lydighet

av

En lydighet til etterfølgelse

Hvilken person involvert i Jesu unnfangelse og fødsel tenker du på når jeg sier at vi finner en lydighet til etterfølgelse? Kanskje tenker du som meg raskest på Maria, Jesu mor? Men det er et annet menneske som har fasinert meg denne adventstiden med sin stille tillit og lydighet, nemlig Josef.

Josef var utvalgt av Gud til å være Jesu adoptivfar, og med det må vi anta at han, som Maria, hadde en spesiell ydmykhet og gudsfrykt med seg. Gud hadde på forhånd utvalgt ham til å være den som skulle beskytte, elske og oppdra Jesus i gudsfrykt og loven. Josef var ikke bare viktig fordi han stammet fra Davids ætt, men også for den han var i sitt indre.

Tidligere har vi vært inne på at det var ikke en enkel situasjon Josef havnet i da han fant ut at hans trolovede var gravid, men som den gudfryktige mann han var så handlet han ikke uten å tenke nøye gjennom ting. Han forholdt seg til Guds lov, men samtidig så ville han handle barmhjertig mot Maria.

Den første natta Josef fikk englebesøk i drømme så får han høre «Josef, Davids sønn» (Matt.1.20). Vi vet ikke hvorfor engelen begynner med disse ordene. Kanskje er det for å forberede Josef på hva som kommer etterpå? For å dra fram i hans minne at Messias skal være av Davids hus og ætt? Vi vet ikke, fordi det ikke står, men det må uansett ha vært viktig siden det blir sagt. Det neste engelen sier er at Josef trenger ikke å være redd for å ta Maria hjem til seg som hans kone, fordi barnet er av Den Hellige Ånd (v 20). Dette gir oss en anelse om at det er ting som Josef har fryktet for. Det er nok en blanding av ting, den ene er at han var gudfryktig og ville være trofast mot Guds ord. Den andre er muligens knyttet til alle de rykter som ville komme om han, Maria og deres familie. Var dette noe han kunne stå i? Men jeg tror også det er en tredje, knyttet til hva engelen så sier; at Maria skal føde en sønn og Josef skal gi han navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Og at dette skjer for å oppfylle profetien i Jesaja om jomfruen som skal bli med barn og føde et barn som skal kalles Immanuel, Gud med oss (v21-23). Hadde jeg hørt de ordene, og forstått at engelen sier jeg skal være far for Guds Sønn og verdens frelser, hadde jeg blitt vettskremt og fristet til å trekke meg langt unna. Hvor sannsynlig er det at også dette var en av de ting Josef ikke skulle frykte for? Stor, spør du meg.

Når Josef våkner så gjør han akkurat hva engelen påla og tar Maria hjem til seg som sin kone (v 24). Han tar ikke tid til å kjenne på egne følelser, se på egen framtidsutsikter eller skrive for-imot liste, han handler umiddelbart på det Guds ord han har fått. Han er lydig umiddelbart, fordi han vet det kommer fra Gud. Kanskje tenker han på hva dette vil innebære av vanskeligheter, skam og annet, men det får ikke kontrollere hans handlinger. Han ikke bare hører Guds Ord, han gjør etter det, uten tanke for hva det kan koste ham personlig og følelsesmessig, både privat og offentlig.

Josef tar på seg det kall som er over hans liv og han blir den beskytter, omsorgsperson og styrke som både Maria og Jesus trenger. Han er en gudfryktig mann, og vi ville brukt ordtaket «han er hel ved» om ham. Hans villighet til å adlyde Gud ser vi igjen litt senere når han på ny får besøk av en engel i drømme. Denne gang får han beskjed om å stå opp å ta barnet og moren å flykte, og Josef handler umiddelbart på ordet han får (2.13-14). Når faren for barnets liv er over, blir han igjen fortalt av en engel i drømme at han kan returnere med familien og når de kommer til Israels land og han får høre hvem som styrer hvor, blir han varslet igjen. Hver gang handler Josef i lydighet på Guds Ord.

Tror du det var enkle valg? Tror du ikke Josef også hadde de indre kamper som vi har når det gjelder å adlyde Guds Ord? Han var ikke overmenneske, han var en vanlig mann som vi er vanlige mennesker med tanker, følelser, uroligheter og usikkerheter. Men han var en gudfryktig mann, og gudsfrykten viste seg i handling gjennom å alltid handle på hva han visste var Guds Ord uten hensyn til eget ve og vel, eget rykte og eget behag. Han valgte å følge Gud hvor Gud ledet ham.

Vi tenker raskt at det var Jesus som måtte følge etter Josef, men egentlig er det Josef som følger etter Jesus. Det lille barnet Josef elsker, beskytter og oppdrar, er Guds Sønn, men det er samtidig Gud som sender Josef til forskjellige steder. Vi kan finne det vanskelig å adlyde det klare Guds Ord mange ganger, fordi vi setter oss selv over lydigheten mot Guds Ord, nettopp i disse ting er Josef et vakkert eksempel til etterfølgelse. Han holdt ikke sitt eget liv så kjært at det hindret ham fra å adlyde Gud. Versene under er en profeti om Jesus, men jeg føler første og siste del også gir et lite bilde av Josef og hans lydighet. Hvordan er det med oss?

Du har ikke glede i offer og gaver – du har åpnet mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»

Salme 40,7-9
av

Gud selv må gjøre verket

Jeg har delt mange ganger om min lengsel til å vokse i helliggjørelse, å bli mer lik Jesus. Dette henger sammen med at det er vårt virkelige kall: Å la Gud forme oss til å bli et hellig folk som Han kan vise sin makt og herlighet gjennom, og med det bli bragt ære. Frelsen har aldri dreid seg om hva jeg skal få av Gud, men om hva Han vil forme meg til å bli og hva Han kan gjøre gjennom meg for å bringe ære til seg selv.

Men jeg kan ikke, uansett hvor mye krefter jeg legger i det, kan jeg ikke gjøre meg selv en dråpe mer hellig. Helliggjørelse er og blir fullt og helt noe som ligger på  Gud. Ikke bare må Han skape i meg en lengsel etter det (og denne lengsel blir dypere jo mer vi lærer Gud å kjenne), men det er også Han som må virke helliggjørelse i mitt liv. Jeg kan ikke gjøre meg selv mer hellig, det er Gud som må gjøre verket, og dette er et verk Han vil fortsette med til den dag jeg enten dør eller blir hentet hjem.

Når jeg sier at jeg ikke kan gjøre noe selv for å bli mer hellig betyr ikke det at jeg kan sette meg i sofaen, fortsette med å gjøre mitt og vente på at Gud på mirakuløst vis forandrer meg, nei, jeg må gjøre noe selv. Jeg må åpne min Bibel og jeg må ta til meg Guds Ord, og det under bønn. Jeg må søke Gud om å åpnebare ordet for meg og at Han skal bli åpenbart i større grad for meg. Jeg må tro hva jeg leser og jeg må velge å leve etter det. Og jeg må be. Ikke fordi jeg skal prestere noe eller gjøre meg fortjent til noe fra Gud, for det vil jeg aldri klare, men fordi jeg har ett hjerte som lengter etter å kjenne ham bedre, etter å vokse i både kunnskap og kjennskap til ham og å se ham løftet opp og æret både i mitt liv og gjennom mitt liv.

Jeg har tenkt på noen vers fra Esekiel kap 36 de siste dagene, hvor mange ganger det står hva Gud vil gjøre i de versene. Jeg tar med endel (v22-30), men ikke alle her, men merk deg hvor mange ganger Gud sier at det er han som vil gjøre det, og merk deg også hvilke ting han sier det i forhold til. Han vil helliggjøre oss, han vil gjøre sitt navn kjent, han vil rense oss, han vil… og har Gud sagt at han vil gjøre noe, så blir det slik.

Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg griper ikke inn for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant folkeslagene dere kom til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. Jeg befrir dere fra all urenhet. Så kaller jeg kornet fram og gjør grøden stor; jeg gir dere ikke sult. Jeg gir trærne mye frukt og marken stor avling, så dere ikke mer møter forakt blant folkeslagene fordi dere sulter.

av

Tillit og lydighet går hånd i hånd

Stol på Herren av hele ditt hjerte,  støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordsp. 3:5)

Gud holder hele tiden på å forberede sine helter slik at de er klare når anledningen kommer. Uansett hva som skjer i våre liv, er Gud i arbeid. Han gir ikke opp selv om vi tar en omvei, han lar oss heller ikke gå dukken fordi vi tok en avstikker. Nei, han fortsetter sitt utrettelige arbeid i vårt indre, og han vil fullføre det verk han startet (Fil.1:6). Gud vet at en dag der framme vil det åpne seg opp muligheter vi i dag ikke vet om, og da har Gud mennesker klare som han kan sette rett inn. Mennesker som kan gjøre store ting for Herren og mennesker i den posisjon de plutselig fikk.. De rundt vil i mange tilfeller stå som spørsmålstegn og lure på hvor dette mennesket kom fra? Hvordan kan dette mennesket vite så mye, passe så godt og så har vi ikke enset han/henne tidligere? For å ta oss til det punktet der vi er klare for nye utfordringer, bruker Gud alle de små delene av våre liv til å virke fram hans plan, og underveis vil en større tillit og overgivelse vokse fram i våre liv.

Gud vet at alt vi møter kan brukes til å styrke vår tro og tillit til ham, men det er avhengig av hvordan vi responderer på Guds ord og Guds tiltale. Når vi møter ting vi ikke forstår, kan Gud gi oss et ord om hva vi skal gjøre. Hvis vi er lydige og handler på dette, vil vi se at Gud virker en løsning, og dermed vil også vår tro styrkes. Altså, det er sammenheng mellom vår tro, vår tillit til Gud og vår lydighet. Det fungerer faktisk slik at jo mer vi adlyder Guds ord, jo mer vil vi stole på Herren, og jo mer vi stoler på Herren, jo mer vil vi vandre i lydighet.

Stol på Herren til alle tider, for han, Herren, er en evig klippe.  (Jes. 26:4)

Gud vil vi skal stole på ham i alle situasjoner. Tillit er å la egne smålige forsøk fare, tillit er å lyde Guds ord, tillit er visshet om at Gud vil gripe inn, tillit er overgivelse til Guds vei og vilje, tillit er handling selv når vi ikke forstår hvorfor. Gud vil vi skal stole på ham med alt vi er i alle ting og under alle omstendigheter. Gud er trofast og han holder sine ord, tror vi det? Trorvi at Gud har en mening og plan med alt vi opplever, og at det vil vendes til noe godt og brukes for å bringe Gud ære og til å dra mennesker nærmere Gud?

av

Å velge det gode

Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.» (Luk. 8:21)

Jeg har glemt hvordan vi kom inn på det, men i bilen på vei hjem etter en time på fotballbanen så snakket vi plutselig om det med kortvarig og langvarig glede. At våre valg bestemmer om vi kjenner en rask, men kortvarig glede eller om vi på et senere tidspunkt vil kjenne en dypere og mer ekte glede.

Vi snakket om at mange mennesker velger det som vil få dem til å føle godt her og nå, men at det er en glede som forsvinner fort. Som at en gal ting kan være kjekk i det øyeblikket den utføres og den første tiden etterpå, men senere vil den gode følelsen bli borte og vi må gjøre noe mer for å kjenne på den gleden. Eller vi kan velge å ikke gjøre det gale og heller handle riktig. Det kan koste mye mer der og da, men det vil gi oss en dypere glede i ettertid.

Det koster mer å gjøre de riktige tingene enn å bare gjøre hva vi føler for.

Så snakket vi om at det er viktig å ta valg som samstemmer med hva Gud har sagt enn etter hva vi har lyst til. Hvis vi velger Guds vei, vil det gjøre at vi får en evighet sammen med Gud- og det er ganske bra det! Men hvis vi velger bort Guds sannhet og vilje, så kan vi oppleve å kjenne glede nå, men vi mister gleden ved å tilbringe evigheten sammen med Gud.

En helt enkel samtale om viktige ting i vår vandring som troende. Vil vi følge Gud og være lydige mot hans ord eller vil vi velge den enkleste veien ut? Det er et valg vi alle står på ganske ofte faktisk. Det kan fort bli slik at vi kun vurderer det utfra et her og nå perspektiv, men alle våre avgjørelser har et evighetsperspektiv over seg som vi ikke skal glemme. Både store og små bestemmelser er viktige da de enten drar oss nærmere Gud eller de trekker oss bort fra Gud.

9-åringen min sa at han ville heller ha en evighet med Gud enn uten Gud. Det er ikke fordi han er skremt av helvete, for det snakker vi ikke om (vi snakker om himmel med Gud og evighet uten Gud). Det er fordi han liker Gud og alt det gode Gud er og har for oss. Det er kjærlighet som motiverte han til å svare som han gjorde, ikke frykt.

(Jesus sa:) Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. (Joh. 15:14)

av

Adlyd Gud

Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.» (1. Sam. 15:22-23)

Egentlig trenger ikke dagens innlegg mer enn overskriften, det er den du skal huske og følge.

Det er noen Gud har talt til om at de skal gjøre en eller annen ting, men de har utsatt det. Unnskyldningene er mange: Jeg skal be over det, jeg skal studere det nærmere, det må bare roe seg på jobb, jeg føler ikke for det, jeg… unnskyldninger for å ikke adlyde hva Gud har sagt du skal gjøre.

Jeg vet ikke hva det er, det kan være:
– å tilgi noen?
– å avslutte et ugudelig forhold?
– å slutte med en synd?
– å hjelpe noen?

Men du vet det, og Gud har ved sin Ånd gitt deg samme beskjed flere ganger. Det hadde heller ikke forundret meg om det var det første som kom opp i tankene dine da du leste overskriften.

Vil du leve nær Gud har du ikke annet valg enn å adlyde. Hvis du virkelig vil ha Jesus som herre i ditt liv har du heller ikke annet valg enn å adlyde. Hvis du frykter Gud mer enn mennesker, adlyd.

Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Har Gud sagt du skal gjøre noe/slutte med noe, så adlyd. Han vil gi deg hjelp til å klare det, men du må bestemme deg og begynne å gå i riktig retning. Skulle du feile og falle, reis deg opp igjen og fortsett. Skulle du trenge noe du ikke har, Gud vil sørge for det. Adlyd i dag, ikke utsett det.

For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, flokken i hans hånd. Ville dere bare høre hans røst i dag! (Sal. 95:7)