgitt så mye, hvordan kan vi annet enn å tilgi andre?

Herre Jesus, hjelp oss å være like nådefull og barmhjertig mot hverandre som du er mot oss.

av

Berør hjertene, ikke nesetippen

Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus. (Ef.4:32)

Møter vi mennesker med nåde i stede for pekefinger,
vil vi kunne berøre hjertene deres og ikke bare nesetippene.

La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. (Heb.10:24)