Institusjonalisert omsorg

Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13:35)

Vi er heldige i Norge. Vi har et velferdssystem som mangler sitt like i verdenssammenheng. Vi er rike på mange måter. Det er selvsagt mange tilfeller som viser at det hele fungerer ikke så godt som det burde, men i det store og hele- i Norge er vi mer sikret hjelp enn i de fleste andre land i verden.

Og dette er blitt noe som har gjort at mange kristne har trukket seg tilbake fra å hjelpe andre. Barmhjertigheten og den praktiske omsorgen er ikke så rikt tilstede blant oss som den burde være. «Ja men alle kan få hjelp på NAV» er uttalt flere ganger fra mange hold, også blant kristne. Men er dèt at vi har et godt velferdssystem en gyldig grunn til den ansvarsfraskrivelse for andres ve og vel som vi ser i dag? Om vi har et godt velferdssystem, har vi ikke likevel ansvar for hverandre?

Den norske stat kan ikke hjelpe og ivareta alle, vi har alle et personlig ansvar for mennesker vi kjenner og omgås med. Hvis vi alle hadde hjulpet hverandre litt mer, hadde byrden på det offentlige blitt mindre og vi hadde alle blitt rikere. Kanskje ikke rikere i banken, men hvertfall rikere når det gjelder omsorg, medansvar, barmhjertighet, fellesskap og mye mer. Omsorg er i bunn og grunn ikke statens ansvar, det er menneskers ansvar- og troende, Jesu legeme, spesielt oppfordres til å utvise barmhjertighet og omsorg for de rundt seg. Ja ikke bare vise det, de skal leve det.

konsekvensstyrt eller ønsket overgivelse

For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, gudskjennskap framfor brennoffer. (Hos.6:6)

Det er fascinerende å se på barn når de utfordres på å gjøre oppgaver de ikke har lyst til. Plikter er tidvis en stor uting spør du dem og det er ikke kjekt å gjøre ukjekke ting. Men går  vi dem litt etter i sømmene vil vi se at det er i hovedsak to faktorer som påvirker dem, de gjør hva de skal basert på

konsekvensstyring,
Enten fordi de ønsker ikke ta straffen, konsekvensen av å ikke gjøre hva de blir fortalt, eller fordi de ønsker belønningen de vil få for å gjøre hva de blir fortalt.
Det er handling utav ønske/ikke ønske om en spesifikk konsekvens- Altså straff/belønningsstyrt handling og ikke mer enn det.

eller utav kjærlighet
Det krever mye å handle på denne måten fordi det innebærer at vi vet at vi er en del av noe større enn oss selv (som familie) og at vi har en forståelse for at vår deltakelse har betydning for andre. Vi handler da utav hensyn og omsorg overfor de andre medlemmer, vi ønsker at de skal ha det godt/best mulig og derfor gjør vi hva vi skal. (En liten presisering, å handle utfra kjærlighet betyr ikke at vi alltid føler for det, men vi gjør det likevel fordi vi ønsker den andres beste.)

Konsekvensstyrt handling og lydighet er knyttet til hva det enten koster meg eller kan gi meg, mens kjærlighetsbasert handling og lydighet er knyttet til hva som er bra for- og til- andres beste

Når det gjelder Gud, ønsker han at vår lydighet skal komme fra et overgitt hjerte, ikke fordi vi frykter konsekvensene eller ønsker oss belønning, men fordi vi elsker Gud. Og slik vil han vi skal være overfor andre også, ikke bare tenke på hva som gagner oss, men mer på ha som er til de andres beste.

Hva type lydighet er du mest i?

Kjærlighet

Hva er kjærlighet? Og da mener jeg ikke den sukkersøte kjærligheten som mange filmer og serier viser, den som er mer øyeblikkets forelskelse og begjær. Jeg mener heller ikke den kjærligheten som enkelte framhever som riktig og god når de sier oss «sannheten» fordi de «elsker» oss, men som gjør at vi føler oss oversett, mistenkeliggjort og ubetydeliggjort. Hva er ekte kjærlighet?

Bibelen sier at Gud elsker oss med en evig, god og brennende kjærlighet. Den  sier også at vi skal elske hverandre slik Jesus elsket sine. Det er kjærligheten som skal binde oss sammen og holde oss sammen, kjærligheten skal hjelpe oss å være gode mot andre samtidig som vi bevarer hjertet rent, overgitt og i tilbedelse overfor Herren.

Bibelen har et eget kapittel kalt kjærlighetens kapittel, men siden vi har lest og hørt det så ofte, så er det lett å bare skyndte seg igjennom det i stede for å bruke tid å grunne på hva det virkelig står. Vi skal avslutte med disse kjente versene fra 1.Kor.13:, men i en annen drakt enn de fleste kjenner. Message er en Bibeloversettelse som oversetter versenes innhold til et moderne språk, den er ikke ord-oversettelse i den grad vi er vant med i de norske oversettelsene, men den kan være med på å utdype ordenes innhold og betydning og få oss til å tenke nytt og videre om hva vi allerede vet. (min oversettelse av den engelske originalen)

Kjærligheten gir aldri opp.
Kjærligheten bryr seg mer om andre enn seg selv.
Kjærlighet ønsker ikke hva den ikke har.
Kjærligheten er ikke oppblåst,
Har ikke et svulmet hode (er ikke overlegen),
den tvinger seg ikke på andre,
Kjærligheten er ikke alltid «meg først»
den flyr ikke av skaftet,
Kjærligheten holder ikke telling over andres synder,
og gleder seg ikke når andre kryper/sliter,
Kjærligheten finner glede i at sannheten blomstrer,
Holder ut med alt slags,
Stoler på Gud alltid,
Ser alltid etter det beste,
Ser seg ikke tilbake,
Men holder ut til enden.

Noen trenger deg

Herren Guds ånd er over meg, for Herren har salvet meg. Han har sendt meg for å forkynne et godt budskap for hjelpeløse, for å forbinde dem som har et knust hjerte, rope ut frihet for dem som er i fangenskap, og frigjøring for dem som er bundet, (Jes. 61:1)

Han stod og kikket på de andre foreldrene, alle var mødre. Det var alltid kjekt å se den lille jenta hans glede seg med kollbøtter og annet på turnen, men det var også de stundene han følte seg mest utenfor. Han var liksom ikke en del av foreldregruppen, selv om han var der like ofte som mødrene… han trekker pusten dypt og kjemper mot mismotet, han må klare det denne gangen også.

Kjenner du noen som trenger en utstrakt hånd i dag? Eller kanskje en klem? Et oppmuntrende ord? Det er mange mennesker som føler seg utenfor fellesskapet i flere situasjoner fordi de er annerledes og lever med andre omstendigheter enn flertallet.

Vil du være den som strekker ut ei hånd til dem? Den som er villig til å bruke tid på å forstå deres utfordringer og tanker? Vil du være den som gjør dagen/situasjonen god gjennom at du viste omsorg og interesse? Vil du vare den som ser de som er litt utenfor og litt alene og gjøre noe for dem? Vil du være «Gud med hud og hår» for dem gjennom å vise Kristi sinnelag og kjærlighet mot dem?

Men Jesus hørte det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» (Matt. 9:12-13)

å tie i kjærlighet

Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder. (1.Pet.4:8)

Vi skal elske hverandre inderlig sier dagens vers. De vi elsker vil vi både beskytte og løfte fram på en god måte. Hvis vi hører andre sladre om noen vi er glade i, liker vi det ikke- og slik skal vi føle det i forhold til alle mennesker og all sladder og baksnakkelse. Vi skal ikke gi rom for denne type snakk og oppførsel i våre liv.

Og helt ærlig, vi vil ikke klare dette alene. Fordi: Det ligger i den menneskelige natur å fremheve seg selv og egen fortreffelighet/rettferdighet (som er ikke-eksisterende ift Gud) på bekostning av andre. Men sann kjærlighet vil ikke tråkke andre ned for å fremheve seg selv, sann kjærlighet vil ikke rette søkelyset mot andres fall for å skjule egne mangler, sann kjærlighet vil ikke spre giftige ord som bringer sorg, frustrasjon, tap og død.

Gud vil at hans hjerte og natur skal være i oss og at det er dette vi lever og viser verden rundt oss. Vi skal elske hverandre, og det betyr at vi verner om hverandre, vi rettleder og formaner hverandre privat (og ikke offentlig), vi løfter andre opp, vi oppmuntrer og heier andre fram, vi lar de gode ting om andre bli kjent og vi holder munn om de mindre gode.

Kjærligheten skjuler en mengde synder…. er det virkelig slik vi lever?